Refs for dårlig gjennomføring

Kvalitetsreformen skulle styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennomføre studiene.

En undersøkelse som Riksrevisjonen har gjort viser at dette ikke har skjedd, og at svak gjennomføring og frafall fortsatt er et stort problem.

«Den svake gjennomføringen er etter Riksrevisjonens vurdering uheldig. Det er et betydelig ressurstap for både samfunnet, utdanninginstitusjonene og den enkelte student», heter det i rapporten.

Studerer for lite

I gjennomsnitt oppnådde hver student 1,5 poeng mer i 2013 enn de gjorde da Kvalitetsreformen ble innført i 2013. I perioden 2011-2013 var gjennomsnittet 45,5 poeng per student, mens en heltidsstudent er forventet å oppnå 60 studiepoeng per år. Dette betyr at studentene i snitt blir forsinket nesten ett semester for hvert andre studieår.

Samtidig er frafallet høyt. I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant 18 OECD-land er 68 prosent. Bare Sverige, USA og Ungarn har større frafall enn Norge.

— Forventningene til reformen er ikke innfridd; det er fortsatt en viktig oppgave for både Kunnskapsdepartementet og lærestedene å oppnå bedre studiegjennomføring og mindre frafall, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

(Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Riksrevisjonen)

Må sette inn nye tiltak

Han mener at Kunnskapsdepartementet må følge opp at lærestedene iverksetter egnede tiltak og oppnår forbedringer.

— De tiltakene som er satt inn, slik som sosiale tiltak for nye studenter og individuell oppfølging av studenter med lav progresjon, har til nå ikke hatt særlig effekt. Både institusjonene og myndighetene må vurdere flere og andre tiltak, som kan omfatte undervisningsformer, studieorganisering og den faglige kvaliteten ved studiestedet, sier Foss i en pressemelding.

Riksrevisjonen påpeker også at indviduelle utdanningsplaner ikke har ført til bedre gjennomføring. I stedet sier Riksrevisjonen at det virker som disse planene i større grad blir en tilpasning til den enkeltes studiesituasjon et effektivt virkemiddel for å få til bedre gjennomføring.

— Dramatisk dom

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, mener at riksrevisoren feller en dramatisk dom over Kvalitetsreformen.

— Vi er enige med riksrevisoren og mener at landets rektorer nå må skjerpe seg og prioritere utdanningskvalitet. Det har vært altfor stort fokus på å bygge opp forskningsmiljøer, på bekostning av god utdanning, sier han.

Studiebarometeret til NOKUT viser at oppfølging og veiledning er det studentene er minst fornøyde med i studiet. NSO krever en mentorordning for alle norske studenter.

— Vi ønsker en mentorordning for alle studenter, der hver student får en tildelt fagansatt som sikrer oppfølging fra studiestart. Et definert forhold der studentene vet hvem som er deres mentor som de kan få faglige tilbakemeldinger fra, sier Langset.

— Vi er helt sikre på at det ville bedret gjennomføringen, sier han.

Flere undersøkelser

Han spør også hvor mange undersøkelser som egentlig trengs for at budskapet om hva som skal til for å få til bedre gjennomføring går inn.

— Studiebarometeret, Tilstandsrapporten og SSBs frafallsundersøkelse, og nå også Riksrevisjonens undersøkelse, tegner alle det samme bildet, sier han.

NSO har også lenge etterlyst økning i studiestøtten:

— Studentene i dag er avhengige av å jobbe mye siden av studiene, og dette påvirker studiegjennomføringen. Regjeringen må gjøre det mulig å bruke mer tid på studiene og prioritere økt studiefinansiering i neste års budsjett, sier NSO-lederen.

Seks er undersøkt

Riksrevisjonen har gått spesielt nøye gjennom seks utdanningsinstitusjoner.

Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Nordland (UiN), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Institusjonene som er valgt ut har forskjellige gjennomføringsresultater. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskulen i Sogn og Fjordane har forholdsvis gode resultater, mens resultatene er svakere ved Høgskolen i Gjøvik, Universitetet i Nordland og de to matematisk-naturvitenskapelige fakultetene. Det er gjort analyser av en lang rekke dokumenter og gjennomført intervjuer ved institusjonene.

Undersøkelsen viser også at gjennomføringsresultatene ved institusjonene kan variere selv om inntakskvaliteten på studentene, andelen deltidsstudenter og antallet studenter per faglig tilsatt er om lag på samme nivå.

«Dette indikerer at institusjonene selv kan bidra mye til å styrke studiegjennomføringen med egne tiltak og god virksomhetsstyring. Det er i den forbindelse verd å merke seg at de av de undersøkte institusjonene som har relativt gode gjennomføringsresultater, peker på obligatorisk undervisning og progresjonskrav som effektive tiltak. Også Kunnskapsdepartementet peker på at dette kan være gode tiltak for å styrke studiegjennomføringen.», heter det i rapporten.