Norsk studentorganisasjon
Kritisk til NSOs landsmøte: — Udemokratisk
UiT-delegat Amanda Adelaide Molvik mener delegatene på helgens landsmøte i Norsk studentorganisasjon fikk for lite tid til å sette seg inn i og debattere viktige saker.
Årets landsmøte i Norsk studentorganisasjon (NSO) er over. Stemmeskiltene er pakket ned, iskremmaskinen i lobbyen til Quality Hotel i Tønsberg får etterlengtet hvile, og det samme får 181 delegater fra rundt om i landet.
Men en delegat fra UiT Norges arktiske universitet sitter igjen med en bismak.
— Helgens landsmøte har vært en berg og dalbane av opplevelser og følelser. Delegatene, engasjementet, dyktige studentrepresentanter og softismaskinen var sterke, positive opplevelser. Møteledelsen, organiseringen og kulturen til sekretariatet var negative opplevelser, sier Amanda Adelaide Molvik.
— Udemokratisk
I tillegg til å velge ny leder for organisasjon, har NSO-delegatene vedtatt politikk som skal være førende det kommende året og fremover. I løpet av helgen har landsmøtet vedtatt tre resolusjoner om kunstig intelligens, nasjonale månedskort for offentlig transport og ordninger for gratis utdanning for internasjonale studenter.
Landsmøtet har også vedtatt ny utdanningspolitisk plattform og velferdspolitisk plattform.
Alt dette tar tid, og tid var det knapphet på, ifølge Molvik. Hun mener det var nærmest umulig å stemme på noe annet enn innstillingene på årets landsmøte.
— I forkant visste sekretariatet, sentralstyret og arbeidsutvalget at det kom til å være store og tidkrevende saker som skulle på agendaen. Jeg er skuffa over at så omfattende og viktige politiske dokumenter ikke fikk den tiden til behandling som de fortjente, sier Molvik.
Hun mener at delegasjonene ikke fikk tid til å diskutere ulike endringsforslag som kom inn.
— Jeg mener det er udemokratisk at delegasjonene mistet verdifull tid til å diskutere innad om hva som ville være det beste for studentene de representerte, før ordstyrer avbrøt pausen og dundret i gang med votering.
Fikk innstillinger sent
Molvik trekker også fram at redaksjonskomitéens innstilling til resolusjonene som skulle behandles, ikke ble gjort tilgjengelig for delegatene før møtet ble startet på søndag.
Dette er kritikk som leder i Studentparlamentet i Bergen stiller seg bak. Hun forteller at UiB-delegasjonen hadde delegasjonsmøte før møtestart hver morgen, for å kunne gå gjennom innstillinger og være godt forberedt til møtedagen.
— Dette lot seg ikke gjøre siden innstillingene ikke var klare og førte til mye forvirring under voteringene. I tillegg gikk møteledelsen svært fort gjennom voteringsorden, til tross for det kom tilbakemeldinger fra salen om å ta voteringene saktere flere ganger. Vi mener dette gjorde kvaliteten på voteringene dårlig. Dersom delegatene hadde hatt mulighet til å være forberedt til votering er det mulig vi hadde sittet igjen med andre utfall etter møte, sier Andrea Nesvik Voss på vegne av UiB-delegasjonen.
Utover dette sier Voss at de gjerne skulle hatt mer tid til å debattere plattformene, men delegasjonen er fornøyd med å ha vedtatt to nye plattformer og generelt fornøyd med læringsutbyttet fra helgen.
Positive i Trondheim
Den positive omtalen av landsmøtet deler leder av Studenttinget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Morten Eidsvaag Althe.
— Personlig mener jeg at ambisjonsnivået for sakene som var oppe til behandling var god, men at dette ambisjonsnivået nødvendigvis ikke ble reflektert i tiden som ble avsatt til behandling av viktige politiske dokumenter, som Utdanningspolitisk- og Velferdspolitisk plattform.
Han trekker fram at det er delegatene på landsmøtet som konstituerer møtet.
— Gjennom prosessen rundt godkjenningen av sakslisten og forretningsorden har vi som delegater hatt mulighet til å regulere rammene for gjennomføring av landsmøtet etter våre ønsker. I etterkant er det klart at vi som delegater burde ha tydeligere forventninger og tilbakemeldinger under selve landsmøtet om den praktiske gjennomføringen, sier Althe.
— Et uvanlig omfattende landsmøte
Sekretariatsleder i NSO, Even Ulsnæs, sier at de tar til seg kritikken.
— Vårt mål er å arrangere et så godt landsmøte som mulig. Vi tar til oss alle tilbakemeldinger og kritikk, og vil bruke dem til å kontinuerlig forbedre oss. Vi vil som tidligere år sende ut et evalueringsskjema til alle landsmøtedeltakere for å få en bredest mulig evaluering av årets landsmøte.
Han forteller videre at årets landsmøte hadde en stor saksmengde.
— To politiske plattformer var oppe til behandling, to ble opphevet og det ble behandlet en omfattende sak om NSOs driftstilskudd. Dette kom i tillegg til de ordinære landsmøtesakene. Vi har hele veien, også i opplæringen vi har arrangert for delegatene, vært tydelige på at dette er et uvanlig omfattende landsmøte med et stramt program, sier Ulsnæs.
Bestemmer selv tiden
Han forklarer at det var satt av mer tid til de store politiske sakene i utgangspunktet, men viser til at landsmøtet valgte selv å bruke vesentlig mer tid på organisatoriske saker enn det var satt av tid til.
— Landsmøte er suverent og bestemmer selv hvordan de vil bruke tiden sin. Som en konsekvens av dette ble det nødvendig å kutte taletiden i enkelte saker og det ble mindre tid til å behandle de politiske sakene enn det var oppsatt i programmet.
— Fikk delegasjonene informasjonen de trengte i god nok tid? Enkelte har kritisert at innstillingene fra redaksjonskomiteen på søndag kom sent.
— Alle innstillinger ble lagt ut i møtesystemet før møtestart på søndag. Det ble også lagt inn en ekstra lesepause i programmet på søndag, så delegatene kunne lese innstillingene. Vi kunne ha publisert noen av innstillingene allerede på lørdag kveld. Dette beklager vi at ikke ble gjort og er noe vi vil forbedre oss på til neste landsmøte, sier Ulsnæs.
Ønsker for neste år
UiT-delegat Molvik forteller at hun ønsker å vende tilbake på neste års landsmøte like forberedt som i år, men hun ønsker å se et NSO som lager et tidsskjema som er realistisk og gjennomførbart.
— De må sikre et ordstyrerbord som skaper god flyt og bruker klare retningslinjer som tilfaller alle debattanter likt. Ettersom arbeidsutvalget og sentralstyret ofte er innstilt myndighet på sakene til dagsorden, burde delegatene være prioritert på talerlisten, mener Molvik.