Fratatt doktorgraden

Den 5. september bestemte et akademisk råd ved Det sundhedsvidenskabelige fakultet på Københavns Universitet at institusjonen skulle frata hjerneforsker Milena Penkowa hennes doktorgrad. 

Penkowa-saken har pågått siden 2002, og blant annet vært i retten og oppe i de danske Udvalgene vedrørende Videnskabelig Uredelighed (UVVU). Københavns Universitet skriver på sine hjemmesider at bakgrunnen blant annet er at hun forfalsket dokumenter for å dekke over manglende gjennomførte eksperimenter. Penkowa ble dømt for dokumentforfalskning i byretten til ni måneders betinget fengsel, men ble senere frikjent av landsretten da hun anket saken, ifølge Politiken.

— Det er nok uvanlig at man blir fratatt en doktorgrad. Vi har ikke tall på det, ettersom det kun er institusjonene selv som kan frata en grad de har gitt, men det er sjelden vil jeg tro, sier jurist i De nasjonale forskningsetiske komiteer, Anette Birkeland.

Beskyttelse av ledelsen

— Penkowa-saken er en spesiell sak, med spesielle overtoner. Det var for eksempel slik at rektor ved Københavns Universitet beskyttet henne veldig, hun var stjernen ved institusjonen. Der kan man jo dra en parallell til Macchiarini-saken ved Karolinska Institutet i Stockholm. I den saken var det også slik at ledelsen for en del beskyttet ham.

— Hvorfor det, tror du?

— Dette er jo personer som gir inntrykk av at de er veldig dyktige. I tillegg skal de behandles som uskyldige inntil det motsatte er bevist, det blir ikke riktig å forhåndsdømme i saker som dette, sier Birkeland, og fortsetter:

— Det finnes jo forskere som får uberettigede anklager rettet mot seg, og institusjonene må ha en forsvarlig behandling av sakene.

Ny norsk lov

I den nye forskningsetikkloven som trådte i kraft i mai i år, har institusjonene et økt ansvar for forskningsetikk, og er blant annet forpliktet til å behandle saker hvor det har foreligget et mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

Birkeland sier det gjenstår å se hvordan loven blir brukt i praksis. 

— Hele begrepsbruken er ny. Hvis det tidligere var snakk om vitenskapelig uredelighet, var det snakk om et alvorlig lovbrudd, som plagiat, falsifikasjon, eller fabrikasjon. Vi får for eksempel veldig ofte spørsmål om medforfatterskap. Tidligere var det et gråsonetilfelle, og dersom det var på normene om forfatterskap kunne Granskningsutvalget vurdere å ta saken. Hvis normene ikke var fulgt, men det ikke forelå et alvorlig brudd ble saken avvist fra behandling, sier Birkeland.

— Retrospektivt system

Hun legger vekt på at institusjonene har fått ansvaret for å bygge god forskningskultur for å unngå brudd i fremtiden, og sier det er stor forskjell på Norge og Danmark.

— I Danmark har de ikke hatt nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Det var først etter Penkowa-saken at de lagde «Den danske kodeks for integritet i forskning» i 2014. De hadde en lov om vitenskapelig uredelighet, men de hadde ingen nasjonale systemer for hvordan de skulle bygge god forskningsetikk, det var overlatt til institusjonene selv.

Hun mener det var et retrospektivt system: Fokuset var på å rydde opp i etterkant av de uredelige forholdene. 

— På dette området er Norge spesielt i europeisk sammenheng. Vi har hatt forskningsetiske retningslinjer siden 1993, med et ønske om å bygge god kultur hele veien, sier Birkeland, og legger til:

— Om det er grunnen til at vi ikke har hatt en Penkowa-sak i Norge, og at de har hatt en i Danmark, dét vet jeg ikke. Vi hadde jo for eksempel Sudbø-saken i 2005, selv om det riktignok var på et fagfelt der det ikke er utarbeidet nasjonale forskningsetiske retningslinjer. 

Lege og tannlege Jon Sudbø mistet doktorgraden i 2006, etter at det ble kjent at han hadde fabrikert data.

«Øverst på hatliste»

Forskeren som står i sentrum i denne konflikten, Milena Penkowa, skriver åpent på sin Facebook-side at Københavns universitet har «siden 2010 haft mig øverst på sin hadeliste, og universitetets offentlige pengekasse er åbenbart uendelig ift hvad de vil spendere på at chikanere mig».

Videre skriver hun at hun og hennes advokat mener universitetet bryter reglene. «Det betyder, at vi kommer til at slås i retten igen - for jeg vil ikke finde mig i magtarrogance og magtmisbrug, -og det er dét, det er,» avslutter hun.