Prorektor Kristian Bogen ved Universitetet i Sørøst-Norge forteller om klare ambisjoner for tette bånd til arbeids- og næringsliv. Foto: Øyvind Aukrust

NTNU og Sørøst: Jo mer samarbeid med næringslivet, jo bedre

Næringsliv. NTNU samarbeider med over 2000 bedrifter, Universitetet i Sørøst-Norge med rundt 200. Prorektorene på de to universitetene er klare: Jo mer samarbeid med næringslivet, jo bedre. USN mangler klare etiske retningslinjer for samarbeidet.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Landets universiteter konkurrerer ikke bare om studenter og forskningsmidler. Arbeidslivssamarbeid er også blitt en konkurransearena, og innovasjon, kommersialisering og patentering står på ønskelisten fra landets myndigheter.

I dag kommer forsknings- og høyere utdanningminister Iselin Nybø til Haugesund for å slå et slag for mer samarbeid. Hun vil få opp antallet innovative virksomheter i Norge som samarbeider med universiteter og høgskoler.

Landets yngste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har en uttalt ambisjon om å bli landets mest arbeidslivsintegrerte universitet. NTNU er kan hende et av de mest arbeidslivsintegrerte allerede.

USN vil samarbeide mest av alle

Ifølge en oversikt Khrono fikk tilsendt fra Høgskolen i Sørøst-Norge i 2017, samarbeidet den daværende høgskolen og nåværende universitetet med 192 ulike bedrifter, for en stor del regionalt næringsliv, der blant annet Kongsberggruppen utgjør en viktig del av samarbeidet.

Prorektor Kristian Bogen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sier til Khrono at samarbeid med både privat og offentlig næring er en hjørnestein for hele universitetet, som for bare noen år siden var tre separate høgskoler.

— Er USNs holdning til næringslivssamarbeid i bunn og grunn «jo mer, jo bedre»?

Jeg pleier å si at vi skal bli det mest arbeidslivs-integrerte universitetet i Norge. Vi er på god vei.

Kristian Bogen

— Ja, men da må det gjelde samarbeid som gir verdier for begge parter, i tillegg til samfunnet som helhet. Vår strategi og profil er jo bygget på nettopp dette med å være regionalt forankret og arbeidslivsintegrert. Dette står veldig, veldig, sentralt i hele vår tenkning, og jeg pleier å si at vi skal bli det mest arbeidslivsintegrerte universitetet i Norge. Vi er på god vei.

— Hvor utfordrende er det å beholde sin uavhengighet med en så tydelig samarbeidssatsing?

— Det er en potensiell problemstilling man alltid må ha med seg, og når vi satser så tydelig på arbeidslivsintegrering må vi kunne stå i det hvis det blir en problemstilling. Men jeg synes erfaringene i senere tid er veldig gode. Samfunnet har stor respekt for at vi skal være premissleverandører når vi inngår samarbeid. Jeg opplever ingen motsetning mellom det å få foreslått et område eller en oppgave fra næringslivet, f.eks. knyttet til finansieringen av et gaveprofessorat, og at universitetet utfører det, gitt at de grunnleggende verdiene og premissene som det akademiske liv er fundert på opprettholdes.

Mangler spesifikt regelverk

— Hvordan jobber dere med transparens i samarbeidsavtalene?

— Vår generelle holdning er at vi ikke gjør ting som ikke tåler dagens lys, og som hovedregel skal alle samarbeid være åpent tilgjengelig for eventuelle innsyn. Så vidt meg bekjent har vi ingen omfattende samarbeid unndratt offentlighet.

— Har USN spesifikke retningslinjer på plass for næringslivssamarbeid?

— Nei, vi har ikke etablert et eget regelverk for samarbeid. Eventuelle, spesifikke problemstillinger tas høyde for i de individuelle avtalene med samarbeidspartnere, og for øvrig er det mye godt i å holde seg innenfor norsk lov og det generelle verdigrunnlaget universitetet er fundert på. Vi anser dette som ganske klare kjørelinjer. For forskningssamarbeid med eksterne kommer våre egne forskningsetiske retningslinjer til anvendelse.

NTNU: Ambisjon om mer samarbeid

NTNU har et svært utstrakt nettverk med samarbeidspartnere, men ingen fullstendig oversikt. En gjennomgang gjort av danske Damvad analytics i fjor beskrev rundt 2000 partnere innen forskning og utviklingsarbeid (FoU) det siste tiåret, (2005-2015) og totalt mer enn 10.000 samarbeidsprosjekter.

Rapporten konkluderer ifølge UA med at bedrifter som inngår i forsknings- og utviklingssamarbeid med NTNU er vesentlig mer produktive enn virksomheter ellers i samfunnet. NTNUs samarbeidspartnere genererer i snitt 834 000 kroner per ansatt, mot 389 000 for alle andre, skriver avisen.

Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping, sier til Khrono at NTNU har som mål å få enda flere samarbeidspartnere i næringslivet.

— NTNU har allerede utstrakt samarbeid med næringslivet, og har klare ambisjoner om at det skal styrkes. Det er ofte forskning som trekkes fram, men det er viktig å huske at samarbeid ofte også handler om utdanning og innovasjon. Vi har mer enn 40.000 studenter som skal ut og dekke behov i framtidens næringsliv, da er dialog og samarbeid veldig viktig.

Mange er ikke klar over at de befinner seg på et universitet og ikke i et konsulent-selskap.

Svein Sjøberg

— Så jo mer, jo bedre?

— Ja, så lenge gode samarbeidsavtaler er på plass, de etiske retningslinjene følges og vi har transparens på hvordan man samarbeider, opplever vi at samarbeid er positivt for både universiteter og næringsliv.

— Er det vanskelig å ivareta de etiske hensynene med flere tusen samarbeidspartnere?

— Dette er noe vi kontinuerlig lever med, og det er på en måte del av ryggmargsrefleksen til et universitet å alltid tenke på det etiske og rollen vi har. At det innimellom dukker opp utfordrende saker, er slik det må være, sier Hernes.

Hun opplyser at NTNUs generelle etiske retningslinjer også omfatter samarbeid.

— Hva med oversikten, er det vanskelig å beholde den med så mange partnere?

— Vi har jo en omfattende mengde samarbeidspartnere, men jeg vil ikke si at vi mister oversikten. Det er heller interessant og inspirerende å se at vi er såpass attraktive som samarbeidspartner for så mange, og kan bidra til omstilling og utvikling.

Etterlyste transparens

Khrono har tidligere skrevet om ulike universiteter og høgskolers gaveprofessorater fra næringslivet. Også her tok det lang tid før de ulike institusjonene klarte å skaffe fram en oversikt.

Les også: Mangler oversikt over gaveprofessorater

Daværende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, etterlyste transparens og åpenhet om næringslivssamarbeid i uh-sektoren.

Miljøpartiet De grønne kritiserte NTNU for å ta imot 10 millioner kroner i gaveprofessorat fra våpengiganten Kongsberggruppen.

Universitetet i Oslo har også de siste årene jobbet med å kartlegge sitt eget arbeidslivssamarbeid etter at universitetsstyret ba om en oversikt. Det samlede tallet, med stort og smått, kom etterhvert opp i vel 400, men med 17 prioriterte samarbeidsselskaper.

Les også: Øker samarbeid med Statoil, Yara, Telenor og 14 til

Dekan Morten Dæhlen sa den gang til Khrono at det var søkt å trekke fram at flere av selskapene hadde vært innblandet i blant annet korrupsjonssaker.

Fakta

Næringslivs-samarbeid

Norske universiteter og høgskoler har totalt mange tusen samarbeidspartnere og prosjekter i næringslivet.

Samarbeid kan blant annet omfatte forskning og utviklingsarbeid (FoU), praksisplasser for studenter, kompetanseheving i form av kurs og etterutdanning eller kommersialisering av patenter.

Gaveprofessorater er professorstillinger som blir finansiert i sin helhet av en bedrift eller organisasjon.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil jobbe for enda mer samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivet.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS