Prorektor Anne Borg og rektor Gunnar Bovim mener at kjønnspoeng er et godt tiltak for å endre skjev kjønnsfordeling og har sett at tiltaket virker. Foto: Siri Øverland Eriksen
Prorektor Anne Borg og rektor Gunnar Bovim mener at kjønnspoeng er et godt tiltak for å endre skjev kjønnsfordeling og har sett at tiltaket virker. Foto: Siri Øverland Eriksen

Bovim og Borg: «Kjønnspoeng er i visse tilfeller helt nødvendig»

Kjønnspoeng. Arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt. Det er på tide å bruke flere og sterkere virkemidler for å få flere til å velge utradisjonelt i utdanningen, mener NTNU-rektor Bovim og prorektor Borg.

Publisert   Sist oppdatert

Debatten om kjønnsdeling er viktig. Vi vil gjerne løfte fram et bredere perspektiv.

Debatten denne sommeren har spesielt dreid seg om psykologistudiet, etter at Kunnskapsdepartementet avslo søknaden fra UiO og UiB om å kvotere inn gutter. Vi har hatt et tilsvarende fokus blant annet på behovet for flere jenter på teknologistudiene og har i mange år fått bruke jentepoeng for å realisere det.

Men det kjønnsdelte arbeidsmarkedet omfatter mye mer.

Hvilke konsekvenser har det for oss som samfunn at gutter i oppveksten møter nesten bare kvinnelige lærere? Eller at helse- og omsorgsyrkene fortsatt domineres av kvinner?

Etter høyere utdanning på lavere nivå, arbeider menn i stor grad i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter. Kvinner med tilsvarende utdanningsnivå arbeider oftere i offentlig sektor som førskole- og grunnskolelærere eller sykepleiere.

Erfaringen viser at da jentepoengene ble tatt bort på flere studieprogram innenfor sivil-ingeniør-utdanningen i 2016, sank antall jenter som søkte og som ble tatt opp drastisk.
Gunnar Bovim og Anne Borg
NTNU

Skal vi bryte mønstrene, må vi starte med utdanningene. NTNU vil ta i bruk flere virkemidler for å få en jevnere kjønnsfordeling i norsk arbeidsliv.

Vi kan ikke bare se på kjønnsfordelingen i høyt profilerte fag som medisin, psykologi og sivilingeniørutdanningene. NTNU er like opptatt av store kvinnedominerte fag som sykepleie, andre helsefag og grunnskolelærerutdanningen.

Vi mener kjønnspoeng må vurderes når andelen av ett av kjønnene i en bransje i arbeidslivet er under 30 prosent. Arbeidslivet og samfunnets behov må være utgangspunktet.

Stortinget har bedt regjeringen om å utrede innføring av ekstrapoeng på studier hvor det er omtrent 20 prosent eller mindre av ett av kjønnene.

Vi mener det vil ta for lang tid å oppnå en jevnere kjønnsfordeling på den måten. Dette øker også sårbarheten ved frafall; prosenten kan reelt bli enda lavere. Derfor må vi se på både studiene og arbeidslivet, ikke bare andelen studenter.

Samtidig er det viktig at kjønnspoeng eller kvotering ikke blir en løsning vi straks tyr til når vi ser en skjev fordeling. Vi er enig med KD som stiller krav til at andre tiltak har vært prøvd først for å bedre kjønnsbalansen. Og det er ikke slik at samme virkemiddel funker overalt. Vi må velge tiltak ut fra den bestemte situasjonen.

NTNU har for eksempel hatt flere arrangementer for å trekke flere jenter til teknologifag, men ser at andre studier sliter med for lav gutteandel. NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund tar grep for å få flere til å søke sykepleiestudiet. I Gjøvik har de allerede hatt en egen guttedag. Neste år arrangerer flere av fakultetene både gutte- og jentedager for å motivere flere til å velge utradisjonelt.

Men slike tiltak er ikke alltid nok.

NTNU har lang erfaring med bruk av kjønnspoeng til jenter på teknologistudiene. Vi har sett at dette har brutt mannsdominanser og virket positivt. Det tror vi også norsk industri har vært fornøyd med.

Vi vet derfor at tiltaket virker, men vi ser også at den positive utviklingen fort kan stoppe opp når tilbudet fjernes.

Erfaringen viser at da jentepoengene ble tatt bort på flere studieprogram innenfor sivilingeniørutdanningen i 2016, sank antall jenter som søkte og som ble tatt opp drastisk.

Det gjaldt særlig på studieprogrammene Industriell økonomi og teknologiledelse og Nanoteknologi. Ved IØT sank andelen kvinnelige studenter som møtte opp fra 53 prosent i 2015 til 19 prosent i 2016. En analyse av opptakspoengene viste at karakterpoengene for gutter og jenter var svært like, men at guttene gjennomgående hadde flere tilleggspoeng, som kjønnspoengene hadde kompensert for.

Vi vet at kjønnspoeng er kontroversielt for mange. Vi har også forståelse for argumenter om at alle må stille på lik linje ved opptak til studier, uansett kjønn.

Vi er også enige i at søkernes interesse for et studium og fagfelt skal telle. Men interesse for et fagfelt kan også påvirkes. Det er vanskelig å bli interessert i et fagfelt du ikke vet noe om, og som du kanskje delvis avviser av tradisjonelle grunner.

Samfunnet trenger en jevnere kjønnsfordeling i arbeidslivet. NTNU mener derfor at kjønnspoeng i visse tilfeller er helt nødvendig. I så måte er vi glade for de signalene som nå kommer fra Nybø, om vilje til å vurdere kjønnspoeng som et verktøy når andre tiltak har vist seg å ikke være nok.

Les mer: Khronos saker om kvotering og kjønnspoeng