Stillingstitler utgått på dato?

Ingen mannlige studenter på master i jordmorfag, ingen mannlige søkere til jordmorutdanningen, kun fire mannlige helsesøstre i landet. Er kvotering løsningen?

Publisert   Sist oppdatert

Jordmødre og helsesøstre er ikke bare typiske kvinneyrker i tittelen, de er det óg i realiteten. Ved studiestart i januar 2015 var det dessverre ingen mannlige studenter som startet på HIOAs nye master i jordmorfag. Det var heller ingen mannlige søkere til jordmorutdanningen høsten 2014. Angivelig er det kun fire menn som praktiserer som helsesøster i Norge, og en slik kjønnsubalanse haster det å gjøre noe med.

Ved HIOAs helsesøsterutdanning er det derfor etablert en forsøksordning med moderat kjønnskvotering. Vi er svært glade for at videreutdanningen i helsesøsterfag nå endelig har fått en godt kvalifisert mannlig student ved studiestart i januar 2015. Vi er også svært glade for at det sto historisk mange menn på søkerlisten til denne viktige helseutdanningen høsten 2014. 

I Norge er det hovedsakelig kvinner som utdanner seg til yrker som helsesøster og jordmor. For å utdanne seg til helsesøster og jordmor, må man først være utdannet som sykepleier. Andelen mannlige sykepleiere er imidlertid kun i underkant av 10 prosent. Pr dag er det angivelig kun fire menn som praktiserer som helsesøster. Antall mannlige jordmødre er også alt for lavt.    

Hva er årsaken til at menn ikke vil bli jordmødre og helsesøstre, mens de utgjør 40 prosent av søkerne til den nye utdanningen «bachelor i prehospitalt arbeid – paramedics»?

Menn utdanner seg også langt hyppigere til yrker med langt mer kjønnsnøytrale navn som gynekolog og obstetrikere, enn sammenliknet med yrkene jordmor og helsesøster.

En representativ sammensetning av mennesker med forskjellig typer erfaringer som man ikke kan lese seg til, for eksempel den typen erfaringer det gir å være mann og kvinne er viktig inn i alle yrker i et moderne samfunn. 

Norge var først i verden med å lovfeste 40 prosent representasjon av både menn og kvinner i styrene i allmenne aksjeselskaper. Professor Morten Huse har gjennomført studier der han spør om endringer i styrene har resultert i faktiske endringer i styrearbeidet. Langtidseffekten er det for tidlig å si noe om. Men mye tyder på at flere styrekvinner kan gi økt satsing på kompetanseutvikling, gjøre styrene mer effektive og innovative. Homogene grupper har mange kvaliteter, og noen svakheter. Og kanskje er det noe å lære av endringene i styresammensetningen? Vil flere menn inn i helsefagyrkene ha tilsvarende effekt som styrekvinnene synes å ha?

Hvis vi ikke utdanner flere vil vi i 2035 mangle nesten 60 000 helsefagarbeidere, ifølge beregninger fra SSB. Samtidig rekrutterer vi bare fra den ene halvdelen av befolkningen. Når vi i tillegg vet at halvpartene av sykepleierne jobber deltid, og at kvinners sykefravær er høyere enn menns, må vi utdanne to sykepleiere per heltidsstilling. Det er kostbart for samfunnet og dårlig for kvaliteten på helsetjenestene.

At helsesøsteryrket er kvinnedominert innebærer at gutter som opplever mobbing, samlivsbrudd hos foreldrene, har selvmordstanker eller spørsmål om puberteten får tilbud om å møte kvinnelige helsesøstre via skolen. Som en ung gutt fra Nesodden videregående skole sa til NRK Østlandssendingen: «Det er jo kleint å gå til en dame med gutte-problemer. Det er bedre å gå til en mann som vet hvordan det er «der nedenunder»».

Språket avspeiler kjønnsrollene i samfunnet. I 1997 utga Språkrådet en veiledning om kjønn, språk og likestilling hvor folk ble oppmuntret til å bruke kjønnsnøytrale yrkestitler. Men ennå, fjorten år etter, finnes det titler som jordmor, helsesøster, sjømann og takstmann. 

Noen vil hevde vi må slå oss til ro med at stillingstitlene er innarbeidede og bygger på en historie. Det er neppe klokt sett i lys av behovet for kompetent arbeidskraft og nyskaping i velferdstjenestene.

Utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å modernisere utdanningene i tråd med samfunnets endrede behov. Utdanningene og profesjonspraksis endres i spenningsfeltet mellom faglig tradisjon, vitenskapelig og forskningsbasert metode og verktøybruk.

Situasjonen i dag er at vi arbeider med å fornye utdanningene i en situasjon hvor vi nesten totalt mangler mannlige studenter, mannlige ansatte, samt mannlige jordmødre og helsesøstre ute i praksisfeltet.

Endring til kjønnsnøytrale stillingstitler for helsesøster og jordmor har vært diskutert på ulikt hold i flere år, men foreløpig utdanner vi fremdeles til stillingstitlene helsesøstre og jordmødre. Kjønnsnøytrale stillingstitler som reflekterer akademisk kompetanse og ekspertise vil ikke alene løse problemet med skjev kjønnsbalanse i helsevesenet, men vi mener at det er et skritt på veien.

Vi mener at en bedre kjønnsbalanse i helseyrkene er helt nødvendig for å løse komplekse utfordringer i både dagens og fremtidens samfunn.

Ved opptak til videreutdanninger kan det fastsettes egne tilleggspoeng (utover karakterpoeng, utdanningspoeng og vanlige praksispoeng), se § 6 (3): http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20111208-1216-0.html#6. I tillegg til generelle tiltak for å øke antall mannlige studenter til bachelor sykepleie/helseutdanninger (blogging, bilder og intervjuer av mannlige studenter i rekrutteringsannonser, etc), valgte vi i forbindelse med søknadsfristen 01.09.14 med utgangspunkt i forskriften å gi fem tilleggspoeng til mannlige søkere til helsesøsterutdanningen (som en midlertidig forsøksordning frem til et masterløp i helsesøsterfag er etablert ved HIOA). Det er god søkning til helsesøsterutdanningen, slik at inntakskvaliteten er god selv med dette tiltaket. I tillegg har helsesøsterutdanningen god studentgjennomstrømning og høyt motiverte studenter, slik at risikoen for økt frafall som følge av dette tiltaket, ble vurdert som svært lav. Vi valgte av ulike årsaker i første omgang å ikke igangsette samme tiltak på jordmorutdanningen.

Etter også å ha satt fokus på mangelen på mannlige helsesøstre både via NRK Østlandssendingen og en kronikk i Dagbladet sommeren 2014, var det ved søknadsfristens utløp 1.septmber i fjor flere mannlige søkere til helsesøsterutdanningen. Viktigst av alt er at helsesøsterutdanningen nå endelig har fått en svært godt kvalifisert mannlig student, som vi håper kan starte å praktisere som helsesøster i 2016.

Det må nå tas et aktivt grep i forhold til å fastsette mer kjønnsnøytrale titler, men moderat kjønnskvotering bør vurderes igangsatt for raskt å bedre den svært skjeve kjønnsbalansen i noen av helseutdanningene. Dette er et tiltak som raskt kan skape gode mannlige forbilder i typiske kvinneyrker, slik man har vært opptatt av å skape gode kvinnelige forbilder i typiske mannsyrker.