Palestina
Kunsthøgskolen skal ikke inngå nye avtaler med israelske universiteter
Det blir ingen akademisk boikott av Israel ved Kunsthøgskolen i Oslo, men det skal ikke inngås nye avtaler med israelske utdanningsinstitusjoner, slår ledelsen fast.
Siden 9. mai har studenter teltet utenfor hovedinngangen til Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Tirsdag kveld var det slutt. Da pakket de ned gapahuken og teltene, og forlot området. I hvert fall foreløpig.
Studentene hadde stilt en rekke krav til ledelsen ved kunsthøgskolen. De ønsket at KHiO:
- fordømte folkemordet i Gaza
- kuttet båndene til selskaper som er medskyldige i okkupasjonen i Gaza
- innførte en akademisk boikott av israelske utdanningsinstitusjoner
- tilbød minst fem stipend til kunststudenter fra Gaza
- støttet gjenoppbyggingen av palestinske utdanningsinstitusjoner i Gaza
På KHiOs styremøte tirsdag la ledelsen fram en orienteringssak om den betente konflikten mellom Israel og Palestina. Der skriver den i en uttalelse blant annet at «KHiO fordømmer ødeleggelser av utdanningsinstitusjoner i Gaza».
Skal gjennomgå innkjøpsrutiner
Uttalelsen er en oppdatering av hva KHiO-ledelsen la ut på egen nettside i oktober i fjor.
Et av punktene som nå har kommet inn, er at høgskolen ikke skal inngå nye avtaler med israelske universiteter. KHiO har ingen slike avtaler i dag.
Men det blir ingen akademisk boikott, slik studentene krevde. Dette er ikke nevnt i uttalelsen.
— Det er et sammensatt landskap, og det har vært mye diskusjon om begrepet. Vår konklusjon er at vi lytter til sektoren og myndighetene og legger oss tett opp mot det, sier rektor Marianne Skjulhaug.
Ledelsen har også bestemt seg for å gjennomgå sine innkjøpsrutiner, og skal, så langt det er mulig, ta hensyn til regjeringens anbefaling om ikke å drive handel som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene samt krigshandlingene i Gaza.
Kunsthøgskolen forplikter seg også til å undersøke muligheter for å ta imot palestinske studenter og akademikere gjennom eksempelvis stipendordningene Students at risk- og Scholars at risk-programmet.
Kommer tilbake
Saken var lagt fram for styret som en orienteringssak, og ikke en vedtakssak. Etter en diskusjon ble det enighet om å presisere noen av punktene i uttalelsen, som i skrivende stund ikke er ferdig skrevet.
Rektor Skjulhaug roser studentene for dialogen underveis.
— Vi er en liten institusjon, og det er kort vei mellom oss alle. Vi har vært i daglig dialog mens leiren har vært her. Det har vært en veldig god tone, og studentene har investert mye tid og krefter for saken. Det aller viktigste som vi har forsøkt på, er å holde en åpen dialog slik at det ikke blir en polarisert debatt.
— Har teltleiren og studentene påvirket dere?
— Det er klart at de har hatt en påvirkning fordi vi har vært i dialog. Saken har satt søkelyset på akademisk frihet, hva det betyr og det etiske ansvaret vi har, sier Skjulhaug.
Studentene som har demonstrert, var blant tilhørerne på styremøte. Senere samme dag ble teltleiren pakket ned, men Khrono blir fortalt at det er en tilfeldighet at det skjedde samme dag og at det ikke har noen sammenheng med ledelsens uttalelser.
— Kravene er ennå ikke møtt. Etter planen skal vi sette opp teltleiren igjen i august, sier masterstudent og talsperson for leiren, Carmel Alabbasi.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024