Kom inn på jussen på fjerde forsøket

Emily Høysæter Milde (23) har endelig kommet inn på sin drømmeutdanning, rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Det er fjerde gangen Milde søker, og i dag er hun veldig glad.

— Dette er en veldig bra dag for meg. Det har oppleves som en ganske lang pining, men endelig var poengene mine gode nok, sier Milde til Khrono.

Milde forteller at hun var ferdig på videregående våren 2019, og hadde ikke da nok poeng. Deretter startet hun på en bachelor i sammenlignende politikk, og tenkte å ta et år med dette før neste opptak, men så kom pandemien.

— Alle eksamener ble avlyst, og det gjorde at opptakskravet for å komme inn føk i været, og jeg hadde ikke sjans, forteller Milde.

Hun bestemte seg da for å fullføre bacheloren hun var i gang med, samtidig som hun forsøkte å komme inn hvert år. Det siste året har hun brukt til å jobbe og forbedre karakterer fra videregående.

— Og endelig kom jeg inn, sier Milde.

Vanskeligere å komme inn

Blant de studieretningene som år etter år topper listene over hvor det er vanskeligst å komme inn er rettsvitenskap. 

De nasjonale offentlige tallene for alle studier blir først publisert mandag 24. juli, men Advokatbladet skriver at opptakskravet ved rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er noe høyere enn det var i 2022 for de som søker i det som kalles ordinær kvote.

For studentene i gruppen for førstegangsvitnemål er poenggrensa for opptak om lag den samme som i 2022. 

Poenggrensa for rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo denne høsten var i ordinær kvote 64,2 og 57,2 for de som er i gruppen for førstegangsvitnemål. Ved Universitetet i Bergen er årets poenggrense 61,8 for de som søker med ordinært vitnemål, og 55,6 for gruppen med førstegangsvitnemål, skriver Advokatbladet. 

— Mange muligheter

— Hvorfor vil du så gjerne studere rettsvitenskap eller juss?

— Det er først og fremst på grunn av alle mulighetene og dører som åpner seg i arbeidslivet når man har denne utdanningen. Jeg er også veldig samfunnsengasjert og er opptatt av betydningen av lov og rett i samfunnet, sier Milde.

Milde er fra Bergen og ønsket også å ta denne utdanningen i Bergen.

— Da kan jeg fortsette å bo hjemme. Den muligheten er jeg veldig glad for når jeg ser de lange boligkøene mange studenter må stå i, legger Milde til.

— Man diskuterer å endre opptaksreglene. du har jo jobbet lenge for å komme inn, hva tenker du?

— Jeg synes ikke jeg har sett noe forslag enda som er bedre enn dagens system. Loddtrekning er jo ikke noe mer rettferdig enn å bruke alderspoeng. Jeg syns forslagene om opptaksprøver kan være interessante, men det er utfordrende med tanke på hvordan de skal gjennomføres, sier Milde.

Milde legger til at hun syns det er svakt at det bare er hennes resultater fra videregående utdanning som teller.

— Når man har studert andre fag på et høyere nivå, burde resultatene her også kunne å innflytelse på opptakspoengene, mener Milde.

Rundt halvparten får ikke ja til førstevalg

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for Samordna opptak. I en pressemelding skriver de at de som ikke får plass på sitt førstevalg ikke er alene om å oppleve dette. 

Fjorårets tall viser at nesten halvparten av søkerne ikke fikk plass på førstevalget. 

— Å få avslag kan føre til at man må åpne blikket for andre muligheter. Husk at det finnes utallige andre spennende studiemuligheter der ute. Vær åpen for nye perspektiver hvis du ikke kommer inn på drømmestudiet, sier karriereveileder Kiya Ahmed. 

Direktoratet trekker fram at onsdag 19. juli finner du oversikt over ledige studieplasser på samordnaopptak.no, og at man fra torsdag 20. juli kl. 9.00 kan du søke på disse ledige studieplassene. Her er det først til mølla-prinsippet, så lenge du oppfyller opptakskravene.