Her er trolig Østlandets første landsby

Rygge (Khrono): Langs jernbaneskinnene som startet det hele, konsentrerer flere små grupper med arkeologer seg om hver sin lille flekk av et svært og knusktørt utgravningsområde.

Gravemaskiner har strippet vekk den øverste halve meteren av jordbæråkrene som omkranser Dilling stasjon i Rygge, og de røde bærene er erstattet av røde flagg som signaliserer funnsteder.

Her har opptil 35 arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo jobbet på et område på over 70 mål gjennom to sommersesonger. En masse prøveanalyser og fortolkninger av funn gjenstår, men bildet som tegner seg er stadig klarere:

De har funnet et stort bosetningsområde, trolig stort nok til å kalles en grend eller en landsby. Det vil i så fall være den første landsbyen fra eldre jernalder påvist på Østlandet noensinne.

Nærmere 100 bygg

— Dette er helt spesielle funn for Østlandets del. Jeg tror ikke noen forventet funn i denne størrelsesordenen, sier Torgeir Winther.

Sammen med Marie Ødegaard og Linnea Johannesen leder han den store og langvarige utgravningen, mens førsteamanuensis Lars Erik Gjerpe leder hele prosjektet.

Siden sommeren 2017 har Kulturhistorisk museum gravd fram stadig flere stolpehull, ildsteder, urnegraver og andre spor fra et folkeliv som foregikk her fra rundt 200 år før Kristus og rundt 400 år framover i tid.

— Vi har nå påvist nærmere 100 bygg i utgravningsområdet, selv om langt fra alle byggene har stått samtidig. Vi teller seks klynger med hus, eller individuelle gårder, og hvert hus har blitt brukt i noe mellom 25 og 100 år, forteller Winther.

Funnene kaster om på visse oppfatninger arkeologene hittil har hatt om bosetninger i eldre jernalder. Tidligere har man gått ut fra at menneskene bodde på spredte enkeltgårder, og ikke søkte sammen i grender eller landsbylignende klynger.

Mennesker og dyr i samme hus

For to tusen år siden bodde det altså allerede bønder på Dilling. Artsbestemmelse av møkk og organisk avfall viser at de holdt seg med kyr, sauer, geiter og kanskje griser. De dyrket bygg, hvete, rug, havre og lin.

Og de bygget noen svære hus.

— Ett av husene vi har funnet er minst 65 meter langt. Det er mest sannsynlig enda lengre, men enden forsvinner ut under jernbaneskinnene der borte, sier Winther og peker.

Dermed er huset blant de aller største byggene fra eldre jernalder i Norden, om ikke det største.

Det framstår som vanlig at ett bygg kunne huse både mennesker og dyr, i ulike ender.

Funn av ildsted inne i dyredelen tyder også på at noen mennesker holdt til i fjøsdelen sammen med dyrene. Det kan igjen peke i retning av at bondesamfunnet på Dilling var delt inn i klasser, og at storbonden kan ha hatt treller som ikke fikk plass i hoveddelen.

Kremerte og begravde

Noen hundre meter fra hovedutgravningen fant arkeologene et gravfelt med 16 graver i fjor.

Alt tyder på at jernaldersamfunnet på Dilling kremerte sine døde på likbål, og begravde dem i urner, laget enten av bark eller keramikk.

I tre av urnegravene ble det også funnet jernsigder som gravgaver.

Jernbaneplaner

Det var Bane NORs planer om å utvide jernbanen gjennom Rygge kommune til dobbeltspor som gjorde det mulig å gå i gang med det omfattende prosjektet.

Allerede da arkeologer fra Østfold fylkeskommune gjorde registreringer, fant de flere hundre stolpehull, og prosjektleder Gjerpe forteller at de forventet å finne minst 50 bygg da Kulturhistorisk museum tok over området.

Fra midten av september må arkeologene pakke sammen og overlate området til Bane NOR igjen. Da begynner fortolkningen av funnene for alvor, ifølge Gjerpe:

— Da skal vi få styr på funnene og jobbe mot en utgivelse med konklusjoner og vurderinger i 2019.

• Les også: På forskningstokt for å forstå tiden

Utfordrende sommervær

Arkeologene viser Khrono rundt på området en sval augustdag. Den verste sommervarmen har gitt seg nå, men sesongen 2018 har vært i tørreste og heteste laget. Jordsmonnet, i hovedsak leire, har blitt knusktørt og steinhardt å jobbe med.

— I fjor var situasjonen motsatt, men like utfordrende. Da regnet det så ofte og mye at det alltid var fare for at funn kunne renne avgårde med vannet, forteller utgravningsleder Ødegaard, og legger lakonisk til:

— Været er alltid en fiende for oss arkeologer.

NB: Noen dager etter at Khrono besøkte utgravningen, kunne arkeologene juble for at de hadde funnet hus nummer 100. Milepælen ble markert på prosjektets Facebook-sider.