Krangler om praksiskrav til master. Ber om hjelp fra høyeste hold

Universiteter og høgskoler og en del helseforetak er ikke enige om hvem som skal bestemme praksiskrav for masterstudenter i sykepleie. Universitets- og høgskolerådet (UHR) er urolige for liten framdrift i arbeidet med å komme til enighet.

I et brev til Kunnskapsdepartementet ber de nå om at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, som har ansvaret for helseforetakene, setter seg ned og kommer til enighet.

Vil ha løsning for studieåret 2024

— Universitets- og høgskolerådet er opptatt av saken på prinsipielt nivå, og problemstillingene har blitt diskutert både i UHR-Helse og sosial og i UHRs styre. Vår sektor er opptatt av å møte samfunnets behov for spesialsykepleiere, og ansvaret for å tilby utdanninger av god kvalitet tilligger universitetene og høgskolene, sier leder av UHR, Sunniva Whittaker, til Khrono.

Hun trekker fram at disse studiene er praksistunge, og man er avhengig av et godt samarbeid med helsesektoren. 

— Vi opplever at det er ulik holdning i de ulike helseregionene når det gjelder å legge til rette for praksis for studenter som ønsker å gjennomføre utdanning på bachelor og masternivå uten opphold. Vi mener dette er et nasjonalt anliggende, og at studentene bør få like muligheter uavhengig av helseregion. Vi etterlyser bedre dialog og felles forståelse for det vi opplever som en felles nasjonal utfordring. I første omgang er vi opptatt av å få en god løsning for studieåret 2024, sier Whittaker.

Ulik løsning landet rundt

UHR skriver i sitt brev til departementet at det er god dialog mellom helseforetakene og de høyere utdanningsinstitusjonene, og at begge parter er opptatt av at man må komme til en løsning. 

UHRs avdeling for helse- og sosialfag tok saken opp med UHR sentralt og ba dem ordne opp før sommeren 2023, men foreløpig er det ingen løsning på uenighetene.

sykepleie

Helseforetak setter foten ned for nytt masteropptak

De ulike helseforetakene har valgt å håndtere situasjonen forskjellig. Helse Vest og Sør-Øst har bestemt seg for å kreve to år med praksis før masterstudenter kan gå ut i praksis hos dem, mens Helse Midt-Norge og NTNU har kommet til et kompromiss og møttes på halvveien, ved at begge parter krever ett års praksis for masterstudentene.

Helseforetakenes begrunnelse for å kreve mer praksis er at studenter uten arbeidserfaring krever mer oppfølging og veiledning, og at pasientsikkerheten kan utfordres hvis et økt antall studenter uten tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter tas inn på de mest spesialiserte avdelingene/seksjonene.

De mener også at studenter uten arbeidserfaring vil ha problemer med å gjennomføre studiet og at kandidater uten arbeidserfaring før studiet vil i mindre grad fortsette i yrket.

— Universiteter og høgskoler som bestemmer

UHR poengterer i sitt brev at det ikke må være tvil om at det er universiteter og høgskoler selv som fastsetter opptakskrav til utdanninger. 

De mener derfor at praksisstedene ikke kan stille egne krav til studentenes bakgrunn for å tilby praksis, slik helseforetakene nå gjør.

Det er 12 ulike universiteter og høgskoler som tilbyr ulike mastere i sykepleie. Noen tilbyr bare master med praksiskrav (kalt paragraf 5-master), noen krever noe praksis, mens andre bare ønsker å tilby master uten særskilt praksiskrav (kalt paragraf 3 master).

UHR trekker også fram at for de institusjoner som har krav om praksis, er det forskjell på hva som godkjennes som relevant praksis. Her varierer det fra «dokumentert praksis som sykepleier etter oppnådd autorisasjon» via «to års somatisk praksis som sykepleier i spesialisthelsetjenesten» til «krav om praksis fra relevant avdeling/sengepost».

Universiteter og høgskoler som tilbyr master uten praksiskrav, begrunner dette med at masteren bygger på bachelor i sykepleie, og er en spesialisering/fordypning på linje med andre mastergrader.

Det trekkes også fram at rekrutteringsgrunnlaget blir bredere og bedre når det ikke stilles krav om relevant yrkeserfaring, og også at studentene kommer raskere i jobb som spesialsykepleiere, og får flere år i yrket.

Innlandet: — Situasjonen er uavklart

Trine Bjerva, prodekan for utdanning ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, sier at de opplever dagens situasjon som uavklart. 

— Ved Høgskolen i Innlandet tilbyr vi master i klinisk sykepleie med spesialisering (intensiv, operasjon og kreft). Vi håper det kommer en avklaring angående krav til yrkespraksis ved opptak, sier Bjerva til Khrono.

Bjerva forteller at de våren 2023 måtte trekke studiet og legge det ut på nytt med endret opptakskrav, for å få praksisplasser til studentene. 

— Vi ønsker i utgangspunktet å fjerne opptakskravet om to års yrkespraksis, men vil ikke gjøre dette før vi har en forsikring om at dette ikke vil påvirke antall tilgjengelige praksisplasser, sier Bjerva.

Hun legger til at de opplever at de har en god dialog med praksisfeltet, men at de opplever at alle er usikre og venter på en avklaring.

— UHR ber om toppmøte mellom Helse- og Kunnskapsdepartementet. Tror du det kan løse situasjonen?

— Det må tas en avgjørelse på toppnivå om hvem som skal bestemme opptakskravet. Hvis nasjonale retningslinjer fortsatt skal være gjeldende og det er opp til utdanningsinstitusjon å bestemme, må vi ha en garanti for at ikke opptakskravet vil påvirke antall praksisplasser fra helseforetakene, sier Bjerva.

Bjerva forteller at det haster, med en løsning da studiene legges ut for søkning rett på nyåret, og endring av opptakskrav må skje med umiddelbar virkning.

— Hvordan rekrutterte dere sist høst til masterutdanningene?

— Vi rekrutterte svært bra til master i avansert klinisk allmennsykepleie, men dessverre noe dårligere til master i klinisk sykepleie med spesialisering (intensiv, operasjon og kreft). Dette henger nok sammen med at vi måtte trekke studiet på våren og legge det ut igjen med endret opptakskrav. Her mistet vi nok en del søkere, forteller Bjerva.

— Det er dialog mellom departementene

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel svarer både på vegne av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og sier at de er godt kjent med problemstillingen og har dialog om saken.

— Det er universiteter og høgskoler som fastsetter opptakskrav til masterutdanninger. Dette er regulert i universitets- og høgskoleloven, men masterutdanningene i sykepleie inneholder en stor del praksis. Det er derfor viktig at det er et godt samarbeid mellom universiteter og høgskoler og praksisfeltet om gjennomføring av utdanningene, sier Hoel.

— Hvilke problemer skaper disse samarbeidsutfordringene for rekruttering av spesialist-sykepleiere som jo er en mangelvare?

— Hele landet møter utfordringer om mangel på kompetanse og arbeidskraft, spesielt innen helsesektoren. Det mangles både fagarbeidere og høyt utdannede spesialister. Utdanningssektoren og tjenestene de utdanner til må derfor jobbe godt sammen for å sikre at vi utdanner nok fagpersoner med riktig kompetanse, sier Hoel.

Han legger til:

— Vi har allerede satset tungt på profesjonsutdanningene. I 2022 økte regjeringen opptaket med 500 nye studieplasser i sykepleie og spesialsykepleie og denne våren vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om profesjonsutdanningene der vi blant annet skal vurdere virkemidler for økt kvalitet og kapasitet.

Svein Tore Valsø, direktør personal og kompetanseutvikling Helse Sør-Øst, skriver i en e-post til Khrono: 

«Helse Sør-Øst har i samarbeidsmøte med utdanningsinstitusjonene bedt om at opptakskravene ikke endres for opptaket høsten 2024. Begge sektorer har blitt enige om å ha dialog om utfordringen med kravet om relevant yrkeserfaring før opptak til disse mastergradsutdanningene ovenfor sine respektive departement, og vi har derfor ingen ytterligere kommentar til dette nå.»