Universitetet i Stavanger

Korrupsjonsjeger Eva Joly ansettes ved Universitetet i Stavanger

Skal tilknyttes dokumentasjonsprosjektet om Kielland-ulykken.

Eva Joly skal være tilknyttet Universitetet i Stavanger de neste tre årene.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Jeg elsker det i livet mitt, jeg elsker at når hesten galopperer forbi vinduet ditt og vinduet står oppe, da hopper du opp på hesten. Det har jeg alltid gjort. Jeg har alltid lett etter måter å tilhøre både Norge og Frankrike på. Denne gruppen mennesker representerer verdier, de representerer medmenneskelighet og en higen etter sannhet, da tenker jeg at dette kan jeg bruke tid på.

Fakta

«Alexander Kielland»-ulykka

  • 27. mars 1980 kantra bustadplattforma «Alexander L. Kielland» på Ekofiskfeltet i Nordsjøen, då eitt av beina vart rive av.
  • 212 personar var om bord. 123 omkom, 89 vart redda.
  • Ulykka er det verste i norsk arbeids- og industrihistorie.

Dette sa Eva Joly til Khrono da vi møtte den berømte norskfødte korrupsjonsjegeren og advokaten i Paris, mandag denne uka.

Hesten hun er har hoppet opp på er en jobb ved Universitetet i Stavanger, der hun skal tilknyttes dokumentasjonsprosjektet om Kielland-ulykken, ved Oljemuseet.

Skal se på franske arkiver

Instituttleder Lars Rune Waage sier det er formaliteter igjen før hun er formelt ansatt ved universitetet. Hvilken tittel hun får er ikke avklart. Waage sier hun skal jobbe i en 20 prosent stilling de neste tre årene.

På spørsmål om hva han tenker hun kan bidra med, svarer Waage slik:

— Hun kan bidra med sitt nettverk. Vi vet fra før at hun har vært dyktig i å jobbe med franske arkiver og har selvsagt en bakgrunn som advokat og jurist som er interessant med tanke på dokumentasjonsprosjektet. Hva kan hun få ut av ny informasjon på fransk side i denne kompliserte Kielland-saken? Jeg tror hun kan bidra som døråpner, gransker og undersøker, en som kan finne fram dokumentasjon i arkiver.

Han viser til at hun har erfaring med dette fra før.

— Hun er svært godt kvalifisert til et slikt oppdrag.

Ikke en ny gransking

Waage understreker at det ikke er snakk om en ny gransking. Han viser til rapporten fra Riksrevisjonen fra mars 2021, etter at de hadde gått gjennom granskingsrapportene etter «Alexander Kielland»-ulykken i mars 1980 på nytt.

Riksrevisjonen konkluderte med at det etter 41 år var gått for lang tid til at en kunne gjennomføre en ny gransking av ulykken. De pekte samtidig på at ansvarsforhold rundt ulykken ikke var avklart og mulige årsakssammenhenger ikke var undersøkt.

Som Khrono har skrevet om tidligere ble det også felt en hard dom over industrien og myndighetenes håndtering, overlevende og etterlatte fikk ingen eller svært mangelfull oppfølging.

Etter dette vedtok Stortinget å bevilge penger til et dokumentasjonsprosjekt om ulykken. Det er noe av disse midlene som skal finansiere Jolys stilling.

Viser til lang erfaring

Marie Smith-Solbakken, professor i historie ved Universitetet i Stavanger, har forsket på Kielland-ulykken siden 2013 og blant annet gitt ut boka «Plattformen som ikke kunne velte».

— Dette er enormt fantastisk, jeg kan ikke tenke meg noen bedre på laget, sier hun til Khrono om at hun skal jobbe med Joly. Hun viser til Jolys lange erfaring fra Frankrike.

— Hun har en kunnskap og erfaring som er unik. For meg har det vært en drøm å kunne jobbe med henne, jeg må klype meg i armen, sier hun.

Joly forteller til Khrono at hun kommer til å jobbe mye fra Paris, men at hun håper på å være noe i Stavanger.

— Det ville ha vært veldig flott å være til stede hele tiden, men jeg arbeider som advokat, jeg har pågående saker, jeg har hovedforhandlinger, jeg kan ikke være borte herfra i månedsvis, sier hun.

Smith-Solbakken sier at de også kommer til å være en del i Paris. Hun viser til at mye informasjon ligger hos kilder der og at de ønsker å ha mer fokus på utenlandske kilder, både franske og britiske.

Vil se det fra fransk perspektiv

Den norske granskingskommisjonen konkluderte i sin tid med at ansvaret for ulykken var en sveisefeil ved det franske verftet CFEM som bygde plattformen. Norge krevde 700 millioner kroner i erstatning fra verftet.

Etter ti år endte de med et forlik på bare 6,5 millioner. Da hadde en fransk granskingskommisjon slått fast at ulykken ikke skyldtes en sveisefeil. Da det hemmelige forliket ble kjent kunne Stavanger Aftenblad fortelle at forliket viste at Norge ikke hadde dekning for sin påstand og at «Norge allerede for 29 år siden frafalt anklagene og kravene mot det franske verftet». Men som avisa legger til sa de aldri noe om dette til offentligheten.

Smith-Solbakken sier at de ikke har fått avdekket de franske forholdene og gått inn i kildene i Frankrike. Dette vil de nå gjøre noe med.

— Vi vil se det fra fransk perspektiv også, ikke bare norsk, for å få bredest mulig dokumentasjonsgrunnlag, sier hun.

Khrono kommer tilbake med et lengre intervju med Eva Joly i forbindelse med ansettelsen ved Universitetet i Stavanger.

Powered by Labrador CMS