Kjeller Innovasjon nekter å svare om egne oppstart­selskaper

(Saken er oppdatert kl. 16.16)

Khrono har den siste tiden satt søkelyset på selskapene Nicarnica og Wavetrain, to selskaper opprettet på bakgrunn av forskning ved forskningsinstituttene Nilu og Norsar.

Begge selskapene som rundt 2010 ble opprettet av forskningsinstituttene i tett samarbeid med Kjeller Innovasjon, har senere hatt lave inntekter og har vært preget av konflikter. Tidligere ansatte har til Khrono uttrykt seg kritisk om hvordan selskapene forvaltes gjennom fondene Norsk Innovasjonskapital I-IV og fondenes forvalter Televenture.

Kjeller Innovasjon har gjennom årenes løp mottatt nesten 350 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt arbeid med å kommersialialisere forskning. Innovasjonsselskapet har som oppdrag å kommersialisere forskning fra forskningsinstiutter som har hentet milliarder i statsstøtte.

Kjeller Innovasjon, som også delvis er offentlig eid, vil imidlertid ikke svare på spørsmål om de er fornøyde med forvaltningen av selskapene, om man har oppnådd det man ønsker og om man vil vurdere å overlate eierskap og styreplasser til private venturefond også i fremtiden.

«Kjeller Innovasjon ønsker per dags dato ikke å kommentere sakene som er publisert i Khrono», skriver kommunikasjonssjef i Kjeller Innovasjon, Linda Bay, i en e-post til Khrono.P

historien om Nicarnica

Forskeren fant gull i et vulkan­utbrudd. Så ble han kastet ut av eget selskap og ideen havnet i israelske hender.

Historien om Wavetrain

Fra million­inntekt til gjeld, søksmål og falske bevis

Kunne ikke gjort det bedre selv

Direktør for Norsar Anne Lycke, som står bak selskapet Wavetrain (instituttets eneste selskapsetablering), skriver til Khrono at hun kort oppsummert vil si at de er fornøyde med forvaltningen av selskapet, gitt det utgangspunktet de hadde.

— Selskapet har utviklet seg og blitt finansiert langt utover det vi på Kjeller hadde fått til selv, skriver Lycke, som selv sitter i styret til Wavetrain.

Direktøren i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), og Institutt for energiteknikk, (IFE), har foreløpig ikke besvart Khronos spørsmål om hvordan de opplever at selskapene de opprettet for rundt ti år siden har blitt forvaltet.

VIS: Har flere virkemidler i dag

Av universitetenes innovasjonsselskaper, er det ikke bare Kjeller Innovasjon som har overført eierskap i oppstartselskaper til Televentures fond. Også NTNU TTO og Vestlandets innovasjonsselskap (VIS), tilknyttet Universitetet i Bergen, har overført flere selskap til fondene, i bytte mot eierskap i fondene.

Kommunikasjonssjef Kjetil Myhren-Berge i Vestlandets innovasjonsselskap, VIS, skriver til Khrono at i hvilken grad de er fornøyde, avhenger av sluttresultatet når selskapene de har opprettet og overførte til Norsk Innovasjons-kapitalfondene selges. Det kan skje i løpet av året.

— Det er viktig å huske at investeringer i tidligfaseselskaper er svært vanskelig. Det er her snakk om selskaper som har høy teknologisk risiko, i tillegg til all annen risiko selskaper er utsatt for. På det tidspunktet NIK-strukturen ble opprettet hadde man prøvd, men ikke lykkes med å starte fondsstrukturer lokalt i Bergen, skriver Myhren-Berge.

Han viser til at forvalterne til Norsk Innovasjonskapital-systemet har tilført selskapene over én milliard kroner siden oppstarten, og slik sett har man oppnådd ønsket resultat ut fra de forutsetningene man hadde med de respektive teknologiene og selskapene.

— Har man oppnådd det man ønsket med selskapene?

— Flere av selskapene har hatt en positiv utvikling, mens flere ikke har overlevd. Slik er det med tidligfaseinvesteringer med høy risiko. Vi skulle ønske at alle selskapene overlevde, men det er ikke en realistisk målsetning for noen tidligfasefond.

— Hvor sannsynlig er det at VIS ved framtidige selskapsetableringer vil gå for en lignende modell, der man overlater eierskap og styreplasser til et privat fond?

— I årene etter at NIK ble etablert har det kommet på plass flere verktøy for investeringer i tidligfase. Pre-såkornmidlene er ett av disse verktøyene. Det har i løpet av de ti siste årene også foregått en kulturendring. Investeringer i tidligfaseselskaper har blitt mer vanlig blant engleinvestorer, næringsliv og familieinvesteringsselskap. VIS jobber nå, sammen med eierne av VIS, med en plan for selskapet. Denne planen vil også omhandle hvordan eierskap vil organiseres i fremtiden, skriver Myhren-Berge.

NTNU: Flere selskaper ville ikke eksistert uten

Også NTNU har lagt en rekke selskaper over i Norsk Innovasjonskapital-fondene til Televenture. I styrenotater til styret i NTNU TTO fra 2011, året da NTNU TTO valgte å legge flere selskaper i fondene, skriver TTO-en at det er svært vanskelig å finne penger til oppstartselskapene:

«Kapitalmangel tvinger fram nye måter å tenke på, og TTO må se på andre modeller for å sikre tilgang til tidligfase risikokapital for våre porteføljeselskaper. TTO har derfor i over ett år hatt dialog med Rune Rinnan og hans kolleger i TeleVenture om å utvikle en ny samarbeidsform, der deler av TTOs selskapsportefølje overføres til et nytt, dedikert fond i bytte mot aksjer i fondet, og der fondet så går ut og henter den kapitalen (i kontanter) som er nødvendig for å utvikle alle selskapene i porteføljen».

NTNU TTO valgte i 2011 å overføre eierskapet i åtte oppstartselskaper til Norsk Innovasjonskapital, mot at TTO-en skulle eie én tredjedel av fondet. Med årene har eierskapet krympet til under ni prosent.

— Vi vil understreke at det som ble lagt inn i fondet Norsk Innovasjonskapital var eierandeler i noen utvalgte spin-off-selskaper, ikke IP direkte (rettighetene til oppfinnelsen, journ.anm.). Det viktigste for et universitet og derigjennom dets TTO er ikke å tjene penger, men at ideene og kunnskapen skal komme til nytte, sier sjef for industrirelasjoner i NTNU TTO, Anders Aune til Khrono.

Daglig leder i NTNU TTO, Stein Eggan, sier at universiteter i Europa har andre og mer langsiktige finansieringssystemer, som selskapene fra NTNU TTO ikke har tilgang på.

— Ser du på en del universiteter i Europa, Leuven, Oxford og Cambridge for eksempel, samt en del store universiteter i USA, så har de tilgang til store fond satt opp i regi av universiteter og co-investorer. Det er noe for eksempel NTNU ikke ønsker, men det gir dem en annen finansiell muskel og innflytelse i utvikling av selskapene, sier Eggan.

— Spør du oss om vi er fornøyde, så er svaret at det er sannsynlig at mange av selskapene ikke hadde eksistert i dag, uten finansieringa. Men det betyr ikke at man ikke skal evaluere systemene man har hatt. Vi må prøve å vurdere om ting har utvikla seg, men må huske at når det gjelder forskningsbaserte selskaper med radikale innovasjoner, så tar det lang tid og det er spesielt høy risiko, sier Aune.

Kahoot er et selskap som har blitt en suksess, og som ofte trekkes fram som eksempel. Det tok 14 år fra oppstart til børsnotering og inntekter. Televenture jobber flere år overtid med å selge selskaper etter ti år — etter at han tidligere uttalte til Finansavisen at et salg skulle skje etter fem til sju år.

— De selskapene vi har lagt inn i fondene antar vi fort kan ta like lang tid, eller enda lenger, som Kahoot, sier Aune i NTNU TTO.

— Så kan man spørre seg om tidshorisonten til Norsk Innovasjonskapital var realistisk. Tidshorisonten til et klassisk venturefond er fem år pluss to-tre år, og ideelt sett skulle vi jo tenke oss et fond med lenger horisont. For hvis et venturefond skal følge tradisjonell modell med kort tidshorisont, er det et spørsmål om hvem som skal eie selskapene og ta risiko før venturefondet kommer inn. TTO-ene får en del kritikk for at de gjør dette , så det er et hull som må dekkes. Her har Norsk Innovasjonskapital vært modige, og tatt risiko i en fase ingen andre turte på den tiden, avslutter Aune.

Saken oppdatert kl. 16.16: Khrono skrev ved en misforståelse at det var konstituert VIS-direktør Stine Fiksdal som uttalte seg for VIS i saken. Dette er endret til at uttalelsene kommer fra Kjetil Myhren-Berge, kommunikasjonssjef.