studentenes arbeidstid
Korter ned arbeidstiden
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet senker antall arbeidstimer som forventes per studiepoeng.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
For at et heltidsstudium ved norske høgskoler og universiteter skal være godkjent, kreves det at studentene jobber mellom 1500 og 1800 timer i året. Fordeler man det på studiepoeng, gir det mellom 25 og 30 timer per studiepoeng.
Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har man lenge lagt 30 timer per studiepoeng til grunn, i alle fall i forskrift, men nå foreslår rektor Sjur Baardsen å redusere timeantallet med en sjettedel — til 25 timer per studiepoeng.
— Dere har lenge ligget på maks, nå legger dere dere på minimum. Hvorfor?
— Det handler om at 25 timer per studiepoeng er mer i tråd med det som er realiteten hos oss. 30 timer per studiepoeng er et tall som ble satt for mange år siden, i forbindelse med Bologna-erklæringens innføring av et felles system for studiepoeng i 1999, sier rektor Sjur Baardsen.
Andre universiteter ligger høyere
NMBU jobber for tiden med å forenkle sin studieforskrift, og i den prosessen har det kommet innspill om at bestemmelsene ikke gir et realistisk bilde av hva universitetet forventer av sine studenter.
— Nåværende bestemmelse gir ikke et realistisk bilde av hva vi faktisk forventer av våre studenter. Dette har vært gjennom et utvalg og rektors styringsgruppe på veien til styret. Etter en gjennomgang har man kommet fram til at man ligger nærmere 25 enn 30, sier Baardsen.
— Tall fra Universitetet i Bergen og OsloMet legger til grunn 1600 timer og 26,7 timer per studiepoeng. Universitetet i Agder sier 27. Kan studentene jobbe mindre for studiepoengene sine ved NMBU enn andre steder, nå da?
— Nei, det tror jeg ikke. Hva som ligger til grunn for de andre studiestedene må du spørre dem om.
Studentene er fornøyde
Tuva Todnem Lund leder Studenttingets arbeidsutvalg ved NMBU. Til Khrono sier hun at de er glade for endringen, siden det i noen emner har vært en utfordring at studentene har jobbet periodevis mye.
— Vi har ligget i øvre sjikt når det gjelder de nasjonale retningslinjene lenge. Siden vi har en litt annerledes semesterstruktur med mer fagintensive blokker i august, januar og juni, så har det kunnet gi ti timers arbeidsdager, femti timer i uka, i noen emner, sier Lund.
Hun sier utfordringen bare har vært gjeldende for noen emner, men at det nå kan bli lettere for forelesere og studenter å enes om hva som kreves i disse emnene.
— Det er viktig at man har en enighet om hva som skal legges til grunn. Grensa i arbeidslivet ellers er ni timer om dagen, sier Lund.
Hun får støtte av studentenes styrerepresentant i NMBU-styret, Nina Vold Johansen.
– Vi studenter er positive. Det handler om at et timetall på 25 timer per studiepoeng er litt mer lagt opp til struktureringen av semesteret vårt med blokker. Det gir et mer realistisk bilde for studentene hvis vi ikke skal anta at de også skal jobbe helger, sier Johansen.
Hvis endring i timeantall endrer på noen emner, så er det fint, mener hun.
— Vi stiller oss bak at timetallet er høyt, og hvis en endring gjør at man må tenke litt nytt om forelesninger og læringsutbytte, så er bare positivt.