Nå er det yrkesfaglærernes tur

Regjeringen lanserte sist høst to viktige skolepolitiske satsinger, Lærerløftet og Yrkesfagløftet, men tiltak for den lærergruppen som er helt avgjørende for at Yrkesfagløftet skal bli vellykket – yrkesfaglærerne – har vi måttet vente på.

Publisert Oppdatert

Dette er dobbelt beklagelig. Det er allerede nå minst 1000 yrkesfaglærere uten godkjent lærerutdanning. Samtidig opplever vi en alvorlig svikt i rekrutteringen av nye yrkesfaglærere på viktige områder, spesielt innen de utdanningsprogrammene der lærerbehovet er størst, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Enkelte steder i landet er mangelen på yrkesfaglærere så stor at utdanningstilbud på yrkesfag må legges ned, noe som til syvende og sist fører til at det blir utdannet færre fagarbeidere. Dermed vil dette også ramme næringslivet og verdiskapningen.

Når rundt halvparten av norsk ungdom starter i yrkesfaglige programmer i videregående opplæring, er dette et opplagt problem. At frafallet fra opplæringen er størst blant yrkesfagelevene, gjør utfordringen enda større.

Høsten 2013 gjennomførte en gruppe fra NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) en kartlegging av kompetansen til yrkesfaglærere ansatt i videregående skoler i Norge, bestilt av Kunnskapsdepartementet. En tilsvarende fullskalaundersøkelse er aldri gjort tidligere.

Den viste at minst 1000 personer arbeider som yrkesfaglærere uten å tilfredsstille kravene for fast tilsetting. Høyest var andelen av lærere uten formell lærerkompetanse i bygg- og anleggsteknikk (23 prosent), i teknikk og industriell produksjon (21 prosent) og i elektrofag (18 prosent).

Samtlige videregående skoler i trøndelagsfylkene besvarte undersøkelsen. Sør-Trøndelag lå nesten på linje med resten av landet når det gjaldt den totale andelen som ikke fylte kravene, mens Nord-Trøndelag lå lavere. Også i Trøndelag var utfordringene størst innen de tre nevnte utdanningsprogrammene.

Situasjonen er bekymringsfull. Samtidig sier regjeringen i sin plattform at Lærerne er skolens viktigste ressurs. Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærerens kompetanse. Det er kloke ord, som bør forplikte.

Dagens skole stiller store krav til læreren. Det ligger nå an til at det blir innført et krav om at nesten samtlige lærergrupper i grunnskolen og den videregående skolen skal ha minimum fem års utdanning (mastergrad). Også for fagarbeidere som skal bli yrkesfaglærere, er det nå innført en beskjeden lærerutdanningsreform for å styrke denne lærergruppens kompetanse.

Fra og med 2014 må alle fagarbeidere som ønsker å bli tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-y), ha to års yrkesteoretisk utdanning, vanligvis fagskole, i tillegg til fag-/ svennebrev og nødvendig praksis. Dermed bringes forskriften for denne lærerutdanningen i samsvar med det som lenge har vært kravene for tilsetting i videregående skole.

Det er i tillegg et ønske om at den treårige lærerutdanningen (bachelorgrad) skal bli hovedveien til yrkesfaglærerkompetanse. Dette er en integrert yrkesfaglærerutdanning som forbereder studentene til de nye utfordringene i dagens videregående opplæring. I de brede utdanningsprogrammene på yrkesfag er det nødvendig for en yrkesfaglærer å kjenne til mer enn det yrket han selv har utdanning i.

Mens en lærer på yrkesfag før 1994 kunne undervise i sitt eget fag-/svennebrev, skal han i dag legge til rette for at elevene skal kunne gå inn i lære i en rekke fagbrevområder. Første året (Vg1) i studieprogrammet teknikk og industriell produksjon åpner f.eks. for hele 93 ulike yrkesvalg. Siden 2007 har NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) samarbeidet om dette studietilbudet. Studiet tilbys også ved HiOA.

Det er verdt å merke seg at kompetanse fagarbeideren har tilegnet seg i yrkespraksisen verdsettes og gir, ifølge den nye forskriften for den treårige utdanningen, rom for realkompetansevurdering for fritak for inntil ett år.

Men hvordan skal vi få de beste fagarbeiderne til å velge å bli lærere? I mange tilfeller kan ikke skolen konkurrere med næringslivet om lønn. Det skal gode grunner til for godt voksne, etablerte yrkesutøvere med hjem og familie til å ta fatt på en treårig lærerutdanning. Det er neppe nok å fortelle dem, som sant er, at læreryrket og arbeid med ungdom er både meningsfylt og givende, og at skolen er en god arbeidsplass. Det må sterkere virkemidler til.

I rapporten Fram i lyset foreslår prosjektgruppen flere tiltak for å få fagarbeidere til å velge å bli yrkesfaglærere. Yrkesfaglærerne står i en spesiell situasjon i og med at det kreves at de skal ha to yrkeskompetanser - først fagarbeiderkompetanse, deretter lærerkompetanse. De må «ta overgang» fra et yrke til et annet. Da er det både rett og rimelig at det innføres en egen studiefinansieringsordning for denne gruppen.

Prosjektgruppen foreslår derfor at yrkesfaglærerstudenter får et årlig stipend på 100.000 kroner. Dessuten foreslås det at de som alt er tilsatt som yrkesfaglærer i videregående skole uten å fylle kravene, skal komme inn under den stipendordningen som nå er innført for matematikklærere som tar videreutdanning.

Å skaffe nok yrkesfaglærere og gode yrkesfaglærere er like viktig. Og nå er det yrkesfaglærernes tur.

Kronikken ble først publisert i Adresseavisen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!