Kontorplass og samlokalisering: Fysisk rom gir handlingsrom

Spørsmålet om flytting av Kjeller-studier og fortetning i Pilestredet har gjort det nødvendig å drøfte kontorløsninger. OsloMet-styret får nå forelagt skisser til omdisponering i P32 for å romme Kjeller-innflyttere. Det dreier seg om å slå sammen enekontorer til trepersonskontor, eller omgjøre enekontorer til topersonskontorer.

Ønsker de ansatte det? Har de diskutert fordeler og ulemper med dette i forhold til å nedlegge et studiested med god og rimelig plass?

På allmøtet med OsloMet-personalet 04.11.19 var rektor Curt Rice klar på at han ikke selv hadde kunnet fungere som forsker i kontorlandskap, men tok til orde for å utforske mellomløsninger i spennet mellom cellekontor og landskap.

Han foreslo en «utleie»-ordning der man kunne avgi kontorplassen når man ikke trengte den, men understreket at han ikke ville tvinge noen og heller foretrakk nudging: «Og de som ikke ønsker å gi fra seg kontoret sitt, og de som ikke ønsker å leie ut sitt kontor når de ikke er der, de får bare sitte i fred og ro.» Frivilligheten er avgjørende. Vi som bruker kontorene, vet best hva som er tjenlig for å utføre oppgavene vi er pålagt.

Når vi nå har fått forslag til fortetning med sammenslåing til flerpersonskontorer i Pilestredet, må vi ta med i regnestykket at et enekontor er mer enn et enekontor. Det er rom for konsentrasjon — men også for et mangfold av møter, faglige rådslagninger, planlegging, telefoner, sensursamtaler, veiledning av studenter individuelt og i smågrupper, en virksomhet som vil øke radikalt med de nye masterstudiene. Det er rom for alle de små aktiviteter som utgjør oljen i maskineriet til en faglig og sosialt velfungerende organisasjon.

Logistikk — å planlegge og booke plass til denne nødvendige virksomheten på en campus hvor vi allerede kan ha vansker med å finne rom i rimelig nærhet — vil raskt bli tidstyv nummer en og ta oppmerksomhet fra kjernevirksomhet som forskning, undervisning og veiledning. Mye kan og skal selvsagt heller ikke planlegges.

Fysisk rom gir handlingsrom. Enekontorer gir fleksibilitet, avlaster behovet for andre rom og er i den forstand både plass- og tidsbesparende.

Frustrasjon er per definisjon hindring av målrettet atferd. Kontorløsninger som hindrer oss i å utføre oppgavene våre, er dysfunksjonelt og destruktivt.

Av Halldis Breidlid, Øystein Brekke, Silje Lyngar Einarsen, Marlen Ferrer, Aina Hammer, Kim G. Helsvig, Anders G. Kjøstvedt, Robert W. Kvalvaag, Åge J. Schanke, Håvard Skaar, Marit Storhaug, Erik Ryen, Annika Wetlesen og Per Anders Aas

(Oppdatert 10.3 kl 19.24 med navn på alle de fjorten som skrev under)