At Norsk studentorganisasjon skal tie om klima henger ikke på greip
Klima. Vi kan ikke tenke oss noe bedre enn at klimakrisen skal bli en overhengende sak for Norsk studentorganisasjon, svarer tre studentledere ved UiT Norges arktiske universitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Å nekte Norsk studentorganisasjon (NSO) å snakke om klima, men samtidig påstå at det er en stor utfordring, henger ikke på greip. Klima og miljø er viktig og det finnes ikke et «men» i verden som kan rettferdiggjøre det motsatte. Uten studenter er klimakampen et slag vi aldri vil vinne.
Det er feil å påstå at politikerne skal løse klimakrisen.
I Khrono 15. mai skriver UiT-parlamentsleder Daniel Hansen Masvik og påtroppende sentralstyremedlem i NSO, Pia Danielsen, at NSO ikke kan snakke om klimakrisen, fordi det finnes mange andre viktige temaer for studenter.
Det finnes ikke et mer alvorlig tema for studentene enn klimakampen. Både for våre framtidige barn, og fordi det er vi som har løsningen på klimakrisen. Vi som studenter er nøkkelen til å utvikle samfunnet til å kunne håndtere globale utfordringer, og da skulle det bare mangle at vi har et fokus på klima og miljø. Å sikre bærekraft er studentenes oppgave og ansvar.
Vi må ikke vokte oss for klimaengasjement, slik innleggsskriverne mener. Vi må omfavne det som vår tids viktigste oppgave, og bruke det i kampen mot klimagassutslipp. Og det er ingen som er mer relevante til å løse klimautfordringene enn unge studenter. Det er vi som skal oppfinne morgendagens teknologi og finne løsningene på klimakrisa.
Innleggsskriverne er redde for at klimakrisen skal bli en overhengende sak for NSO. Vi i arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet kan ikke tenke oss noe bedre. Satt på spissen vil vi ikke ha noen jordklode å leve på uten en løsning på klimautfordringene. Den løsningen er tenkelig at kommer fra kloke hoder i studentmiljøet.
Det er grenser for hva politikere skal bestemme over enkeltmennesker, det er vi enige i. Men det å sette munnkurv på NSO og si at grensen for politikk går der klimakrisa begynner er farlig tenkning. Grensen for politikk skal gå der politikere bestemmer tull over enkeltmennesker. Den skal aldri gå der vår tids største utfordring begynner.
Det er krisemaksimering å tro at NSO skal bli det samme som et politisk parti. Det er en påstand uten realitetsorientering. NSO er en studentorganisasjon av og med studenter. Både i dag, men også i framtiden. Da må det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Vi ser på utdanningsinstitusjonene som steder der klimakrisen skal løses, ikke ties.
Det er feil å påstå at politikerne skal løse klimakrisen. Klimakrisen løses av dyktige mennesker, forskere og utviklere. Flertallet i Studentparlamentet ved UiT og NSOs landsmøte har sagt at klima og miljø er viktig. Påtroppende sentralstyremedlemmer som ikke vil arbeide for det grasroten i studentmassen vil, er antakelig sentralstyremedlemmer vi kunne vært foruten.
NSO er ikke et politisk parti og ikke en miljøorganisasjon. NSO er, og skal være, den organisasjonen som tar framtidens utfordringer på alvor, finner løsningene og sikrer en bærekraftig framtid. Uten studenter er klimakampen et slag vi aldri vil vinne. Da er det feil medisin å tie klimadebatten i studentmiljøet.
- Les også: Khronos samlesider om klima
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!