Macchiarini-saken

Krever minst fem års fengsel for Macchiarini

Aktor Jim Westerberg mener pasientenes sårbarhet og lidelse bør veie tungt når retten skal avgjøre om Paolo Macchiarini skal dømmes for grov mishandling av tre pasienter.

Aktor Jim Westerberg la ned påstand om minst fem års fengsel for Paolo Macchiarini.
Aktor Jim Westerberg la ned påstand om minst fem års fengsel for Paolo Macchiarini.
Publisert

Rettssaken mot den tidligere kirurgen Paolo Macchiarini er over.

Macchiarini har stått tiltalt for grov mishandling av tre pasienter. Alle tre døde etter at Macchiarini i 2011 og 2012 utførte en eksperimentelt operasjon der han erstattet pasientenes luftrør med et plastrør innsmurt med stamceller ved Karolinska universitetssykehuset.

Den nye metoden ble hyllet i sin tid, men kolleger varslet om store mangler i metodikken og tillatelser.

På rettens siste dag la aktor Jim Westerberg ned påstand om minst fem års fengsel for Macchiarini.

— Handlingene er begått mot alvorlig syke i en svært sårbar situasjon, de har skjedd i helsevesenet der man som pasient skal føle seg trygg, og også kunne føle seg trygg på at inngrepene skjer i henhold til vitenskap, erfaring og gjeldende regelverk, sa aktor Jim Westerberg ifølge Läkartidningen.

«Handlet i god tro»

Macchiarinis forsvarer Björn Hurtig mente på sin side at kirurgen må frifinnes.

Forsvareren har under hele rettssaken vist til at kirurgen ikke kan holdes ansvarlig alene for operasjonene som førte til dødsfallene. Han mente at ledelsen ved Karolinska universitetssykehuset må bære sin del av ansvaret.

— Vi argumenterer for at Macchiarini har hatt ett formål, å gjøre godt og redde liv. Han har ikke vært uaktsom, sa forsvareren innledningsvis i rettssaken.

Hurtig argumenterte på rettens siste dag for at påtalemyndigheten sliter med å bevise at operasjonene var «helt i strid med vitenskap og dokumentert erfaring».

Paolo Macchiarinis forsvarer Björn Hurtig ba på rettens siste dag om frifinnelse.
Paolo Macchiarinis forsvarer Björn Hurtig ba på rettens siste dag om frifinnelse.

— Jeg påstår at disse transplantasjonene ikke er utført helt i strid med vitenskapen. Det er kanskje ikke nok, men det er ikke det samme som å være helt fraværende, sa Hurtig ifølge Läkartidningen.

Han trakk igjen fram at Macchiarini har handlet i god tro.

— I dag tar mange avstand og flykter fra dette feltet, men mange hoppet på toget den gang. Her og nå er det lett å bedømme hva som var der og da. Den gang hadde Paolo Macchiarini en enkelt intensjon: å gjøre rett, å gjøre godt, å kurere.

Stor forskningsskandale

Hvordan Macchiarini endte opp i retten er en lang og komplisert historie.

I 2010 fikk Macchiarini en stilling ved Karolinska Institutet for å bygge opp en enhet for eksperimentell kirurgi.

Han skapte tidlig overskrifter verden rundt for en ny type operasjon, der han opererte inn et plastrør som erstatning for luftrør. Dette røret skulle smøres inn med pasientens stamceller, og tanken var at det skulle vokse fast og bli en del av kroppen.

Nyvinningen ble raskt hyllet for å løse to av moderne medisins største utfordringer: Plastrøret ville minke avhengigheten av organdonasjon og bruken av stamceller skulle løse problemet tradisjonelle transplantasjoner har med at kroppen frastøter det fremmede legemet.

I 2011 publiserte Macchiarini sin første forskningsartikkel i Lancet.

Men det viste seg at Macchiarini ikke hadde godkjent tillatelse til å operere, og han hadde blant annet ikke gjennomført dyreforsøk før han opererte på mennesker.

Paolo Macchiarini ble avskjediget som gjesteforsker ved Karolinska Institutet (KI) i Sverige i 2016, etter å ha operert inn kunstig luftrør på tre pasienter uten etisk forhåndsgodkjenning og uten at metoden var testet på dyr.
Paolo Macchiarini ble avskjediget som gjesteforsker ved Karolinska Institutet (KI) i Sverige i 2016, etter å ha operert inn kunstig luftrør på tre pasienter uten etisk forhåndsgodkjenning og uten at metoden var testet på dyr.

Påført store skader

Da den første pasienten døde i 2012, gikk det fort nedover.

Det var kollegaer som først varslet, men daværende ledelse ved Karolinska avviste bekymringene og sa de hadde tillit til stjernekirurgen. I 2013 stoppet Karolinska transplantasjonen av kunstige luftrør.

Macchiarini mistet jobben, rektor ved Karolinska Institutet gikk, og flere medforfattere ble dømt for forskningsfusk. Også noen av de som varslet om skandalen ble dømt.

Men saken der Macchiarini var anklaget for å ha forvoldt andre menneskers død, ble henlagt av påtalemyndigheten i 2017.

Før jul i 2018 vedtok statsadvokaten så at man skulle se nærmere på to saker, der pasientene hadde fått operert inn kunstige luftrør. I løpet av etterforskningen har det kommet til et tredje tilfelle.

Påtalemyndigheten argumenterte med at transplantasjonene påførte pasientene store skader og lidelser før de døde, og at operasjonene skjedde i strid med vitenskap og pålitelig erfaringsbasert kunnskap.

En stor gransking av hendelsene har vist at tilstanden ikke var umiddelbart livstruende for noen av pasientene før operasjonene. Både granskingsleder Kjell Asplund og andre eksperter har avfeid sykehusets påstand om at det dreide seg om operasjoner som ga pasientene en siste sjanse til å overleve.

En dom i saken er forventet den 16. juni.

Powered by Labrador CMS