Kraftig nedgang for doktor­grader i realfag

Antallet avlagte doktorgrader i matematikk og naturvitenskap gikk betydelig ned i 2022, hovedsakelig fordi færre utenlandske statsborgere disputerte.

I 2022 var det 258 avlagte doktorgrader i Norge i matematikk og naturvitenskap, en nedgang fra 319 året før, viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning som ble lagt fram i dag mandag.

En stor del av nedgangen skyldes at færre utenlandske statsborgere avlegger doktorgrad i disse fagene.

I 2021 sto utenlandske statsborgere bak 200 av de 319 avlagte doktorgradene, mens i 2022 sto de bak 154 av i alt 258, viser Statistisk sentralbyrås forskerpersonalstatistikk.

Totalt ble det avlagt 1559 doktorgrader i fjor, en nedgang på 42 fra året før.

Teknologi går forbi

Teknologifag har i motsetning til matematikk og naturvitenskap jevn vekst og hadde flere avlagte doktorgrader enn matematikk og naturvitenskap i 2022.

For 10 år siden var situasjonen en annen, da var matematikk og naturvitenskap nesten dobbelt så store i antall doktorgrader som teknologi.

Teknologi er nå det tredje største fagområdet for doktorgrader, etter medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. Matematikk og naturvitenskap er nede på en fjerdeplass.

Her er hele Tilstandsrapporten
Her kan du finne vedlegg med tabeller og figurer

Nedgang på flere områder

Tilstandsrapporten presenterer tall for 2022 og en oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i universitets- og høgskolesektoren.

Ifølge rapporten preges høyere utdanning i 2022 av nedgang på flere områder.

— Det meste av nedgangen kan ses som en justering mot et normalt eller forventet nivå etter at mange av parameterne i tilstandsrapporten har ligget uforholdsmessig høyt under pandemien. Tallene representerer slik sett ingen dramatikk, skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) .

Tallene i rapporten er hentet inn fra HK-dirs egen Database for høyere utdanning, Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet, Nokut, Nifu og Sikt.

Egen rapport om fleksible utdanninger

Blant områdene med nedgang, er søkertall og studenttall, studentenes tilfredshet rapportert gjennom Studiebarometeret og studiepoeng per faglig ansatt.

Samtidig har pandemien gitt oppgang på en del andre områder, blant annet satte pandemien fart på arbeidet med fleksible studietilbud.

HK-dir varsler at det vil komme en egen analyse om fleksible studietilbud i september 2023. Denne skal være en del av grunnlaget for Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding for profesjonsutdanninger som kommer i 2024.

ssb-statistikk

Én av tre forlater akademia etter disputas

Satsing stemt ned i Stortinget

Forrige uke avviste et flertall i utdannings- og forskningskomiteen Stortinget et forslag fra Høyre om en ny realfagsstrategi.

Høyre ønsket blant annet å øke antall naturfagstimer i ungdomsskolen og stille krav til lærernes kompetanse og behov for videreutdanningstilbud, men Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte ned forslaget.

I en redegjørelse skriver komitémedlemmene fra regjeringspartiene at Høyres forrige strategi ikke førte til en merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon for realfagene i forrige periode.

Sviktende søkning

I et innlegg i Khrono tidligee i år uttrykkte rektorene Svein Stølen ved Universitetet i Oslo og Anne Borg ved NTNU, samt NHO-direktør Ole Erik Almlid, stor bekymring for at realafagene står svakt i videregående skole.

De viste til statistikk fra Utdanningsdirektoratet som viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, mens 7 prosent fordyper seg i fysikk.

— Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er omlag 6200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men det kan bli verre, påpekte de.

Årets søkertall til høyere utdanning gjennom Samordna opptak viser at tallet på søkere som hadde realfag (matematikk, kjemi, biologi og fysikk) som førstevalg i år gikk ned med 6,6 prosent fra i fjor.

Det er 3565 førstevalgssøkere til til 2515 studieplasser på realfagsstudiene, sammenlignet med 3815 søkere til 2649 studieplasser i 2022.

1 av 4 velger utdanninger som er fleksible eller på deltid

Det går også fram av Tilstandsrapporten at ulike former for fleksible utdanninger blir stadig mer populære. Fra 2019 til 2021 økte antall studenter på desentraliserte og nettbasert utdanninger med 33 prosent, langt mer enn den samlede studentveksten.

— Pandemien satte fart på arbeidet med fleksible utdanninger. Tallene for 2022 indikerer at slike tilbud har kommet for å bli, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule, i en pressemelding.

I 2022 gikk 25 prosent av alle studenter enten på en desentralisert eller nettbasert utdanning, eller de studerte på deltid.

Ifølge tall fra OECD er Norge blant landene med høyest andel deltidsstudenter i høyere utdanning. Det er særlig institusjoner med stort innslag av profesjonsutdanninger som har størst andel studenter på fleksible tilbud. Studentene på fleksible utdanninger er eldre enn gjennomsnittsstudenten, 7 av 10 studenter på fleksible utdanninger er over 30 år.

— Behovet for fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere og kombinere dette med jobb og familie, der de bor. Jeg tror fleksible utdanninger er en av nøklene til å få utdannet nok folk til viktige velferdsyrker over hele landet. Vi må gjøre kaka større, og nå flere av dem som ikke har mulighet til å ta en heltidsutdanning eller flytte for å studere, sier forsknings- og høyere utdanningsminisiter Ola Borten Moe, i en pressemelding.

Debatt ● Stølen, Borg og Almlid

Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet