Debatt Remvik, Store og Jamtvedt

Kutt i Helsebiblioteket – hva nå med kunnskapsbasert praksis?

Kuttene i Helsebiblioteket kan få store konsekvenser for forskning, høyere utdanning og kommunehelsetjenesten.

Helsebiblioteket er et viktig verktøy som støtter kunnskapsbasert praksis. Hvordan skal helsepersonell holde seg faglig oppdatert uten tilgang til kunnskapskildene? spør artikkelforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste tiden har det vært uro rundt hvilke konsekvenser budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI) vil ha for tjenestene fra Helsebiblioteket. For et par uker siden fikk vi bekreftet at databasene AMED, Embase, Cochrane Library og PsycInfo forsvinner ut av porteføljen. Det samme gjelder det sentrale tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Helsebiblioteket er et nasjonalt samarbeidsprosjekt: helseforetak og institusjoner innen høyere utdanning har betalt for tilgang til databaser og tidsskrifter gjennom Helsebiblioteket, og hele Norges befolkning av fått tilgang til kunnskapen. Ved å ta bort ressurser fra Helsebiblioteket forlater Norge et godt og kostnadseffektivt prinsipp: nasjonale forhandlinger er lønnsomme både kunnskapsmessig og økonomisk. Ordningen burde heller vært utvidet til andre fagområder fremfor å kuttes. Beslutningen om kutt i Helsebiblioteket vil medføre at Norge som nasjon mister tilgangen til helsefaglig kunnskap etter en pandemi som har vist oss hvor viktig denne tilgangen er.

Da Helsebiblioteket ble opprettet i 2006 var tilgang til best mulig kunnskap for helsepersonell et uttalt mål. Helsebiblioteket har også blitt en viktig kunnskapskilde for forskere, som får enkel tilgang til fulltekstartikler og systematiske oversikter. For OsloMet er Helsebiblioteket også en viktig faglig ressurs som våre helsefaglige utdanninger baserer mye av undervisningen på. Å utøve kunnskapsbasert praksis er et sentralt læringsmål for alle våre studenter, og ressursene i Helsebiblioteket danner basis for studentenes innhenting av forskningsbasert kunnskap.

Hvordan skal helsepersonell holde seg faglig oppdatert uten tilgang til kunnskapskildene?

Trine Remvik, Hege Undem Store og Gro Jamtvedt, OsloMet

Helsebiblioteket sikrer også at våre studenter får tilgang til kvalitetssikrede kunnskapskilder uansett hvor de jobber i helsetjenesten etter endt utdanning. Lik tilgang til kunnskap legger til rette for demokrati, brukermedvirkning og kvalitet i helsetjenesten. Vi er derfor svært bekymret for det varslede budsjettkuttet i Helsebiblioteket.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 skriver regjeringen at «vi er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de utfordringene vi står overfor». Helse er tatt inn som en ny tematisk prioritering i langtidsplanen, og kunnskapsbehov innenfor flere områder omtales. Vi noterer oss også at ordet «kunnskapsbasert» er nevnt over 50 ganger i Helse- og omsorgsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2023. Myndighetene har altså en sterk forventning om kunnskapsbasert fagutøvelse både i utdanningene og i helsevesenet. Da er det svært uheldig at det samtidig skjer store kutt i den sentrale kunnskapskilden Helsebiblioteket.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Forskningsbasert og kvalitetssikret kunnskap er dessverre ikke gratis. Helsebiblioteket har gjennom nasjonale avtaler sikret lønnsomme abonnementsavtaler på databaser, oppslagsverk og tidsskrifter, og hver enkelt institusjon betaler betydelig mindre enn ved institusjonsabonnementer. Dette har vi sett når sentrale tidsskrifter de siste årene har forsvunnet ut av Helsebiblioteket, og vi har måttet forhandle fram og betale for egne abonnementer direkte hos leverandørene. Universitetsbiblioteket ved OsloMet vil trolig ikke ha budsjett til å beholde abonnement på alle kunnskapskildene som forsvinner fra Helsebiblioteket.

Men vi er ikke bare bekymret på egne vegne. Helsebiblioteket er også svært viktig for norske kommuner, og for en primærhelsetjeneste som er ekstra avhengig av Helsebiblioteket. Mange av våre studenter skal jobbe i primærhelsetjenesten. Helsebiblioteket er et viktig verktøy som støtter kunnskapsbasert praksis. Hvordan skal helsepersonell holde seg faglig oppdatert uten tilgang til kunnskapskildene? Vi oppfordrer regjeringen og FHI om å gå sammen for å sikre dette viktige tilbudet.

Powered by Labrador CMS