Investerer i vår aller viktigste ressurs

Det som gjør Norge til et rikt land, er først og fremst du og jeg, eller Norges humankapital om du vil. Dette viser solide og gjentatte beregninger av nasjonalformuen vår, og det er ganske oppmuntrende i en tid når oljeinntektene våre faller.

Fremtidens yrkesliv vil være mer komplekst og ha andre utfordringer enn dagens yrkesliv, og det vil kreve mer av utdanningene våre. Fordi de utdanner fremtidens arbeidskraft og forskere er høyere utdanning en viktig del av løsningen på klimautfordringer, skjerpet global konkurranse, eldrebølge og migrasjon. Samtidig må vi sikre at utdanningene våre gir drahjelp til omstillingen av norsk økonomi.

Vår viktigste ressurs utnyttes ikke godt nok. Derfor har mitt viktigste prosjekt i regjering vært å heve kvaliteten i hele utdanningsløpet. Vi har gjennomført strukturreformen, og dermed gått fra mange små og sårbare utdanningsinstitusjoner, til et institusjonslandskap der gode fagmiljøer kan finne hverandre og gjøre hverandre bedre. Nå må vi fortsette med å bygge kvalitet utdanningene. Derfor arbeider regjeringen med en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Vi vil at våre 245 000 studenter skal få enda mer ut av utdanningen sin. Da kan de å yte mer og bedre til et Norge som trenger kompetente og motiverte mennesker til å omstille Norge.

Hva høy utdanningskvalitet er. Utdanningskvalitet handler om standarder som skal overholdes, og om å møte forventninger og krav. Men det handler også om å være i det faglige toppskiktet, om variasjon og mangfold, utvikling og innovasjon. Gjennom studiene skal en uensartet gruppe mennesker lære mest mulig og utvikle seg personlig. De skal forberedes godt for en fremtidig yrkeskarriere der endring er det normale og de skal gjennomføre utdanningen mest mulig effektivt. Studentene skal utvikle kompetanse til å håndtere arbeidsoppgavene og problemstillingene de vil møte i et arbeidsliv i endring. Til det kreves en solid fagkompetanse, men ikke minst krever det at studentene tilegner seg ferdigheter som kreativ problemløsning, kritisk tenkning, evnen til å håndtere kompleks og tvetydig informasjon, etisk refleksjon, samarbeid og kontinuerlig læring.

For store kvalitetsforskjeller mellom utdanningene:

• Studiebarometeret og kandidatundersøkelsene viser at de fleste studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene. De aller fleste klarer seg godt på arbeidsmarkedet etter endt utdanning, og stadig flere studenter gjennomfører på normert tid. Likevel bør utdanningene bli enda bedre for å kunne tilby gode kandidater til et arbeidsmarked i endring.
• Statistikken viser at studenter ved flere utdanninger får gode karakterer til tross for at de bruker lite tid på studiene sine, og til tross for svake inntakskarakterer.
• Norske studenter får færre undervisningstimer enn studenter i de fleste andre europeiske land. Studiebarometeret viser stor variasjon i studentenes tidsbruk på ulike institusjoner og fag.
• Studentene sier også at de ikke er tilfreds med oppfølging og veiledning, og de mener de får liten kunnskap om vitenskapelige arbeidsmetode og forskning.
• NOKUTs kartlegging av arbeidslivsrelevans i høyere utdanning viser at fagmiljøenes kontakt med arbeidslivet er ujevn svak. Dermed forbereder vi ikke studentene godt nok på arbeidshverdagen som kommer etter studiene.
• Det er dokumentert store variasjoner i karaktersetting mellom institusjoner og mellom fag, noe som tyder på ulike faglige standarder.
• Fremdeles er det for få studenter som fullfører studiene sine, og for mange som bruker for lang tid. Det har vi ikke råd til. Kostnadene blir alt for store både for den enkelte som ikke fullfører, og for samfunnet.

Dette gir høy utdanningskvalitet. Fra forskningslitteraturen vet vi at utdanningskvalitet er avhengig av engasjerte studenter som integreres i det faglige fellesskapet. Studentene trenger tydelige krav og forventninger og gode tilbakemeldinger på deres prestasjoner.

Like viktig som måten det undervises på, er innholdet i utdanningene. For å sikre at de er relevante, må studieprogrammene utvikles og gjennomføres i samarbeid med arbeidslivet.

At noen har god fagkunnskap betyr ikke at de nødvendigvis evner å formidle faget slik at det gir dyp og varig læring. Det finnes i dag ingen krav om at de ansatte som underviser i høyere utdanning skal ha pedagogisk opplæring, selv om vi vet det har en positiv effekt på studentenes læring.

Institusjoner som lykkes med høy utdanningskvalitet har en ledelse som prioriterer utdanningskvalitet. Det er ledelsens ansvar - sammen med fagmiljøene – å legge til rette for at studentene skal få et godt læringsresultat, at de gjennomfører på normert tid og blir godt forberedt på en yrkeskarriere.

Trenger gode innspill. Regjeringens pågående arbeidet med en stortingsmelding om utdanningskvalitet er like meningsfylt som det er utfordrende. Vi er avhengige av gode innspill fra de som vet hvor skoen trykker. For kvalitet i utdanningene er noe som skapes der utdanningene gis. Da er det også her ansvaret for utdanningskvalitet skal og må ligge.

Men selv om institusjonene har ansvaret, er deres arbeid i stor grad styrt av nasjonale rammevilkår og insentiver. Myndighetene må bidra til en tilfredsstillende studentøkonomi. Vi må legge til rette for bygg og utstyr som fremmer innovativ undervisning og læring, vi må gjøre det lønnsomt for institusjonene å satse på utdanningskvalitet.

Jeg drømmer om at utdanning skal få like høy status som forskning. Det vil ikke skje av seg selv. En måte å høyne statusen til pedagogisk kompetanse og undervisning på er å utvikle meritteringssystemer. NTNU og UiT Norges arktiske universitet har allerede gjort et godt stykke arbeid her, og laget et forslag til meritteringssystem for undervisning.

Fagfellevurdering er allerede en etablert ordning innenfor forskning. Nederland har fagfellevurdering også innenfor høyere utdanning, og der fungerer det godt. Dette kan vi også vurdere her i Norge.

Fra norske klasserom ser vi at lærere som får andre lærere til å vurdere egen undervisning og praksis, opplever dette som svært verdifullt. Vi skal ikke se bort fra at det samme ville være resultatet av kollegaveiledning i norske auditorier og undervisningsrom.

Nødvendig med mangfold. Studentene har ulik bakgrunn og erfaring og forskjellige behov og ønsker for utdanningene de skal ta. På samme måte er arbeids- og næringslivet komplekst og har behov for variert kompetanse og erfaring. Derfor trenger vi en mangfoldig universitets- og høyskolesektor. Dersom alle universiteter og høyskoler jobber for å styrke sin egenart, og satser på områder der de har særlig forutsetninger for å gjøre det bra, får vi utdanning og forskning av høyere kvalitet over hele landet.

Løfte bunn og topp. Utdanning av for lav kvalitet er sløsing med en viktig og verdifull ressurs. Derfor vil vi heve bunnplanken i høyere utdanning, slik at de svakeste utdanningene løftes til et høyere faglig nivå, og stimulere til flere fremragende utdanninger.

Når vi henter opp olje fra Nordsjøen, er det viktig å utnytte ressursene best mulig. Det har tatt mye tid og krefter, kunnskapsutvikling og samarbeid å utnytte oljereservene våre bedre og mer effektivt, men vi har klart det. Når vi omstiller Norge blir det bare enda viktigere å få til det samme med våre viktigste ressurs – humankapitalen. Ved å løfte kvaliteten i høyere utdanning, vil vi ikke bare løfte studentene våre. Det vil gi kraftige ringvirkninger i norsk arbeidsliv og økonomi. Vi skylder fremtids-Norge å forvalte ressursene våre på best mulig måte, og det er akkurat det utdanningskvalitet dreier seg om.

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen (bildet over), kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes (bildet over), leder av UHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno