Hvordan svekke kunstfagene: En bruksanvisning

Publisert
Ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret ved Kunstfakultetet på UiT frykter nedlegging. Her fra Kunstakademiet, som er en del av fakultetet. Foto: Lars Åke Andersen

Ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret ved Kunstfakultetet på UiT frykter nedlegging. Her fra Kunstakademiet, som er en del av fakultetet. Foto: Lars Åke Andersen

Kunstfag. 25 års arbeid for å bygge et helhetlig kunstfaglig fagmiljø står i fare for i stor grad å nulles ut, skriver ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret ved kunstfakultetet på UiT.

Tirsdag 19. juni skal universitetsstyret ta stilling til kunstfagenes framtid på UiT. Universitetsdirektørens forslag betyr at det kunstfaglige fagmiljøet splittes og fordeles på ulike institutter ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL).

Om styret vedtar dette, er vi tilbake til en organisasjonsmodell for kunstfagene som vi forlot i 1994 da Høgskolen i Tromsø ble etablert. Fagmiljøet vil bli plassert på et fakultet som ber pent om å få slippe, og som har mer enn nok med å implementere omorganiseringspåleggene i universitetsstyrevedtaket fra 29. juni i fjor.

Opphavet til forslaget er at universitetsdirektøren vil ha færre fakulteter, ikke at man primært søker å styrke kunstfagene. La oss ikke late som noe annet.

Hadde dette skjedd i finansmarkedet ville vi kalt det et fiendtlig oppkjøp med påfølgende slakt av selskapet.
Ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret
Det kunstfaglige fakultet, UiT

Men universitetsdirektørens mål om færre fakulteter gjelder tydeligvis ikke alle fagområder. Som resultat av universitetsdirektørens ønske om å beholde Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) samt Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) «som selvstendige enheter for dermed å skape et godt og gjensidig tillitsfullt samarbeidsklima» endte UiT opp med to fakulteter med ingeniørfag.

Vi kan være enige i at NT og IVT bør være to fakulteter. Vi synes også det er utmerket at Det juridiske fakultet ble videreført som selvstendig enhet. Universitetsstyret la i fjor til grunn at også små enheter med særegne faglige kjennetegn og behov bør kunne bestå.

Spørsmålet blir: Hvilket grunnlag, bortsett fra omorganisatorisk virketrang, har man for å ikke anvende dette prinsippet også for enheten med mest særegne behov av alle — Kunstfakultetet? I hvilken resonnementsmessig verden fører ovenstående premisser til en konklusjon om at kunstfagene skal innlemmes i HSL og deles opp?

Universitetsdirektørens forslag er å opprette ett institutt: Akademi for kunst og musikk. Dette skal romme Kunstfakultetets ulike utøvende kunst- og musikkutdanninger. Dramafagene, forfatter- og landskapsarkitekturstudiene skal integreres i eksisterende institutter på HSL.

Hadde dette skjedd i finansmarkedet ville vi kalt det et fiendtlig oppkjøp med påfølgende slakt av selskapet. I stedet for å lytte til sitt eget fagmiljø, velger universitetsdirektøren å støtte seg til Buresund-utvalgets rapport, som i tillegg til å bli instruert om å konkludere med en fusjon før det begynte sitt arbeid, heller ikke med respekt å melde besitter noen spesielt tillitsvekkende forståelse av det kunstfaglige forsknings- og utviklingsparadigmet i Norge og Norden.

Ingen, som i tallet null, høringspart ved UiT søker aktivt det foreslåtte utfallet, bortsett fra universitetsdirektøren. Til tross for at universitetsstyrets vedtak fra 2017 kun gir rom for å konkludere med fusjon, enten med HSL eller Tromsø museum, tar flere høringsinstanser avstand fra begge.

Universitetsstyrets bestilling da omorganiseringsarbeidet startet var «å forbedre effektivitet, kvalitet og resultatoppnåelse i kjerneoppgavene». Hvor i universitetsdirektørens saksframlegg finner vi en diskusjon av om at dette nås ved hans forslag?

Vi setter vår lit til at universitetsstyret i sitt vedtak ikke går på tvers av grunnverdiene i et universitet: Et kritisk og logisk tankesett, og en beslutningsprosess bygget på etterprøvbare og gyldige premisser. Universitetsdirektørens forslag er faglig uforsvarlig. 25 års arbeid for å bygge et helhetlig kunstfaglig fagmiljø står i fare for å i stor grad nulles ut. Dette en desavuering av vårt arbeid. Dette styrker ikke kunstfagene mer enn at månen er en gul ost.

Innlegget er undertegnet studenter, ansatte og medlemmer av fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet ved UiT: Nina Kristine Andersen, Gaute Barlindhaug, Emil Bekkevold, Friederike Bischoff, Merete Elise Blichfeldt, Hilde Blix, Trine Hilde Blixrud, Ole Bolås, Rolf Borch, Thomas Juel Clemmensen, Geir Davidsen, Markus Degerman, Nina Helene Dønnem, Øyvind Edvardsen, Ingrid Eliassen, Anne Eriksen, Andreas Fliflet, Guri Frenning, Fred Glesnes, Hanna Horsberg Hansen, Bent Arve Haugseth, Jan Gunnar Hoff, Nicolas Horne, Anne Haaning, Bjarne Isaksen, Ekaterina Isayevskaya, Lillian Grethe Jensen, Solfrid Johansen, Nicolai Karlsen, Jens Chr. Kloster, Lars Lien, Rita Lillevik, Marte Liset, Torstein Lofthus, Kjellaug Kornstad, Kate Maxwell, Kjell Magne Mælen, Kåre Solmund Nystadbakk, Arne Skaug Olsen, Sergej Osadchuk, Andriy Osadchuk, Anne Oterholm, Ragnar Rasmussen, Anne-Lise Sollied, Berit Norbakken Solset, Atle Sponberg, Sonja Skoglund, Hans Stapnes, Hanne Hammer Stien, Michel Strobelt, Studentutvalget ved Det kunstfaglige fakultet, Håkon Stødle, Tori Stødle, Marianne Telle, Maria Medby Tollefsen, Silje Bræck Tøllefsen, Eivind Valnes, Miriam Wiik, Linda Wilhelmsen, Morten Wintervold, Jon Marius Aareskjold, Anne Aagaard

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Avkolonisering. Dag Herbjørnsrud beklager at avkoloniseringsdebatten sporet av, samtidig som han vil ha seg frabedt ethvert forsøk på nyansering.