forskningsetikk 

Krever unnskyldning og lønnshopp for forsker som ble frikjent for uredelighet

Professoren ble felt for vitenskapelig uredelighet av Universitetet i Bergen, men deretter frikjent. — Han har gått gjennom et helvete, sier Forskerforbundets hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad.

Forskerforbundets hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad ber om et lønnsløft for den kinesiske professoren. Han vil ikke kalle det en kompensasjon for det han har blitt utsatt for, men en kompensasjon for det han har gått glipp av mens saken har pågått. Her fra et møte i universitetsstyret i 2022.
Publisert Sist oppdatert

 — Ledelsen ved Universitetet i Bergen bør komme med en ordentlig beklagelse, og det samme bør redelighetsutvalget ved medisin, samt det sentrale redelighetsutvalget ved UiB, sier fungerende hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Steinar Vagstad. 

Khrono har tidligere skrevet om den kinesiske forskeren ved Universitetet i Bergen (UiB).  Redelighetsutvalget ved UiB behandlet i 2022 en sak om feil i ni biomedisinske artikler som forskeren har vært medforfatter på. 

Utvalget konkluderte med at han hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. Men professoren klaget, og i det nasjonale Granskingsutvalget ble han i høst frikjent for vitenskapelig uredelighet. 

I stedet fikk UiB kritikk av det nasjonale utvalget, som mente universitetet ikke hadde gode nok rutiner for å unngå slike saker. 

— Et helvete 

Vagstad sier saken har vært belastende for professoren. 

 — Han har gått gjennom et helvete, sier Vagstad.

Feilene i artiklene hans var for det meste rot og feil med illustrasjoner. Ingen har riktignok beskyldt professoren selv for å jukse med bildene. Men han ble felt for ikke å ha oppdaget feilene andre hadde gjort. 

Artiklene ble til som en del av et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og et kinesisk universitet. Eksperimentene ble utført på en lab i Kina. 

Redelighetsutvalget ved UiB vektla at professoren hadde et ansvar for den daglige driften av laben. 

Det nasjonale Granskingsutvalget mente derimot at en prosjektleder ikke kan kontrollere alt på detaljnivå.

— Redelighetsutvalgene burde beklage at de ved ikke å ha forstått det urimelige i å dømme en person for noe andre har gjort, har påført personen stor og til dels uopprettelig skade. Universitetsledelsen burde beklage på vegne av institusjonen, sier tillitsvalgt Vagstad.

Khrono har spurt UiB-rektor Margareth Hagen om hun vil beklage, men det har hun ikke svart på (se nedenfor). 

Har bedt om lønnsøkning 

Steinar Vagstad sier Forskerforbundet har vært i dialog med dekanen på fakultetet om noe kan gjøres for «å rette opp den uretten forskeren har vært utsatt for». 

— Jeg har foreslått at han får en ordentlig lønnsvurdering. Han er oppsiktsvekkende dårlig lønnet i forhold til sine forskningsmessige prestasjoner, og det har også dekanen sagt seg enig i. Jeg tenker at han er minst like god som gjennomsnittsprofessoren i fagmiljøet han kommer fra, og at han burde flyttes opp til deres nivå, sier Vagstad, som understreker at han selv ikke er medisiner, og at professorens fagfeller kan ha andre synspunkter på dette.

Professoren har en årslønn på 880.000 kroner (tilsvarende 100 prosent stilling), opplyser universitetet til Khrono Det er minstelønnen for en professorer ved UiB. Han har en 50 prosents stilling ved UiB, så den reelle årslønna hans er halvparten av dette. 

Vagstad sier at professoren ikke har fått noen lønnsvurdering de siste to årene, mens denne saken har pågått.

— Den opplagte grunnen til at han ikke har blitt foreslått for lønnsopprykk av arbeidsgiver, var at han var anklaget og under etterforskning for å ha drevet med uredelighet. Det er ikke der du ønsker å bruke lønnsmidlene. Men nå er han frikjent av høyeste organ, sier Vagstad.

Mistet 5,4 millioner i forskningsmidler 

Vagstad viser også til at professoren har en høy vitenskapelig produksjon. 

Tall Khrono har fått innsyn i viser at han de siste fire årene har produsert i snitt drøyt tre publiseringspoeng i året, mens snittet for norske forskere er i overkant av ett publiseringspoeng. 

Vagstad sier også at professoren, rett før anklagene mot han ble fremmet, ble tildelt 5,4 millioner kroner til et forskningsprosjekt fra Kreftforeningen. Denne tildelingen ble trukket tilbake på grunn av beskyldningene om uredelighet, sier Vagstad. 

Kritiserte UiB 

Det lokale redelighetsutvalget mente det ikke forelå systemfeil ved UiB i denne saken. Det gjorde derimot det nasjonale Granskingsutvalget. 

Utvalget pekte på at bildemanipulasjon lenge har vært en kjent forskningsetisk utfordring, men mente UiB «burde tatt tak i dette på en mer systematisk måte for å sikre seg mot problemet.» 

 Og videre: 

«I en sak som dette mener Granskningsutvalget at det er for lettvint av UiB å kun peke på en enkeltforsker som eneansvarlig, uten selv å ta tak i problemet på institusjonelt nivå.»

Selv om han ikke ble felt for vitenskapelig uredelighet, mente det nasjonale Granskningsutvalget at han burde ha oppdaget feilene i illustrasjonene. 

Han opptrådte uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt, og har brutt vitenskapelige normer, ifølge utvalget.

— Fullstendig karriereødeleggende

— Du sier han er renvasket, men er han det?

— Ja, han er renvasket for vitenskapelig uredelighet, sier tillitsvalgt Steinar Vagstad. 

— Forskjellen på å si at du har begått eller ikke begått uredelighet, er om du skal legges i samme den sekken som Macchiarini og Sudbø eller ikke, fortsetter han, med henvising til skandalene med den norske forskeren Jon Sudbø og den italienske forskeren Paolo Macchiarini, som begge ble tatt for omfattende forskningsjuks.

— Å bli dømt for uredelighet ville ha vært fullstendig karriereødeleggende. Hvis han ikke hadde blitt frikjent, kunne han bare droppet, for resten av livet, å søke Kreftforeningen eller andre om penger.

Vil ikke beklage

Dekanen ved Det medisinske fakultet og lederen for fakultetets redelighetsutvalg vil ikke kommentere saken, men henviser til rektor Margareth Hagen.

Hun svarer ikke på spørsmål om hun vil beklage overfor professoren, men kommenterer saken slik:

«Fakultet har fulgt opp med å ytterligere styrke det forebyggende etikkarbeidet. Det gjør vi også gjennomgående på institusjonen». 

Leder for redelighetsutvalget ved UiB, Benedicte Carlsen, ser ikke noen grunn til at redelighetsutvalget skal beklage.

— Det er en helt vanlig prosedyre at en høyere instans overprøver en lavere instans. Men det utløser ikke noen beklagelse fra redelighetsutvalget at vi vurderte det annerledes, sier Carlsen.

Hun sier også sier at saksbehandlingen deres var grundig og samvittighetsfull, men at redelighetsutvalget tar Granskingsutvalgets avgjørelse til etterretning. 

Khrono har forsøkt å kontakte professoren for en kommentar, men han har ikke besvart henvendelsen.

Endringslogg 29.02.2024 kl. 12:18: Lagt til presisering om at professoren jobber 50% ved UiB. 

Powered by Labrador CMS