Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), er stadig på reise. Artikkelforfatterne mener UiB og andre i UH-sektoren må gjøre mer for å redusere klimagassutslipp. Foto: Siri Øverland Eriksen
Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), er stadig på reise. Artikkelforfatterne mener UiB og andre i UH-sektoren må gjøre mer for å redusere klimagassutslipp. Foto: Siri Øverland Eriksen

Universiteter og høgskoler må redusere klimagassutslipp i egen virksomhet

Klima. Som sentrale dannelsesinstitusjoner, burde universiteter og høgskoler være i front når det gjelder å kutte klimagassutslipp i egen virksomhet.

Forskning og utdanning innen globale utfordringer knyttet til klima- og miljøspørsmål er en viktig del av samfunnsoppdraget for norske universiteter og høgskoler, og institusjonene konkurrerer om å være ledende innen feltet bærekraftig utvikling. Som sentrale dannelsesinstitusjoner, burde de også være i front når det gjelder å kutte klimagassutslipp i egen virksomhet. Vi vet at flyreiser utgjør en stor del av utslippene ved mange av institusjonene. Ansattes flyreiser må derfor reduseres for å oppnå egne klimamål eller hva som kreves for en bærekraftig utvikling.

Universitetet i Bergen har som ambisjon om å bli klimanøytralt innen 2030. Kjøp av klimakvoter er forslått som et tiltak. I den grad at kvotekjøp i det hele tatt fungerer, er dette bare et virkemiddel for å utsette problemet. Rektor Dag Rune Olsen understreker riktignok at dette må komme i tillegg til andre tiltak, slik at det ikke blir en form for avlat.

En rettferdig og forutsigbar måte å redusere ansattes flyreiser ville være å innføre et system for «karbonavgift til fordeling» internt ved institusjonene. Denne ordningen ble for noen år tilbake foreslått av den kjente klimaforskeren James Hansen og er nå vedtatt innført som et system for å få ned karbonutslipp i Canada.

Å innføre et system som vi foreslår her, vil få ned klimagassutslippene ved våre virksomheter og være et viktig signal om at vi tar problemet på alvor.
Gunnar Kvåle og Carlo Aall

Dette kunne enkelt innføres ved universiteter og høgskoler in Norge. Systemet går ut på at det legges en avgift på CO 2 -utslipp fra alle flyreiser som de ansatte foretar, eksempelvis kr. 5000 per tonn. Avgiften belastes gruppen eller avdelingen der den ansatte jobber. Det som betales inn, avsettes i et eget fond sentralt ved institusjonen. En gruppe eller avdeling med flyreiser som medfører utslipp for alle de ansatte svarende til 10 tonn CO 2 på ett år, vil da måtte betale kr 50 000 inn til fondet. Neste år deles pengene fondet ut igjen, men da med en lik sum per ansatt ved avdelingen. Slik belønnes grupper som begrenser reisevirksomheten.

Systemet vil medføre et visst arbeid med kartlegging , men kan gjøre enkelt uten at klimagassutslippene for hver flyreise må registreres nøyaktig. De ansattes flyreiser kan deles i tre: 1) flyreiser innenlands, 2) utenlands reiser innen Europa og 3) internasjonale reiser til land utenom Europa, og avgiften per reise kan for eksempel settes til henholdsvis kr 1000, kr. 2000 og kr. 5000.

For raskt å oppnå nedgang i klimagassutslipp, for eksempel svarende til Universitetet i Bergen sin ambisjonen om karbonnøytralitet innen 2030, må det i tillegg innføres et tak på omfang av reisevirksomhet per år ved hver avdeling eller gruppe på universitetet. Dette taket må reduseres år for år. Siden virksomheten ved ulike avdelinger kan medfører forskjellig behov for å reise, kan utslippstaket eventuelt stå i et visst forhold til hvor stor reisevirksomheten ved avdelingen var de siste par årene før systemet innføres.

En enkel kartlegging av reisevirksomheten for utvalgte ansatte og slik vi også ellers kjenner ansattes reisevirksomhet, tyder på at det ikke skulle medføre store problemer å redusere reisevirksomheten betydelig, kanskje ned mot en halvering, alt fra første året systemet innføres. På denne måten kan en ved å kombinere av belønning og kontroll oppnå betydelige og raske utslippskutt.

Skal global temperaturstigning begrenses til 1,5 grader må CO 2 -utslippene være null i løpet av de neste 10 - 20 år. Greta Thunberg, den svenske jenta som startet skolestreik i forbindelse med valget i Sverige, satte verdens ledere i forlegenhet under klimaforhandlingene i Katowice med sitt tydelige budskap: «since our leaders are behaving like children, we will have to take the responsibility they should have taken long ago». Som hun også sa: Vi ønsker å ha håp, men uten handling, intet håp. Med handling vil håp tennes.

Våre universiteter og høyskoler bør være de første til å handle slik Greta Thunberg krever vi må gjøre for at barn og unge ikke skal å miste alt håp. Å innføre et system som vi foreslår her, vil få ned klimagassutslippene ved våre virksomheter og være et viktig signal om at vi tar problemet på alvor. Det kan også bli et eksempel til etterfølgelse for andre virksomheter i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i egen virksomhet. Hvilken av våre institusjoner blir den første?