Styreleder får doblet honoraret sitt

Professor Trine Syvertsen fra Universitetet i Oslo er den første eksterne styrelederen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Spørsmål om honorar til både styreleder og styremedlemmer har vært diskutert to ganger i høgskolestyret. 

I siste møte, i februar i år, vedtok styret ved HiOA at styreleder skulle ha et fast honorar på 50.000 kroner i året, i tillegg til 8.000 kroner per møte. Med ni faste styremøter betyr dette en godtgjørelse på 122.000 kroner i året.

Fra 90.000 til 245.000

Da høgskolestyret behandlet styrelederhonorar på HiOA første gang, i august 2015, ble det vedtatt 90.000 kroner flatt i året - uten diskusjon i styret. 

— Jeg foreslår 90.000 kroner i året utifra størrelsen på institusjonen, HiOAs budsjett og etter sammenligninger med andre høgskoler, sa Rice til Khrono den gangen. 

— Er ikke 10.000 kroner mer i året enn styrelederen på Høgskolen ved Lillehammer som er en mye mindre høgskole strengt tatt litt lite? 

— Jeg mener selvfølgelig det er viktig å anerkjenne ansvar og arbeidsmengde som ligger i styrelederjobben, men samtidig skal vi ta budsjettansvar, sa Rice den gangen. 

Styrehonorarene ved HiOA har ligget lavt. Gjeldende praksis da rektor Curt Rice ble ansatt og ekstern styreleder ble utnevnt, var at eksterne representanter og studenter ble honorert etter satsene for statlige utvalg for den tiden de bruker på møter og forberedelser til møter. 

Dette utgjorde i forrige styreperiode om lag 30.000 kroner i året for disse styremedlemmene. Forslaget til Rice innebar dermed at de fikk omtrent doblet sitt honorar. Og nå skjer et ytterligere honorarhopp.

Les også: NTNU på honorar-toppen

De nye satsene vil føre til at Syvertsens godtgjørelse kan ende på mellom 200.000 og 245.000 kroner, avhengig av antall timer på de enkelte styremøtene.

Departementet øker satsene

Fra og med 2017 er det ikke lenger styrene selv som vedtar godtgjørelser, men Kunnskapsdepartementet.

Nylig vedtok departementet lik sats for alle eksterne styreledere ved alle statlige universiteter og høgskoler, unntatt NTNU.

Den nye satsen ligger på et fast honorar på 110.000 kroner, samt 15.000 kroner per møte som varer mer enn fire timer, og 10.000 kroner per møte som varer mindre enn fire timer.

Flere får en økning

Det er en sjanse for at Syvertsens honorarøkning ikke faller på mer enn 78.000 kroner. Det skjer dersom alle styremøtene varer i mindre en fire timer, men det er som regel ikke tilfellet.

— I praksis pleier de aller fleste møtene å vare lenger enn det. Såvidt jeg kan huske har det vært få møter som har vært kortere enn fire timer, sier Philip Stampe, studentrepresentant i høgskolestyret.

Da det fremdeles var styrene selv som vedtok hva de eksterne medlemmene skulle få av godtgjørelser, var det stor variasjon i honorarene mellom landets ulike høgskoler og universitet.

Noen for lave

— Vi mener at noen institusjoner rett og slett har hatt for lavt nivå på styregodtgjørelsen, og i tillegg har vi lagt til grunn at godtgjørelsen ikke bør variere i særlig grad mellom institusjonene, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad til Forskerforum.

For flere institusjoner har satsen økt siden de selv forvaltet sine egne godtgjørelser. Det er allikevel styremedlemmene ved flere mindre institusjoner som har fått den største økningen i godtgjørelser, sammen med Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

— Styregodtgjørelsene skal bidra til å gjøre det attraktivt å være styremedlem, men skal heller ikke være lønnsledende, sier Haugstad videre til Forskerforum.

Mest komplekst på NTNU

Selv om hensikten er å minske forskjellen på godtgjørelsen hos de forskjellige institusjonene, får styreleder ved landets største universitet, NTNU, Svein Richard Brandtzæg, likevel 40.000 kroner mer enn alle andre eksterne styreledere.

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet kommer det fram at godtgjørelsen skal gjenspeile styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

Les også: Øker honoraret til styreleder

Etter fusjonen mellom gamle NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund 1. januar 2016 ble NTNU Norges største universitet. Det inngår i begrunnelsen for at Brandtzæg får større godtgjørelse enn andre eksterne styreledere.

— Forskjellen sier selvfølgelig ikke noe om viktigheten av jobben, men vi mener at det er naturlig at Norges klart største og mest komplekse universitet også har et noe høyere styrelederhonorar. Det er et omfattende lederverv, sier Haugstad til Forskerforum.

Nesten en tredobling for styremedlemmer

Også styremedlemmene på HiOA nyter godt av den nye ordningen til departementet.

Da høgskolen vedtok satsen til styreleder i februar, vedtok de også at interne og eksterne styremedlemmer skulle ha et fast honorar på 15.000 kroner, og 5.000 kroner hvor hvert møte. Med ni møter falt denne summen på 60.000 kroner i året.

Med departementets nye vedtak vil et styremedlem få 60.000 kroner i fast honorar, i tillegg til 10.000 kroner for møter som varer i mer enn fire timer, og 7.000 kroner for et møte som varer i mindre enn fire timer.

Likt for alle

Med det samme regnestykket vil et styremedlem på HiOA blir honorert med mellom 123.000 - 150.000 kroner i året. Det kan i praksis bety nesten en tredobling av godtgjørelsen.

Les også: NTNU på honorar-toppen

Departementet differensierer ikke mellom ulike grupper styremedlemmer, men styreleder får en særskilt godtgjørelse ettersom det er det er et større omfang av oppgaver som normalt ligger i vervet.

Selv om alle institusjoner i utgangspunktet får den samme godtgjørelsen, skal det være opp til det enkelte styret å eventuelt innføre, eller videreføre, særskilte ordninger for ulike grupper styremedlemmer, som studenter eller stipendiater.

Se også: Hele oversikten her