Debatt

Kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft

Det var vanskelig å tro sine egne øyne og ører da statsminister Erna Solberg stolt kunne presentere dagens «gladnyhet». Regjeringen har bestilt 1000 nye respiratorer. Norskproduserte til og med. Med hjertelig hilsen oljeindustrien og forsvaret.

Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er ikke imponert over det nye tiltaket fra regjeringen.
Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er ikke imponert over det nye tiltaket fra regjeringen.
Publisert

Er dette en tidlig aprilsnarr?

Det høres jo fint ut. Men det er åpenbart at statsminister og regjeringen ikke har forstått hovedutfordringen. Begrensningen i kapasiteten til intensivplasser er ikke respiratorer, men menneskelige ressurser. Det er ikke mulig å bemanne ekstra 1000 respiratorer med det antall intensivsykepleiere (og nå også anestesisykepleiere) og leger som skal til.

Dette er ikke nødhjelp fra regjeringa. Dette er kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund.

Bare minutter etter Solberg hadde formidlet nyheten om nye nød-respiratorer begynte det å renne inn meldinger til meg fra bekymrede og sjokkerte spesialsykepleiere. Og fra leger. Dette er ganske langt fra det som kan kalles en respirator. Dette er en maskin som trykker på en Lærdalsbag. En maskin som kunne ha blitt funnet opp i 1950 og kanskje hjulpet polio-pasienter. Men grunnen til at polio-pasienter trenger pustehjelp er en ganske annen enn hvorfor covid-19-pasienter trenger det. Polio-pasientene var stort sett lungefriske, men hadde en nevrologisk respirasjonssvikt.

Covid-19-syke pasienter som trenger intensivbehandling er særlig utfordrende fordi de ofte utvikler en betennelsesutløst lungesvikt, kalt ARDS (acute respiratory distress syndrome). Dette er ikke noen ukjent tilstand for leger og sykepleiere på intensivavdelinger, men dette er pasienter som krever mye. Å ventilere disse pasientene på en god måte krever kunnskap, det krever nitidig oppfølging av blodgassnivåer, det krever kunnskap om sedering, det krever erfaring med å unngå liggesår. Det det krever nøye regnskap over pasientens væskebalanse, for her avhenger livet av om nyrene kan klare å gjøre jobben når lungene ikke kan det. Og en hel del mer.

Som lederen av faggruppen for intensivsykepleiere i NSF, Paula Lykke sier det: Respiratorbehandling handler om mye mer enn å blåse luft i pasienten. Som anestesisykepleier Marianne Haagensen Øien skriver «Uten spesialsykepleierkompetansen er intensivsengen bare en seng».

Det virker for meg som om statsminister Erna Solberg forsøker å fikse problemet fra feil ende. Hun mangler smittevernutstyr til de folka hun har i helsetjenesten, men har fått tak i utstyr som hun mangler folk til å håndtere.

Dette er ikke nødhjelp fra regjeringa. Dette er kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft.

(Innlegget sto først på trykk hos Norsk sykepleierforbund.)