Få forskerhodet over i undervisningen

Ofte fremstilles det som at forskning og undervisning krever to ulike tankesett, og at ulike personer er gode til det ene eller det andre. Ved Lunds universitet er erfaringen en annen, skriver Mari Sundli Tveit.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Kvalitet i høyere utdanning» var tema for kunnskapsministerens kontaktkonferanse for sektoren, som gikk av stabelen tirsdag.

Og meldingen er at oppmerksomheten nå skal videre fra struktur til kvalitet.

En Kvalitetsmelding er like om hjørnet, og jeg ser frem til gode diskusjoner om kvalitet i høyere utdanning, og til hvordan våre ambisjoner til dette skal få tilsvarende oppmerksomhet som kvalitet i forskning.

Høye ambisjoner til kvalitetskultur, internasjonalisering, forventninger til studentenes innsats og til deres deltakelse i det akademiske fellesskapet, til utvikling av studieprogrammene og til pedagogisk utviklingsarbeid stemmer svært godt overens med våre egne ambisjoner og planer for fremragende forskning og utdanning ved NMBU.

Et høydepunkt i dagens program i så måte, var innlegget fra førsteamanuensis Roy Andersson fra Lunds universitet.

Få forskerhodet over i undervisningen!

Mari Sundli Tveit

Han fortalte om hvordan de har jobbet med å utvikle utdanningene, synet på undervisning og læringsprosesser og kultur for kvalitet og kontinuerlig utvikling av undervisningen: Utrolig inspirerende, og midt i blinken for oss som er i ferd med å implementere vår læringsfilosofi og etablere vårt Læringssenter.

Måten Lunds universitet har gjort utdanning og pedagogisk utviklingsarbeid meritterende og attraktivt for underviserne er spennende og forbilledlig!

Sentrale punkt i deres tilnærming er:

  • Utdanning er ikke en privatsak. Undervisning underlegges peer review tilsvarende forskningskvaliteten.
  • Undervisningsaktiviteten dokumenteres.
  • Perspektivet flyttet fra undervisnings- til læringsperspektiv.
  • De har utviklet et Pedagogisk akademi og et meritteringssystem for pedagogisk kompetanse (Tittel, incentiv, lønn, ansettelse).
  • Best practice forutsettes delt.

Til slutt gjorde Roy Andersson et poeng ut av at vi må endre tankesett når det gjelder synet på forskning versus undervisning.

Ofte fremstilles det som at forskning og undervisning krever to ulike tankesett, og at det ofte er ulike personer som er gode til det ene eller det andre. I Lund er erfaringen derimot en annen: Når forskerhodet tas over i undervisningen blir det veldig bra!

Forskeren er innstilt på kontinuerlig utvikling og forbedring – underviseren må være det samme.

Da kan vi skape gode læringsprosesser og hele tiden utvikle den pedagogiske tilnærmingen, slik at studentene får den kunnskapen, kompetansen og de ferdighetene fremtidens arbeidsliv krever.

Det blir nok studiebesøk til Lund om ikke lenge.

(Innlegget er publisert på Rektors blogg, ved NMBU.no under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 2016).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS