Konferanse­arrangørene trekker seg i protest mot nye NTNU-krav

— Dette er dramatisk og kan sette en stopper for flere fagkonferanser ved NTNU, sier førstelektor Per Overrein ved Institutt for lærerutdanning.

Han er leder for Samfunnsfagkonferansen 2024, som egentlig skulle arrangeres ved NTNU i år. 

Nå har styringsgruppa for årets samfunnsfagkonferanse gitt beskjed til instituttledelsen om at de frasier seg ansvaret for konferansen. 

Samfunnsfagkonferansen ble arrangert for første gang i 2017 og har gått på rundgang mellom universiteter og høgskoler. I år var det NTNUs tur. 

Oppsigelser

Kan bli aktuelt med oppsigelser ved NTNUs lærerutdanning

Utgiftsfører tidsbruk

Det er nye retningslinjer som har satt sinnene i kok. Der står det at konferanser ved det kriseherjede Institutt for lærerutdanning skal anslå timeinnsats i konferansebudsjettet til administrative og vitenskapelige ansatte fra 1. januar. Arrangørene sier dette fører til at ressursbruken som de ansatte bruker på å forberede konferansen skal inngå i konferansebudsjettet. Tidsbruken deres blir dermed kostnadsført og skal dekkes av konferanseavgiften — som derfor blir mer enn fordoblet. 

Konferanseavgiften er i år satt til 4500 kroner. Det er anslått at det vil komme 100 deltakere. I tillegg kommer kostnader til reise, overnatting og konferansemiddag. Dette blir så dyrt for deltakerne at mange ikke vil komme, mener arrangørene. 

Overrein opplyser at konferanseavgiften aldri har oversteget 2000 kroner for deltakere på Nasjonal samfunnsfagkonferanse.

lærerutdanning

Frykter nedbygging av lærer­utdanningene. Ble ikke hørt

— Helt meningsløst

I et brev til ledelsen ved Institutt for lærerutdanning skriver styringsgruppa:

«Ved å kreve at vår tidsbruk for å arrangere konferansen, som i praksis er en del av vår tildelte FoU-tid, skal kostnadsføres og dekkes gjennom konferanseavgiften, er dette et brudd med tidligere praksis og en nedprioritering av en av universitetets kjerneoppgaver.»

FoU står for forskning og utvikling, som ansatte får avsatt tid og penger til.

— Vi får tildelt tid til forskning og utvikling. Det bruker vi innenfor reglene av FoU-arbeid. Det å arrangere en konferanse, er forskning og utviklingsarbeid. Det å prøve å prissette arbeidskrafta vår for så å få prisen dekket inn via konferanseavgiften, er helt meningsløs for oss. Ingen har praktisert dette tidligere, sier Per Overrein.

Debatt ● Eli Smeplass

Økonomiske problemer ved NTNUs lærerutdanning: — Dette er i hovedsak en politisk skapt situasjon

— Stykkprisfinansiering

Han kaller den nye praksisen for stykkprisfinansiering. 

— Konsekvensene blir en stykkprisfinansiering av en konferanse, som bidrar til at utgiftene til konferansen er skutt i været og gjør at konferanseavgiften blir så høy.

Overrein mener det som skjer er dramatisk for samfunnsfagene innenfor lærerutdanninga. På selve konferansen diskuterer de og kommer med innspill til artikler som skal publiseres. De får også bygget nettverk, som kan brukes til å skaffe sensorer til masteroppgaver, og man kan kontakte folk på fagområder man selv ikke har spisskompetanse på og få råd og tips. 

Ledelsen har kommet arrangørene i møte ved å foreslå å utsette konferansen, slik at arrangørene kan innhente ekstern finansiering. 

Styringsgruppa svarer ledelsen i sitt brev:

«Vi tror ikke eksterne institusjoner lett vil gi tilskudd til et institutt som i praksis har fraskrevet seg samfunnsoppdraget som et universitetet har.»

Lærerutdanning

Dekan går mot økonomiske krav fra egen rektor

— Kan bli slutt på fagkonferanser

Videre skriver styringsgruppa i brevet at den har forståelse for den økonomiske situasjonen ved Institutt for lærerutdanning. Men den hevder at konferansen ikke vil belaste instituttets økonomi negativt om den avholdes slik styringsgruppa ønsket. 

I brevet advarer den:

— Dersom ledelsens vedtak blir stående, er det bare et tidsspørsmål før andre universiteter og høgskoler gjør det samme. Dermed vil det svært sannsynlig bli slutt på slike fagkonferanser. 

Vil lage budsjett med reelle kostnader

Nestleder Ruth Grüters ved Institutt for lærerutdanning (ILU) sier til Khrono at det i instituttets nåværende situasjon er avgjørende å ha retningslinjer for gjennomføring av større arrangementer og konferanser i egen regi. 

— ILUs begrensede ressurser krever strategiske valg og prioriteringer av hva ressursene går til, skriver Grüters i en e-post. 

— Skal ikke FoU-midler brukes blant annet til å arrangere fagkonferansen? Hvorfor timefører dere da ansattes arbeid på den måten dere har gjort for denne konferansen?

— Alle ressursene ved ILU, også FoU-tida i dialog med de vitenskapelig ansatte, er en del av de strategiske prioriteringene instituttet må gjøre nå. Å lage et budsjett med reelle kostnader, gir både ledelsen og de ansatte det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å kunne se og planlegge konferansearrangement i sammenheng med annen forsknings- og utviklingsaktivitet. 

— Vil ikke en konferanseavgift på 4500 kroner føre til at svært få deltakere kommer?

— ILU bidrar med 70 prosent egenfinansiering, og oppfordrer til å dekke de resterende 30 prosent med ekstern finansiering for å senke avgiften. 

— Per Overrein frykter at dette blir en praksis som andre universiteter også vil benytte når de skal arrangere konferanser. Da må NTNU betale skyhøye konferanseavgifter som før var moderate?

— Jeg kan ikke uttale meg om hva andre universiteter vil gjøre i framtida, svarer nestleder Ruth Grüters ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. 

Styringsgruppa for årets samfunnsfagkonferanse har nå meldt fra til styret for Nasjonalt nettverk for samfunnsfaga i lærarutdanningane om at de frasier seg arrangementsansvaret. Om det blir en nasjonal konferanse ved et annet universitetet i stedet, er ikke avklart ennå.