HiOA snart universitet

HiOAs universitetssøknad, som styret behandlet 7.februar, er en solid gjennomgang av høgskolens mange kvaliteter. HiOA-tilsatte og studenter som leser søknaden kan lett oppleve å bli stolte. Vi har et stort samfunnsansvar, vi forvalter over to milliarder skattekroner årlig for å bidra med kandidater og kompetanse inn i profesjons-, yrkes- og samfunnsliv, og vi kan slå fast at samfunnet får mye igjen for pengene.

Menneskene som institusjonen består av kan lett bli borte i en slik søknad, siden sjangeren krever tabeller og resultatsammenlikninger. Likevel har man klart å beskrive HiOAs styrker på en måte som får fram kvalitetene i personalet – spesielt på undervisning og forskningssida. HiOA har et høyt kompetent personale, og en stor andel av dem er høgskolelektorer.

De som er tilsatt som høgskolelektorer er naturligvis tilsatt fordi de har en kompetanse høyskolen trenger. Søknaden beskriver at høgskolelektorer har «en sentral rolle i utdanningen», «sterk faglig legitimitet» og «en aktiv rolle i kontakten med arbeidslivet det utdannes til» (s. 54).

Det presiseres også (s. 55) at «I tiden som kommer er ikke utfordringen for HiOA å innfri kravene om andel førstestillingskompetanse, men å innfri stadig høyere forventninger om sterkere fag- og forskningskompetanse med relevans for profesjonene». Heldigvis viser forarbeidene til den nye strategien (som også var sak i styremøtet) at akkurat profesjonsrelevansen er en av våre styrker – det mener vi selv og det mener våre omgivelser.

Hvordan opprettholder og styrker HiOA denne kombinerte kompetansen – både profesjonskompetanse og FoU-kompetanse? En tidligere prorektor for FoU hadde mantraet «rekruttering – rekruttering – rekruttering». Det var og er feilslått – for å opprettholde og øke kompetansen må både rekruttering og kompetanseheving til.

Vi opplever ofte ved tilsetting at den som er best kvalifisert etter en helhetsvurdering, enten har litt mindre profesjonskompetanse eller litt mindre FoU-kompetanse enn det som ville vært ideelt. Da er intern kompetanseheving naturligvis veien å gå. Og så er det så mye morsommere å jobbe på en arbeidsplass som legger til rette for at folk skal utvikle kompetansen sin!

En gjennomgang internrevisjonen har gjort av rekrutteringsmønster til førstestillinger 2013-2015 (som også ble presentert i det samme styremøtet) bekrefter at interne opprykk har vært viktige på HiOA. Det har vært mange høgskolelektorer som har fått opprykk til førstestillinger på basis av doktorgrader eller på basis av FoU-arbeid av tilsvarende arbeidsmengde og nivå. Her har HiOA – ikke minst på fakultets- og instituttnivå – gjort en god jobb.

I årene framover vil stadig flere av disse førsteamanuensene og førstelektorene også stå klar for opprykk til professor- eller dosentstillinger. HiOA må ha en offensiv tilnærming til denne kompetansehevingen. Og vi har ikke råd til å satse ensidig, både rekruttering og kompetanseheving må til, og både førsteamanuensis/professor- og førstelektor/dosent-veiene må utnyttes til fulle.

Det er godt å se at HiOA skryter av sitt personale. Også i framtida – som universitet – må vi rekruttere fremragende undervisere og forskere med sterk profesjonskompetanse. Og vi må ha en politikk for å videreutvikle den enkelte tilsattes kompetanse, for eksempel gjennom PhD-programmer, førstelektorprogrammer, professor-/dosentprogrammer eller hospiteringsordninger i praksisfeltet.

Vi har et godt utgangspunkt for å bli det universitetet som best klarer å ha en allsidig kompetanse, med den kombinasjonen av bred FoU-kompetanse og profesjonskompetanse som samfunnet og studentene etterspør.