Den vanskelige matematikken

Regjeringen lanserer ny strategi for satsing på realfag onsdag 19. august. De har fått med seg mange på laget.

I dag går nesten én av fire elever ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. Det kan få store problemer med å fullføre videregående skole og å skaffe seg en jobb.

Over 40 prosent av tiendeklassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk før sommerferien, fikk karakteren én eller to. I fjor gikk hele 22,7 prosent av elevene ut av ungdomsskolen med dårligste eller nest dårligste standpunktkarakter i matte. Denne andelen har vært stabil de siste årene. Vi vet også at norske elever sliter mer med matematikkangst enn elever i mange andre land. Det gjelder særlig norske jenter. Hvordan kan politikere, lærere, foreldre – vi som samfunn generelt – akseptere at nesten hver fjerde norske tiendeklassing ikke kan regne skikkelig? Men dette er altså situasjonen.

Vi kan ikke sitte stille og se på at over 14 000 elever hvert år går ut av grunnskolen med så dårlige mattekunnskaper at de får problemer med egen økonomi og sliter med å få seg utdanning og jobb. Vi kan ikke sitte stille og se på at Norge går glipp av fremtidige realfagstalenter fordi vi ikke stimulerer nysgjerrigheten barna har når de starter på skolen. Vi kan ikke sitte stille og se på at unge mennesker sliter med å ta fagbrev som elektriker, eller stryker gang på gang på sykepleierstudiet, fordi de ikke kan prosentregning og deling.

19. august legger Regjeringen frem en ny realfagsstrategi. Partene i Nasjonalt forum for realfag har bidratt og støtter hovedlinjene i den nye strategien, nemlig at innsatsen nå må rettes mot barn og unge. Realfagsforumet består av en rekke organisasjoner som har det til felles at vi jobber for å øke interessen for, og kunnskapen om realfag.

Til tross for mange tidligere satsinger har matteresultatene til norske elever stått nesten stille de siste 15 årene. I den nye strategien er målet å gå til kjernen av utfordringene, til den enkelte skole og den enkelte barnehage. For vi vet at det nytter. For eksempel er det gledelig at flere unge nå søker seg til realfagsstudier i høyere utdanning.

Behovet for realfagskunnskap er økende i et høyteknologisk samfunn i stadig endring.

Vi trenger mange dyktige realister i årene som kommer: For å utvikle grønn energi og omstille oljesektoren i en ny tid trenger vi ingeniører, teknologer og forskere i verdenstoppen.

Utvikling av realfagstalentene må starte tidlig. I Norge har vi svært få elever som skårer på toppnivå i matematikk og naturfag, sammenlignet med andre land.

Vi trenger også fagarbeidere som rørleggere, tømrere og elektrikere. Og ikke minst trenger vi leger, sykepleiere og andre som jobber innen helse. Uansett om utdanningen er fagbrev, fagskoleutdanning, bachelor- eller mastergrad må solide matematikkunnskaper ligge i bunnen.

Før sommeren fikk 34 kommuner status som Norges første realfagskommuner. Realfagskommunene vil få støtte til å danne faglige nettverk for lærere i skoler og barnehager, og til å utarbeide lokale realfagsstrategier.  Målet er at realfagskommunene kan vise hvordan vi gjennom samarbeid mellom skoler, myndigheter og næringsliv kan skape engasjement for realfag – og løfte elevenes kunnskaper.

Når nesten hver fjerde tiendeklassing går ut av skolen med karakteren én eller to i standpunkt i matematikk viser det med all tydelighet at vi har et realfagsproblem i Norge. For å gjøre noe med dette må vi starte i barnehagen.

For de aller minste begynner matematikkinteressen som «en, to, mange». Allerede på dette stadiet kan vi stimulere barnas interesse og forståelse. For interessen er der, skal vi tro den fem år gamle jenta som var med mammaen sin på butikken. – For å være voksen må man vite hvor mye ting koster, og hvor mye sukker man trenger på grøten, slo jenta fast da de kom til kassen.

97, 5 prosent av norske femåringer går i barnehage, og det varierer mye hvor systematisk barnehagene jobber med matematikk og naturfag. Det realfaglige innholdet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver bør styrkes. Nysgjerrighet og undring er et godt utgangspunkt for å skape interesse for realfag gjennom lek. Så skal barna få fordype seg i matematikk, naturfag og teknologi når de begynner på skolen, sammen med dyktige lærere. Gode læreplaner og læremateriell er en betingelse for å styrke realfagsundervisningen i skolen. I tillegg kan andre undervisningsopplegg, som å besøke et av landets regionale vitensentre, gjøre matematikk, naturfag og teknologi mer spennende og forståelig for barn og unge.

Vi har ingen fasit på utfordringene vi står overfor. Men vi har alle et ansvar. Derfor oppfordrer vi dere – foreldre, lokalpolitikere, rektorer og lærere, barnehagestyrere og barnehagelærere, og ikke minst kommuner og private barnehageeiere – til å ta fatt på den store oppgaven vi har foran oss. Vi skal gjenreise realfagsnasjonen Norge. Da må elevene lære mer.

Kronikken er første gang publisert i VG 19. august 2015 og hos Kunnskapsdepartementet.