NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at samarbeidet mellom bedriftene og akademia må bli tettere. Foto: NHO
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at samarbeidet mellom bedriftene og akademia må bli tettere. Foto: NHO

Én av fire bedrifter samarbeider med universiteter og høgskoler

Næringsliv. NHO etterlyser mer samarbeid mellom næringslivet og akademia. 25 prosent av NHO-bedriftene oppgir å ha samarbeidet med universiteter og høgskoler siste fem år.

Publisert

Årets kompetansebarometer er laget av Nifu og ble lagt fram torsdag. Et spesialtema i årets barometer er samarbeid mellom næringslivet og akademia.

Den vanligste formen for samarbeid mellom NHO-bedriftene og universitets- og høgskolesektoren er at bedriften har deltatt på faglige konferanser. To tredjedeler av bedriftene har deltatt på slike konferanser, viser barometeret.

Vi må få en bedre kobling mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, det vil styrke og utvikle begge parter.
Ole Erik Almlid
Adm.dir. i NHO
Fakta

Omfang av samarbeid mellom NHO-bedrifter og akademia

Andel NHO-bedrifter som har hatt samarbeid med universitet eller høgskole siste fem år:

  • Bedriften har deltatt på faglige konferanser i samarbeid med universitet/høyskole: 63 prosent
  • Bedriften har hatt samarbeid med universiteter/høyskoler om studenters bachelor/masteroppgaver: 57 prosent
  • Studenter har hatt utplassering i bedriften: 49 prosent
  • Bedriften har hatt forskningsprosjekt sammen med universitet/høyskole: 41 prosent
  • Bedriftens ansatte har bidratt som gjesteforeleser ved en høyskole/universitet: 38 prosent
  • Bedriften har gitt innspill til innhold og innretning av studieprogrammer: 30 prosent
  • Etter- og videreutdanningstilbud for bedriften: 25 prosent
  • Bedriften har hatt samarbeid med universitet/høyskole om utvikling/testing av nye produkter/prototyper: 24 prosent
  • Opplæring av arbeidstakere i bedriften (kurs, forelesninger, veiledning: 23 prosent
  • Ansatte i bedriften har deltatt i styrer/råd ved universitet eller høyskole: 14 prosent
  • Universitet/høyskole har gjort oppdragsforskning for bedriften: 13 prosent
  • Vitenskapelige ansatte har holdt foredrag for bedriften: 13 prosent
  • Bedriftens ansatte har hatt bistilling på universitet/høyskole: 12 prosent
  • Vitenskapelige ansatte har drevet konsulentvirksomhet/rådgivning for bedriften: 9 prosent
  • Bedriften har samarbeidet om etablering av nye fasiliteter (laboratorier, opplæringslokaler osv.): 8 prosent
  • Vitenskapelige ansatte har hatt styreverv i bedriften: 4 prosent
  • Vitenskapelige ansatte har hatt bistilling i bedriften: 4 prosent
  • Vitenskapelige ansatte har hatt praksisopphold i bedriften: 4 prosent

Samarbeid med studenter om bachelor- og masteroppgaver også er ganske utbredt i NHO-bedriftene. 57 prosent av bedriftene svarer at de har hatt den typen samarbeid i løpet av de siste fem årene, mens 49 prosent svarer at de har hatt studenter utplassert.

13 prosent av bedriftene opplyser at universiteter eller høgskoler har gjort oppdragsforskning for dem.

Etterlyser mer praksis, igjen

NHO-sjefen mener at samarbeidet må bli bedre.

— Vi må få en bedre kobling mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, det vil styrke og utvikle begge parter, sier Ole Erik Almlid i forbindelse med at barometeret ble lagt fram.

I likhet med sin forgjenger Kristin Skogen Lund mener at Almlid at alle studenter må få tilbud om praksis som gir studiepoeng. Det er en sak NHO og LO sammen har frontet siden 2017.

Almlid mener at det må bli mer samarbeid på mange området.

— Vi trenger også flere hospiteringsordninger for vitenskapelig personale i arbeidslivet. Vi må også utvikle flere bedriftsbachelor- og bedriftsmasterprogrammer, tilsvarende industrimasteren ved Universitetet i Sørøst-Norge hvor det er et samarbeid med Kongsberg-industrien, samt videreutvikle nærings-PhD-ordningen, sier han i en pressemelding.

14 prosent har styreverv i akademia

Tall i barometeret viser videre at ved 14 prosent av NHO-bedriftene har ansatte deltatt i styrer og råd ved universiteter og høgskoler.

På den annen side er det kun 4 prosent av bedriftene som oppgir å ha hatt vitenskapelig ansatte i sine styrer.

Det er også svært uvanlig at vitenskapelig ansatte har praksisopphold eller bistilling i NHO-bedrifter. Dette er tilfellet i kun 4 prosent av bedriftene.

Varierer mellom bransjer

Omfanget av samarbeid varierer mellom de ulike bransjene i næringslivet.

I Abelia, Energi Norge, NHO Sjøfart og NHO Sjømat sier rundt halvparten av bedriftene at de har samarbeidet med en UH-institusjon. Andelen er også relativt høy i Norsk Industri.

I landsforeningene for transport, bygg og reiseliv er det de få som samarbeider med universiteter og høgskoler, går det fram av barometeret.

«Jevnt over ser vi altså at det er de landsforeningene som oppgir størst behov for høyt utdannet arbeidskraft, som også har mest samarbeid med UH-sektoren», heter det.

Omfanget av samarbeid varierer også med størrelsen på bedriften, og er mye større i bedrifter med mer enn 250 ansatte enn i små bedrifter med under 50 ansatte.

Utfordret arbeidsgiverne

Da barometeret ble lagt fram torsdag, utfordret forsknings- og høyere utdanningsminister arbeidsgiverne i salen til å komme sterkere på banen.

— Et godt og tett samarbeid innebærer en gjensidighet i utbyttet, en vinn-vinn situasjon som både universiteter og høyskoler, studenter og arbeidslivet får mye ut av. For å nå ambisjonene må både universiteter og høyskoler og arbeidslivet og næringslivet jobbe for et tettere samarbeid, sa Nybø og kastet fram følgende utfordringer til bedriftene:

— Hvordan kan dere bidra? Kan dere sørge for å ha nok praksisplasser tilgjengelig? Kan dere melde inn forslag til oppgaver til studentene? Kan dere stille som gjesteforelesere, spurte hun.

Kompetanse som flaskehals

Nå er det på overtid at regjeringen sørger for nok studieplasser, særlig i de fagene vi har stor etterspørsel etter som teknologi, IKT, realfag, helsefagene og lærerutdanning.
Martin Henriksen
Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Ifølge NHO er mangel på kompetanse blitt en flaskehals for bedriftene. 6 av 10 av NHOs bedrifter har i stor eller noen grad et udekket kompetansebehov, ifølge barometeret. Særlig øker etterspørselen etter arbeidskraft med master- og bachelorgrad, heter det.

— Dette kan tyde på at vi har et utdanningssystem som ikke leverer godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. NHO har klare forventninger til at utdanningssystemet kan levere den kompetansen som etterspørres, sier Almlid.

Ap: Det trengs en kompetansereform

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen sier at funnene i barometeret viser at det trengs en kompetansereform.

— En kompetansereform for hele arbeidslivet krever full innsats nå. Det krever at vi stiller opp for hverandre, og det krever penger, ellers blir dette et løft den enkelte må gjøre selv. Og historien har vist oss at da er det de som har mest fra før, som får det til. Slik kan vi ikke ha det. Barometeret understreker behovet for en bred kompetansereform i tett samarbeid med arbeidslivet, sier Henriksen.

— Nå er det på overtid at regjeringen sørger for nok studieplasser, særlig i de fagene vi har stor etterspørsel etter som teknologi, IKT, realfag, helsefagene og lærerutdanning. Vi må satse på dette nå for å unngå et enda større kompetansemangel i årene framover, sier han videre.

Flere vil ha masterkompetanse

Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg viser til at 34 prosent av bedriftene i NHOs kompetansebarometer sier at de trenger mer masterkompetanse i løpet av de neste fem årene. Dette er en økning fra 27 prosent for fem år siden. Samtidig sier 45 prosent av bedriftene at de over en femårsperiode vil trenge mer teknologikompetanse. 14 prosent sier de vil trenge mer matematikk og naturfagskompetanse.

—- Dette bekrefter vår erfaring om at høy teknologi- og realfagskompetanse er sterkt etterspurt i norske bedrifter. Norge og verden står nå ovenfor store utfordringer innen helse, energi, klima og samferdsel, og ny teknologi er en viktig del av løsningen på dette. Skal norske bedrifter henge med i en stadig sterkere konkurranse, må vi ha den beste kompetansen, sier Randeberg i en kommentar til funnene i NHOs kompetansebarometer.