Reagerer på (u)etisk regelverk ved Universitetet i Tromsø

Som første norske universitet har UiT Norges arktiske universitet vedtatt overordnede etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne aktører. Disse innebærer at universitetet åpner opp for å samarbeide med selskaper som de tidligere har sagt nei til av etiske hensyn, men også selskaper som er svartelistet av Statens pensjonsfond, for eksempel selskaper som produserer masseødeleggelsesvåpen. 

Les også: UiT åpner for samarbeid med selskaper som er svartelistet

UiT-rektor Anne Husebekk bekrefter at de nå har en forespørsel inne fra Boeing om samarbeid. Samarbeid med Airbus (tidligere Eads) vurderes også.

Begge disse to selskapene produserer atomvåpen og Airbus har også tett samarbeid med Israel. UiT Norges arktiske universitet kan ifølge sine etiske retningslinjer nå si ja til samarbeid med slike selskap etter etisk vurdering av universitetsdirektøren. 

Styret ved universitetet har tidligere sagt nei til samarbeid med kjernevåpenprodusenten Northrop Grumman, som også står på svartelisten hos Statens pensjonsfond av samme grunn som Airbus og Boeing.

Øker legitimiteten

(Foto: Norsk Folkehjelp)

Steinar Essen (bildet), enhetsleder for humanitær nedrustning hos Norsk Folkehjelp, mener styret ved universitetet må revurdere retningslinjene sine:

— Det er positivt at UiT har etiske retningslinjer, men det er beklagelig at de nå svekker disse retningslinjene og åpner for å samarbeide med selskap som produserer inhumane masseødeleggelsesvåpen. Spesielt når et flertall av FNs medlemsland starter forhandlinger om å forby atomvåpen i 2017, sier han til Khrono, og legger til:

— Selv om universitetet sier de vil samarbeide med den sivile delen av svartelistede selskaper, vil et samarbeid med UiT øke disse selskapenes legitimitet. Norsk Folkehjelp oppfordrer UiT til å revurdere saken, og ta klart avstand fra samarbeid med selskap som produserer atomvåpen.

— Fryktelig svak dømmekraft

Frode Ersfjord er daglig leder i organisasjonen Nei til atomvåpen og reagerer også på universitetets nye etiske regelverk og holdning. Han mener at styret ved Universitet i Tromsø bør skiftes ut hvis de ikke endrer sine etiske retningslinjer.

— UiTs styre viser fryktelig svak dømmekraft. Statens pensjonsfond - utland (SPU), (tidligere oljefondet, red.mrk.) har utelukket Boeing siden 2005, understreker Ersfjord.

Ersfjord mener at etiske retningslinjer som ikke tar hensyn til produksjon av kjernevåpen er parodiske. Og fortsetter:

— Det kan være en idé at UiTs styre suppleres med noen som forstår alvoret, og ansvaret som ligger i etiske retningslinjer.

Ersfjord erkjenner at det er forskjell på å investere i et selskap framfor å samarbeide med dem.

— Men når man samarbeider med et selskap som både driver sivilt og militært vil man aldri kunne vite om forskningen og det man kommer fram til også kan brukes i våpensammenheng. Det er derfor det må være utelukket å samarbeide med slike selskaper, sier han.

FN sier nei til atomvåpen

(Foto: Nei til atomvåpen)

Ersfjord (bildet) minner også om at et overveldende flertall av landene i FN i slutten av oktober sluttet seg til en resolusjon som vil forby atomvåpen. De fleste Nato-land, deriblant Norge, stemte mot resolusjonen, med begrunnelse om at Nato-alliansen må stå samlet.

— I mars 2017 vil verdens land møtes for å skrive en lovtekst som forbyr atomvåpen; deriblant finansieringen av disse, forteller Ersfjord.

Om Boeing forteller han at de blant annet driver med service på USAs og Storbritannias langdistanseraketter som bærer atomvåpen.

— Spesifikt lager for eksempel Boeing navigasjonssystemer som gjør det mulig å drepe hundrevis av millioner mennesker i løpet av minutter, sier han.

Han viser også til at Boeing er produsent av styringssystemene for NATOs nye atomvåpenklasse, som vil bli utplassert fra 2020, og spør:

— Ønsker UiT at deres egen forskning skal kunne forbindes med atomvåpenprosjekter?

UiT ingen problemer med kritikk

UiT-rektor Anne Husebekk har ifølge Nordlys ingen problemer med at organisasjoner som Nei til atomvåpen stiller spørsmål ved universitetets aktiviteter. Samtidig mener hun at retningslinjene har styrket det etiske aspektet ved universitets beslutningsprosesser.

— Vi er åpne om hva vi aksepterer og ikke aksepterer når det gjelder samarbeidspartnere. Når et prosjekt starter, må de som har kontakt med en ekstern aktør, tenke nøye gjennom de etiske spørsmålene knyttet til aktøren. Det handler om korrupsjon, barnearbeid og klimaaspektet, men også våpenutvikling, sier Husebekk. Videre sier hun at hun føler seg trygg på at retningslinjene skal resultere i gode, etiske beslutninger.

— Må heve terskelen for etikk, ikke motsatt

Andreas Sjalg Unneland er leder av Venstrealliansen ved Universitet i Bergen (UiB). Han deltok tidligere i høst i en paneldebatt arrangert av De forskningsetiske komitéene der temaet var forskningssamarbeid med omstridte aktører. I panelet satt også NTNUs rektor Gunnar Bovim og forsker Lars Gule fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Næringsminister Tord Lien deltok også. 

— Jeg synes det er bra at Universitetet i Tromsø går foran som det første universitet med etiske retningslinjer for eksternt samarbeid, sier Unneland, men legger til:

— Men hvis man gjennom dette nye regelverket tillater samarbeid med svartelistede selskaper er jo dette veldig uheldig.

Unneland påpeker at universitetene har et selvstendig ansvar for å vurdere hvem de skal samarbeide med.

— Men universitetene skal jo være med på heve terskelen for etisk standard, ikke senke den som det tilsynelatende kan se ut til at UiT her gjør, sier han til Khrono.

— Styret må behandle slike saker

Han gjentar at det er flott at universitetet har etablert etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter, som er et godt verktøy og som vil skjerpe etikkdebatten.

— Men hvis det stemmer at disse retningslinjene skal brukes til å åpne for samarbeid med selskaper som produserer teknologi til atomvåpen, i en tid der et flertall i FN har sluttet seg til en resolusjon som vil forby atomvåpen, er det oppsiktsvekkende, sier Unneland.

Han er i tillegg skeptisk til at beslutningene om samarbeid skal flyttes nedover i systemet.

— Jeg mener at det er viktig at det er toppen av organisasjonen, i dette tilfellet styret på universitetene, som tar disse beslutningene, sier Unneland.

NTNU fra sak til sak

Khrono har tidligere skrevet om at NTNU også har takket nei til samarbeid med Northrop Grumman utifra etiske hensyn. NTNU har likevel ikke noe overordnet etisk regelverk på hvem man bør samarbeide med. Rektor Gunnar Bovim sa den gang til Khrono at de vurderer samarbeid fra gang til gang. 

Les også: Takker ja til 10 millioner fra våpengigant

Universitetet i Oslo har et omfattende etisk regelverk som skal følges ved samarbeid med eksterne og næringslivet. De har nå en gjennomgang av næringslivssamarbeidet sitt. 

Les også: UiO vil styrke samarbeid med Yara, Telenor, Statoil og 14 til