Ønsker en felles løsning for kunstarbeid

På instituttene produktdesign og estetiske fag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er halvparten eller mer ansatt på kunstfaglig bakgrunn. De samme instituttene ligger blant de dårligste når høgskolen måler publiseringspoeng for tellende forskning.

Instituttleder på produktdesign, Gunnar H. Gundersen, og professor Kristin Bergaust mener forklaringen er enkel. Kunstnerisk utviklingsarbeid er ikke tellende når publikasjonspoeng skal summeres.

De vil ha en felles ordning for hele høgskolen på området og de utfordrer høgskolens forskningsledelse til å finne fram til en god felles løsning.

Viktig for sentral forskningsledelse

Kristin Bergaust (bildet under) er professor på Institutt for estiske fag og anerkjent norsk kunstner. Sammen med Gundersen arrangerte hun et seminar om kunstnerisk utviklingsarbeid på HiOA 22. januar.

— Etter min mening må disse utfordringene ikke løses lokalt på det enkelte institutt. Det bør være en viktig sak for den sentrale forskningsledelsen på høgskolen, sier Bergaust.

Bergaust er veldig glad for at prodekan for forskning på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) var tilstede på seminaret om kunstnerisk utviklingsarbeid, og hun noterte seg også at den konstituerte forskningsdirektøren på HiOA også var påmeldt, selv om hun ikke hadde mulighet til å møte.

— En påmelding signaliserer en viktig interesse, poengterer Bergaust.

Bergaust peker også på at HiOA har en betydelig kunstsamling og en kompetent administrering av denne. 

— Det er interesse og faglig forståelse for kunst her. Jeg er sikker på at vi skal komme fram til gode løsninger, mener Bergaust.

Se på interne løsninger

Gundersen mener også det er viktig i en eller annen form må sørges for at kunstnerisk utviklingsarbeid får samme formelle verdi som annet forskningsarbeid.

— Om det ikke er mulig innenfor det nasjonale tellekantsystemet så må det jo kunne la seg gjøre på en annen måte, sier Gundersen.

Han legger til at før problemet tellende FoU er løst nasjonalt kan man innføre en intern ordning på HiOA. 

— Fagmiljøet i kunst og design er ikke styrt av tellekanter, men av anerkjennelse av fagfeller i systematiske vurderinger. NOKUT (Norsk organisasjon for kvalitet i utdanning. red.anm) legger også primært vekt på høy faglig kvalitet, sier Gundersen og poengterer videre: 

— Høgskolen er helt avhengig av anerkjennelsen instituttet har i kunst og designmiljøet. Dette bidrar til at våre studenter er attraktive i arbeidsmarkedet. 

14 av 21 med kunst- eller designbakgrunn

— Mye av mine ansattes forsknings- og utviklingsarbeid får ikke noen betydning i forhold til det som telles, nemlig tellekanter. Dersom kunstfaglige-ansatte hadde blitt trukket ut av vårt regnestykket, ville vi her ved instituttet fått en skyhøy snitt-publisering per ansatt.

Gundersen følger debatten rundt tellekanter og publisering tett. På hans institutt er 14 av de ansatte rekrutterte på kunstnerisk grunnlag, heri inkludert designfeltet. 

— Tellekanter ble innført for å stimulere publiseringen i Norge og er ikke nødvendigvis en permanent tilstand. Jeg tror erfaringene med tellekantsystemet er blandet også i det akademiske miljøet fordi man der kan bli mer opptatt av å telle kanter enn innholdet i forskningen, sier Gundersen.

Tverrfaglige muligheter

Gundersen trekker fram de store mulighetene for tverrfaglighet som finnes på en høgskole som ikke bare er en ren kunsthøgskole.

— For eksempel er det en fantastisk mulighet for likeverdig samarbeid mellom ulike typer akademikere innen forskning og kunst. Dette er en styrke for vår høgskole og har et stort potensiale. 

Han trekker også fram Kunstakademiet i Trondheim som er en del av universitetet (NTNU) og så vidt han kjenner til er det  ikke noe problem knyttet til dette.

— Det viser at det ikke nødvendigvis er konflikter mellom ulike miljøer i samme universitet, sier Gundersen.

Vitenskapelig høgskole uten tellekanter

Interessen for seminaret om kunstnerisk utviklingsarbeid 22. januar var stor. En stappfull sal fikk presentert arbeider av to kunstnere på høgskolen og fikk en historisk og oppdatert beskrivelse av utviklingen fra Nina Malterud, tidligere rektor på Kunsthøgskolen i Bergen.

Bergaust synes særlig det var interessant å høre at kunsthøgskolen i Bergen nå er i ferd med å bli godkjent av NOKUT (Norsk organisasjon for kvalitet i utdanning) som en vitenskapelig høgskole.

— Dette har de klart uten å være en del av tellekantsystem. Det er veldig interessant å se på hvordan Kunsthøgskolen i Bergen har synliggjort sin kvalitet med andre metoder enn å telle poeng. Her er det mange gode innspill vi kan ta med oss inn i vårt arbeid på HiOA, mener Bergaust.

— HIOA jobber mot å bli universitet, og det har i den forbindelse vært stort fokus på publisering og poeng. For mitt institutt sin del kommer vi dårlig ut i tellekantsystemet, men våre tall ville sett mye bedre ut hvis de kunstneriske forskningsarbeidene vi gjør også ga uttelling, sier Bergaust.