Kritikk gir inspirasjon til endring på sykepleie

Kritikerne har noen gode poeng. Vi formidler ikke godt nok sammenhengen mellom sykepleieteoriene og praksisnær sykepleieforskning. Det skal vi bli flinkere til. Vi skal også vurdere omfanget av undervisning i teorier versus annen type basiskunnskap som for eksempel anatomi og fysiologi. Heller ikke fungerer alle systemene på høgskolen (fronter, timeplan, webUntis mm) optimalt.

Men nasjonalt og lokalt skjer det mye forbedringsarbeid i profesjonsutdanningene, inkludert sykepleie, eksempelvis de nasjonale prosjektene: Felles innhold i alle helse- og sosialfaglige utdanninger og Kvalitet i praksis. Resultatene fra disse prosjektene skal implementeres i utdanningene. Programplaner for sykepleierutdanningen ved HiOA skal endres. Planene blir moderne og nyskapende og skal legge grunnlag for å utdanne sykepleiere med både teoretisk og praktisk ballast som arbeidsgiverne og pasientene forventer og fortjener.

Mens vi venter på ny programplan:

• Styrker vi studentene i vitenskapelig metode og tenkemåte. 50 prosent av sykepleiernes utdanning skjer i praksis. Det bør være tilstrekkelig og der trenes det på sykepleieprosedyrer. Utdanningen skal være basert på praksisnær vitenskapelig kunnskap. Den skal skape forståelse for hva pasienter og befolkning behøver, dette for å kunne gi kunnskapsbasert behandling og forebygging. Studentene skal for eksempel forstå at uten praksisnær forskning hadde fødende kvinner, pasienter med hjerteinfarkt og akutte ryggsmerter fremdeles blitt behandlet med strengt sengeleie og de komplikasjonene det ga. Premature barn hadde fortsatt ikke fått tilstrekkelig smertelindring ved operative inngrep. Nybakte foreldre hadde fortsatt fått råd om å la barna sove på magen, og helsepersonell hadde dermed bidratt til flere krybbedødsfall.
• Moderniserer og digitaliserer vi undervisning og eksamensformer. Fakultetet har utviklet digitale læringsressurser blant annet i basalfagene anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi og legemiddelregning som studentene får tilgang til fra høsten. Metoden tilrettelegger for omvendt undervisning, ulike former for samarbeidslæring, caser og flervalgsoppgaver. Vi ønsker gjennom dette å vektlegge studentaktive læringsformer som det bærende element i undervisningen. Noe som vil gi studentene anledning til å utvikle refleksjon, innsikt og kompetanse gjennom utforsking sammen med medstudenter. Vi har etablert LæreVerkstedet hvor lærere får veiledning i utvikling av faglige-pedagogiske og tekniske ressurser til sin undervisning.
• Øker vi involveringen av studentene. Vi samarbeider med Studentenes Fakultetsråd på helsefag og med Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon.  Både sykepleierstudentene og studenter fra andre institutt gir oss innspill, og vi vil invitere til debattmøte så raskt vi kan.  
• Legger vi til rette for mer trening på prosedyrer. Det står øvingsrom til disposisjon hele uken for studentene og vi har Norges beste simuleringslab. Her kan studentene trene. Vi skal utrede hvorfor ikke studentene bruker disse flittigere, og vi vil vurdere kveldsåpen simuleringslab og arrangere stasjonstrening.
• Skal vi også lære av andre. Vi identifiserer suksessfaktorer ved høgskoler og universitet nasjonalt og internasjonalt som har gode sykepleieutdanninger.

Sykepleiestudenter, i godt selskap med andre helsefag, skal tilegne seg mye i studiet. Alt kan ikke læres i første studieår og vi har forståelse for at mange kjenner på hjelpeløsheten i sine første praksisperioder. Vi har ansvar for å legge til rette for god og effektiv læring. Studentene har ansvar for å oppsøke læringssituasjonene og delta i de ulike evaluering av studiet. Vi gleder oss til fortsatt samarbeid!