Det å ha barn økte sjansen for at kvinnene fant seg kjæreste, viser studie. Arkivfoto: Torkjell Trædal
Det å ha barn økte sjansen for at kvinnene fant seg kjæreste, viser studie. Arkivfoto: Torkjell Trædal

Kun 57 prosent av norske studenter ønsker seg barn

Student. Hver femte student har ikke planer om å få barn, viser måling. Men kvinner med barn har større sjanse for å få seg kjæreste, viser en annen studie.

Publisert

Fødselstallene i Norge er synkende. Det er et uttalt politisk mål at flere studenter skal få barn under studietiden.

Norsk studentorganisasjon (NSO) og studentavisen Universitas har fått Sentio til å gjennomføre en undersøkelse som kartlegger om studenter ønsker å få barn.

I undersøkelsen kommer det fram at kun 57 prosent av studenter sier at de ønsker seg barn. Hver femte student som ble spurt, sa at de ikke ville ha barn.

Fakta

Studenter med barn

Regjeringen vil at flere unge kvinner skal få barn. Statsminister Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale i 2018 unge kvinner til å få barn og til å få barn tidligere. Regjeringen jobber med å se på hvordan studenter kan få flere barn.

Antallet foreldrestipend Lånekassen tildelte for ti år siden, var tett oppunder 5000. Nå er antallet familiestipend nærmere 4000 i året. Dette er en indikator på hvor mange barn som blir født av studenter, ettersom foreldre som studerer kan søke om foreldrestipendet, som tilsvarer det man har samlet i lån og stipend fra før i stipend i ett år.

En student som får barn og ellers ikke har inntekt utover studielån, har rundt 190.000 kroner å leve på i året, hvis man legger sammen foreldrestipend fra Lånekassen og engangsstønad fra NAV.

Lov om universiteter og høgskoler sier at institusjonenene «skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium».

Nordmenn får færre barn. Fødselsraten i Norge har jevnt gått nedover, og sank drastisk fra 2016 til 2017. I 2018 ble det født 55.100 barn i Norge. Samlet fruktbarhetstall ble målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået noen gang i Norge.

Kilde: Nav, Lånekassen, SSB

Seks prosent av studentene i undersøkelsen hadde allerede barn, og én prosent av studentene hadde barn og ønsket flere. 17 prosent var usikre.

Det var Universitas som først omtalte undersøkelsen.

Lavere tall blant studenter

Antropolog og postdoktor i kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristin Engh Førde sier til Universitas at andelen som ønsker seg barn blant studenter er lavere enn i undersøkelser gjort blant andre befolkningsgrupper.

Her viser hun til en rapport fra Institutt for samfunnsforskning hvor 86 prosent av respondentene oppgir at de vil ha barn.

Flere kvinner enn menn ønsker å få barn. Hele ti prosent mer, ifølge Universitas.

— Også i andre studier har man funnet at det å få barn er noe viktigere for kvinner enn for menn. Hver fjerde mann på 40 har ikke barn, men vi vet selvfølgelig ikke hvor mange av disse som er barnløse etter eget ønske, sier Førde til Universitas.

Synkende fødselstall

De ti siste årene har det vært en nedgang i fruktbarhetstall i Norge. I 2018 ble det født 55 100 barn i Norge. Det tilsvarer 1,56 barn per kvinne, og er det laveste nivået noen gang i Norge.

Erna Solbergs nyttårstale i 2018 vakte oppsikt fordi hun ba norske kvinner om å få flere barn, som en måte å redde velferdsstaten på.

For å få til det, er det sannsynlig at én gruppe må trå skikkelig til: Landets rundt 165.000 kvinnelige studenter innen høyere utdanning.

— Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren, sa Solberg blant annet.

Utdanning som markedsplass

I 2015 spurte professor i psykologi, Reidulf G. Watten hvor kvinnelige studenter skal finne seg mannlige kjærester og ektefeller i framtida, når mennene forsvinner fra høyere utdanning.

De siste tiårene har det vært en kraftig økning av kvinnelige studenter på de fleste områder innenfor høyere utdanning, og jo høyere karakterkrav fra videregående skole for å få studieplass, jo høyere er kvinneandelen. «Jentene utkonkurrerer guttene fullstendig. Kvinneandelen på attraktive studier som juss, medisin og psykologi øker derfor kraftig,» skrev han.

Watten argumenterte for at den store kjønnsskjevhet i hele universitets- og høgskolesektoren vil forplante seg til arbeidslivet med årene.

Han fryktet at hvis trenden fortsatte, kunne dette føre til uheldige samfunnsmessige «bivirkninger»: Universiteter og høgskoler er ikke bare utdanningssteder, de er også viktige «markedsplasser» hvor studenter finner seg kjærester og framtidige ektefeller.

— Dette snakkes det ikke så mye om, men sånn har det alltid vært, også for meg, skrev han.

Studenter med barn har lettere for å få seg kjæreste

NRK har tidligere omtalt ny norsk forskning fra Universitetet i Bergen som undersøkte hvilke studenter som får seg kjæreste og hvilke faktorer som påvirker dette.

2404 single studenter svarte på en rekke spørsmål om livssituasjon og personlighetstrekk. Året etter ble de spurt om de hadde kjæreste eller ikke. Studien ble publisert i tidsskriftet Evolutionary Psychological Science.

Et overraskende funn i studien var at det viste seg at det å ha barn økte sjansen for at kvinnene i studien fant seg kjæreste. De som hadde barn hadde faktisk tre ganger så stor sjanse for å gå inn i et forhold, sammenlignet med de som ikke hadde barn.

For menn viste undersøkelsen at alder var viktig, men at barn hadde lite å si for om de var attraktive kjæresteemner.

Undersøkelsen blant studentene viste at noen trekk gikk igjen hos dem som hadde fått seg kjæreste.

Kvinner som hadde fått seg kjæreste:

  • Skårte høyt på trekket nevrotisisme.
  • Hadde et høyt forbruk av rusmidler.
  • Hadde barn fra før.
  • Alder hadde ikke noe å si.

Menn som hadde fått seg kjæreste:

  • Var litt eldre enn de andre i utvalget.
  • Skårte høyt på trekket åpenhet.
  • Skårte høyt på trekket ekstroversjon. Dette gjaldt også for kvinner.
  • For menn hadde det ikke noe å si om de hadde barn eller ikke.