Bunadskledde Nesna-ansatte gjorde seg tydelig gjeldende da styret ved Nord universitet vedtok ny studiestedsstruktur 26. juni. Foto: Øystein Fimland
Bunadskledde Nesna-ansatte gjorde seg tydelig gjeldende da styret ved Nord universitet vedtok ny studiestedsstruktur 26. juni. Foto: Øystein Fimland

Avviser krav fra Nesna-ansatte

Studiesteder. Fagforeningene på Nesna vil kaste ledelsen og styret ved Nord universitet, men møter ingen forståelse for kravet hos Kunnskapsdepartementet.

Publisert

I et åpent brev til statsråd Iselin Nybø tidlig i juli uttrykte de tillitsvalgte ved studiested Nesna mistillit til rektor Hanne Solheim Hansen, dekan Egil Solli ved lærerutdanningen og til universitetsstyret. De ber statsråden om å oppløse universitetsstyret og skifte ut rektor og dekan.

De skriver at de ikke har tillit til at rektor og dekan er i stand til å lede den planlagte omstillingsprosessen på Nord universitet på en holdbar måte, og at de vurderer det som svært vanskelig å fortsette samarbeidet med den nåværende ledelsen.

Det er en dyp og alvorlig tillitskrise mellom oss ansatte og ledelsen, og det forholder ikke departementet seg til.
Morten Mediå
Plasstillitsvalgt i Nesna for Forskerforbundet

Brevet er undertegnet de plasstillitsvalgte på Nesna; Morten Mediå i Forskerforbundet, Ann Lisbeth Sandvær i NTL, Karin Stoll i Utdanningsforbundet og Unn Storheil i Parat.

Har tillit til styrets beslutninger

Nå har byråkratene i Kunnskapsdepartementet svart på det åpne brevet som var stilet statsråden. De slår fast at departementet har tillit til Nord-styret og de vurderinger det har gjort, og sier at departementet verken vil eller kan avsette styret. De viser til at det kun er kongen i statsråd som, gitt visse forutsetninger, kan avsette et styre eller styremedlemmer.

I svarbrevet til de plasstillitsvalgte påpeker ekspedisjonssjef Knut Børve og fagdirektør Erling H. Dietrichson at det er universitetsstyret som bestemmer hvordan universitetet skal organiseres.

«Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor, er en del av ansvaret til styret for institusjonen. Det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene», skriver de og påpeker at dette fremgår av universitets- og høyskoleloven og også er understreket i strukturmeldingen.

«Et bla-bla-svar»

Plasstillitsvalgt Morten Mediå i Forskerforbundet mener at brevet fra Kunnskapsdepartementet ikke gir svar på det de tillitsvalgte tar opp i sitt brev.

Plasstillitsvalgt for Forskerforbundet, Morten Mediåa. Foto: Hilde Falck
Plasstillitsvalgt for Forskerforbundet, Morten Mediåa. Foto: Hilde Falck

— Det er en dyp og alvorlig tillitskrise mellom oss ansatte og ledelsen, og det forholder ikke departementet seg til. Det er et et bla-bla og kokkelimonke svar, sier Mediå, som også reagerer på at svarbrevet kun er sendt til Utdanningsforbundet og ikke til de tre andre fagforeningene.

Han karakteriserer studiestedsutredningen til rektor Hanne Solheim Hansen som et luftslott og klaget 13. mai utredningen inn til Kunnskapsdepartementet.

— Utredningen er slett og så enkel å plukke fra hverandre, blant annet mangler den konsekvensutredninger, sier han.

Kunnskapsdepartementet avviste tidligere i sommer klagen. I brev 20. juni skriver departementet at utredningen ikke kan påklages etter forvaltningsloven og departementet kan heller ikke se at den kan påklages etter utredningsinstruksen.

Forstår reaksjonene

Til tross for sin fulle støtte til ledelsen og styret ved Nord universitet, har departementet forståelse for at avviklingen av studiested Nesna potensielt kan få stor betydning for lokalsamfunnet på Nesna, går det fram av svarbrevet. Der står det også at departementet har forståelse for at studenter, ansatte og andre er negative til avviklingen. Men byråkratene skriver videre at de legger til grunn at ansvaret for å tilby utdanning på Helgeland blir ivaretatt av andre studiesteder og gjennom fleksibel og desentralisert utdanning.

«Samlet sett skal organiseringen av lærerutdanningene gi et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere fra Helgeland, Lofoten og Vesterålen til at det kan være årlige opptak. Dette skal gi et forutsigbart tilbud og bidra med gode kandidater til arbeidslivet på Helgeland», skriver de.