Faktaundersøkelse

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenters lokaler i Lillestrøm. Her holder også Kriminalomsorgsdirektoratet til. Foto: Benjamin A. Ward
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenters lokaler i Lillestrøm. Her holder også Kriminalomsorgsdirektoratet til. Foto: Benjamin A. Ward

Kriminal­omsorgens høgskole brøt arbeids­miljø­loven i varslingssak

Arbeidsmiljø. Høgskolen brøt også interne retningslinjer for håndtering av konflikter og varsling. Direktøren sier at slike saker bør håndteres bedre og vil heve kompetansen hos lederne sine.

Publisert   Sist oppdatert

I sommer leverte bedriftshelsetjenesten ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) en rapport fra en faktaundersøkelse. Faktaundersøkelsen kom i stand etter at to ansatte i en avdeling ved Krus klaget på mulige brudd på arbeidsmiljøloven.

De klaget både på opptreden fra en kollega samt Krus' oppfølging av saken i ettertid.

Deler av klagen ble definert som et varsel av daværende Krus-direktør Hans-Jørgen Brucker.

Fakta

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus)

Krus utdanner fengselsbetjenter og verksbetjenter. I tillegg tilbys etter- og videreutdanning. Startet i 1937 som «Fengselsskolen».

Antall ansatte var 63 i fjor, fordelt på fire avdelinger: Administrasjon, studieavdeling, forskningsavdeling, etter- og videreutdanning. Åtte av de ansatte hadde i 2018 førstestillingkompetanse.

Studieløpet er lønnet. Krus lønnet i fjor 445 studenter. I 2017 startet 176+75 aspiranter på høgskolestudiet og i januar 2018 startet 201 aspiranter.

Krus holder til i Lillestrøm, sammen med Kriminalomsorgsdirektoratet og Kriminalomsorgen region Øst. Direktør for Krus er Kristina Lægreid.

Fikk medhold i faktaundersøkelsen

I faktaundersøkelsen ledelsen fikk på bordet i juni, og som Khrono har fått delvis innsyn i, fikk de to ansatte som hadde varslet om kritikkverdige forhold støtte i at det var begått brudd på arbeidsmiljøloven.

De hadde blant annet blitt utsatt for brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelse om trakassering eller annen utilbørlig opptreden på et møte i 2017, heter det i faktaundersøkelsen.

I perioden som fulgte ble de utsatt for brudd på arbeidsmiljøloven også etter at de klaget på hendelsen på møtet. Krus brøt arbeidsmiljøloven i håndteringen av konflikten, fordi det ikke ble iverksatt tiltak og fordi saken fikk fortsette over tid. Den manglende håndteringen gjorde at arbeidsgiver feilet i å ivareta arbeidstakers integritet og verdighet som arbeidsmiljøloven er ment å verne. Arbeidsgiver oppfylte som følge av dette ikke omsorgsplikten de har for de to ansatte, ifølge undersøkelsen.

I konklusjonen fra tidligere direktør ved Krus, Hans-Jørgen Brucker, beklaget Brucker bruddene på arbeidsmiljøloven overfor de to ansatte. Samtidig avslo han de to ansattes ønske om å bli omplassert etter konflikten og håndteringen av den.

Etter at Krus fikk ny direktør 1. september, har varslerne sammen med Krus kommet fram til tiltak for å ivareta de to varslerne.

Brøt interne retningslinjer

Også de interne retningslinjene for håndtering av konflikter hos Krus ble brutt, ifølge faktaundersøkelsen som ble lagt fram for ledelsen i juni.

Krus har egne «retningslinjer for forebygging og håndtering av konflikter, mobbing og trakassering». Khrono har fått innsyn i retningslinjene som er ment for å håndtere saker der det varsles om brudd på arbeidsmiljølovens paragrafer om uheldige psykiske eller fysiske belastninger som følge av en konflikt, krenking av integritet og verdighet, utilbørlig opptreden og trakassering.

Saken har flere læringspunkter som vi er trygge på at Krus vil jobbe grundig med fremover
Susanne Nor
HR-sjef i Kriminalomsorgsdirektoratet

Ifølge faktaundersøkelsen forelå det brudd på alle disse paragrafene overfor de ansatte ved Krus og i behandlingen av konflikten de havnet i.

«KRUS ønsker at du skal melde fra om slike forhold, slik at vi kan iverksette tiltak for at krenkelser ikke skal skje igjen. KRUS som arbeidsgiver skal sørge for at en klage blir tatt imot på en god måte, og at videre saksgang går riktig for seg», heter det i retningslinjene til Krus, som Krus selv ikke fulgte.

Retningslinjene skisserer hvor fort man skal løse konflikter ved arbeidsplassen. Ved manglende løsning lokalt skal for eksempel bedrifthelsetjeneste eller verneombud kobles inn innen to uker. Konflikten som startet ved Krus i mai 2017 fikk sin konklusjon fra direktøren i juni 2019. Bedriftshelsetjenesten ble koblet inn vinteren 2019.

Saken ble ikke tilstrekkelig utredet av arbeidsgiver, heter det i rapporten fra faktaundersøkerne. Retningslinjene skisserer forslag til hva som er hensiktsmessig saksbehandling og rollefordeling ved behandling av konflikter. Ved behandlingen av klagen fra de ansatte ble noen av disse forslagene ikke fulgt.

Krus-direktør: Vil heve kompetansen hos ledere

Krus har fått mulighet til å imøtegå forholdene Khrono tar opp i denne saken. Krus-direktør Kristina Lægreid kunne ikke stille til intervju, men svarer Khrono på spørsmål via e-post.

I sitt svar presiserer Lægreid at arbeidsgiver hadde en oppfatning av at den opprinnelige saken fra 2017 var løst, og at de av den grunn ikke koblet inn bedriftshelsetjeneste og verneombud tidligere.

I desember 2018 ble imidlertid saken aktuell igjen, etter at den ikke løste seg etter møter med arbeidsgiver — og etter dette ble bedriftshelsetjenesten og verneombud raskt koblet inn, påpeker Krus-direktøren.

— Ifølge faktaundersøkelsen brøt Krus kriminalomsorgens og egne retningslinjer for konflikter og varsling. Er det ikke å forvente at ledere i en etat innen justisfeltet, som Kriminalomsorgen, kjenner til lover, regelverk og rutiner som gjelder for de saker man behandler?

— Det er viktig at ledere har god nok kunnskap om regelverk og rutiner knyttet til de saker som skal behandles. Denne saken har avdekket flere læringspunkter som vi vil jobbe videre med, herunder også kompetanseheving for ledere.

— Er Krus tilfredse med måten man håndterte den opprinnelige konflikten på?

— Det er viktige læringspunkter også knyttet til håndtering av den opprinnelige konflikten, og vi jobber nå med å kvalitetssikre rutinene våre for å sikre at denne typen situasjoner skal håndteres bedre fremover.

Ledelsen ved Krus mottok resultatet fra faktaundersøkslen i juni i år. Da var det gått over to år siden konflikten startet. Foto: Benjamin A. Ward
Ledelsen ved Krus mottok resultatet fra faktaundersøkslen i juni i år. Da var det gått over to år siden konflikten startet. Foto: Benjamin A. Ward

Kritiske til at saken ble behandlet som «FORTROLIG»

Dokumenter i konflikten ble stemplet «FORTROLIG» av ledelsen ved Krus. «Det minnes om at saken skal behandles fortrolig», skrev tidligere Krus-direktør Brucker til slutt, da han konkluderte etter faktaundersøkelsen i sommer.

I klage som varslerne skrev til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) i høst, skriver varslerne at Krus holdning til taushetsplikt i saken er betenkelig.

«KRUS har vært svært opptatt av at alle opplysninger i denne saken er «fortrolige» og «taushetsbelagt». Er det faktisk slik at denne omfattende taushetsplikten er ment å gjelde slik at varslere som varsler om leder skal tie, eller er det ment å gjelde organisasjonens taushetsplikt for å ivareta de involverte?»

De skriver også at de selv har måttet drive fram at saken skal ses på som en varslingssak, og at Krus lenge definerte saken som en sak få skulle vite om.

Om dette svarer Krus-direktør Lægreid nå at de ansatte skal kunne snakke med andre.

— Hvorfor har det vært viktig for Krus-ledelsen å understreke at varslingssaken skal behandles «fortrolig»? Mener Krus at slike saker er å regne som fortrolige, eller eier varslere sine egne opplevelser og kan snakke med andre om dem?

— De som varsler eier selvsagt sine egne opplevelser og kan snakke med andre om dem, men det er viktig å legge til at denne saken ikke i utgangspunktet startet som en varslingssak, men utviklet seg til å få status som det etter hvert, sier Lægreid.

Brøt også etatens rutiner

Kriminalomsorgen har som etat også egne rutiner for varsling om kritikkverdige forhold. Rutinene sier blant annet at arbeidsmiljøutvalget ved den aktuelle enheten skal være informert om pågående varslingssaker og at sentralt arbeidsmiljøutvalg årlig skal informeres om varslingssaker.

Så sent som 20. september svarer KDI varslerne på spørsmål om hvilken informasjon direktoratet har fått fra Krus. Der skriver HR-sjefen i KDI at de har hatt «uformell kontakt med personalrådgiver ved Krus og en seniorrådgiver ved HR-avdelingen» om saksbehandling, samt at tidligere direktør informerte om at de hadde en «pågående sak som gjaldt flytting av medarbeidere mellom avdelinger» og at den saken var avsluttet i juni.

Susanne Nor, som er leder for HR i KDI, forteller at det sentrale arbeidsmiljøutvalget vil orienteres av Krus gjennom årsrapporten for 2019 senere i vinter. Første gang KDI fikk høre om saken, var da konklusjonen forelå, ifølge Nor.

— Krus informerte KDI skriftlig om konklusjonen i e-post 28.6.19, skriver Nor i en e-post til Khrono.

Ifølge Krus ble direktoratet varslet muntlig først.

— Mener Kriminalomsorgen at Krus har håndtert varselet i tråd med Kriminalomsorgens rutiner for saksbehandling av varslingssaker?

— Det presiseres at sakens opprinnelse ikke var definert som en varslingssak, noe som kan forklare at Krus fra start ikke håndterte varselet i tråd med Kriminalomsorgens rutiner for saksbehandling av varslingssaker. I ettertid ser vi midlertid at det er læringspunkter knyttet til når rutinene for saksbehandling av varslingssaker bør slå inn, skriver HR-sjef i KDI, Susanne Nor.

Kriminalomsorgsdirektoratet skriver til Khrono at de grunnet reisevirksomhet ikke kan stille til intervju, og derfor svarer de på spørsmål om saken via e-post. Nor skriver at direktoratet stoler på at Krus vil lære av saken, blant annet ved å heve egen kompetanse.

— Har varslingssaken etter KDIs skjønn vært behandlet på en korrekt måte?

— Saken har flere læringspunkter som vi er trygge på at Krus vil jobbe grundig med fremover, herunder spesielt gjennomgang av rutiner og kompetansehevingstiltak.

Asle Aase, leder i Norges fengsels- og friomsorgsforbund. Foto: NFF
Asle Aase, leder i Norges fengsels- og friomsorgsforbund. Foto: NFF

— Viktig med åpenhet

Asle Aase er leder for Norges fengsels- og friomsorgsforbund. Han sier at han kom i befatning med varslingssaken ved Krus først i sommer, rundt to år etter at konflikten ved Krus startet. Han har siden bistått varslerne i saken.

Aase sier til Khrono at han har et inntrykk av at arbeidsgiver enkelte ganger kan legge for mye vekt på fortrolighet enn nødvendig, slik varslerne selv stiller spørsmål om.

— Jeg opplever noen ganger at man gjør ting mer komplisert enn det som er nødvendig. Jeg mener at det i alle saker er viktig med åpenhet og transparens, så man kan identifisere hva som er problemene og komme seg videre. Jeg mener det er viktig med mest mulig åpenhet innenfor de rammene som gjelder, og i tillegg kan det være gunstig å la seg bistå av tillitsvalgte. Alle medlemmer har rett til å la seg bistå av tillitsvalgte, sier Aase til Khrono.

Aase synes det er bra at Krus og KDI nå erkjenner at det er forhold som må forbedres.

— Selve organisasjonen er noe uklar med tanke på hvem som regnes som overordnet nivå og hvem som skal håndtere saker. Man bør klargjøre dette og ta i bruk de virkemidlene man har. Så jeg er enig i at det er noe for arbeidsgiver å lære i denne saken. Jeg er opptatt av at man skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø, og at Krus kan ta med seg erfaringer fra denne saken.

Krus-direktør Lægreid skriver til Khrono at Krus fortsatt jobber med tiltak for å ivareta de ansatte som varslet og sier en løsning nærmer seg.

— Hvilke tiltak har Krus gjort i ettertid for å ivareta de som varslet?

— Det ble gjennomført møter med alle parter i juni 2019 hvor direktøren ga sin beklagelse overfor de to som varslet. I konklusjonen de fikk tilsendt fikk de tilbud om samtaler hos bedriftshelsetjenesten eller andre hvis de hadde behov for det. Vi er fortsatt i prosess knyttet til å ivareta de som varslet, men begynner å lande tiltak knyttet til at de involverte ansatte skal ha en forutsigbarhet og trygghet i forhold til sin arbeidssituasjon fremover, skriver Lægreid.