Sjekk sjefen på Facebook

Jeg skulle være sensor på muntlig eksamen for en gruppe studenter. Da jeg hilste på dem for første gang ble jeg svært overrasket over at de allerede visste mye om meg. Da kom det kontant fra dem; «Vi har selvsagt googlet deg!» I etterkant har jeg tenkt: «Det var smart av dem.» De ville være godt forberedt, faglig sett, men de ville også vite så mye som mulig om denne sensoren som satt foran dem.

I vår digitale verden, der svært mange av oss blir mer og mer synlige i sosiale medier, legger vi igjen informasjon og spor som gjør at vi kan leses av som 24 timers mennesker. Både vårt profesjonelle og private liv ligger åpent.

Vi hører for eksempel mye om hvordan arbeidsgivere sjekker folk på Google, Facebook og andre sosiale medier i forkant av jobbintervju og tilsetting. Dette nettopp for å få et så godt bilde som mulig av den potensielle nye medarbeideren.

I tillegg til å skaffe deg informasjon om arbeidsstedet, er det også viktig å fokusere på medarbeiderne, og spesielt din nærmeste sjef.

De vanligste og mest tradisjonelle rollene når jobbskifter og intervjuer finner sted, er at arbeidsgiver er på jakt etter den beste kandidaten, og jobbsøker prøver å fremstå som den beste og mest attraktive kandidat. Fra arbeidsgivers ståsted kan det å ansette feil person bli en kostbar affære, og det er ofte et argument for at rekrutteringsprosessen blir gitt stor og avgjørende betydning.

I likhet med studentene som googlet sensor, kan vi også i en jobbsøkerprosess gjøre bruk av sosiale medier. Tenk deg situasjonen: Du er på jakt etter en ny jobb, enten rett fra studier, eller på grunn av frivillig eller ufrivillig jobbskifte. Du er kanskje usikker og vet at jobbmarkedet er trangt. Du føler kanskje at du står med lua i hånden. Hva gjør du?

For det første er det viktig å innta en proaktiv holdning. Dette er selvsagt lett å si for en som er i jobb, men poenget er å gjøre som studentene som skulle møte sin sensor. Det innebærer bokstavelig talt å sette lua på hodet og innta en offensiv research-holdning som arbeidssøker.

Facebook kan gi nyttig informasjon når sjefen har gått ut av den profesjonelle rollen.

I tillegg til å skaffe deg informasjon om arbeidsstedet, er det også viktig å fokusere på medarbeiderne, og spesielt din nærmeste sjef. De fleste av oss må regne med hyppigere jobbskifter i framtiden. Det medfører at vi opparbeider oss både erfaring og kompetanse i å skille mellom interessante og aktuelle arbeidsplasser, samt gode og mindre gode ledere. Det er jo ikke bare faglige kvalifikasjoner som er avgjørende for en god match mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, det relasjonelle er særdeles viktig, ikke minst mellom ansatte og nærmeste leder. Det er god grunn til å sjekke sjefen på Facebook og andre sosiale medier.

Hvordan sjekker vi så ut vår neste arbeidsgiver? Her kan vi blant annet hente inspirasjon fra Elizabeth Garones kronikk i BBC-capital der hun viser flere eksempler på hvordan man kan sjekke ut sjefen før man aksepterer et jobbtilbud. Vel representerer dette en amerikansk/engelsk kultur, men jeg tror at også vi kan la oss inspirere ved å innta en mer proaktiv holdning i jobbsøkerprosessen.

De fleste bedrifter har websider der bedriften presenteres, både gjennom tilbud, aktiviteter og ansattinformasjon. Hvordan presenterer bedriften seg selv? Hvilket umiddelbart inntrykk får du? Husk at de fleste store bedrifter har egen kommunikasjonsavdeling nettopp for å profilere og markedsføre bedriften som «best» innen sitt område. Alle ønsker å rekruttere de beste, men er denne bedriften den beste for deg? Du bør imidlertid ikke slå deg til ro med bedriftens egen presentasjon.

Viktigst er kanskje; hvordan blir bedriften presentert av andre? Her kan du sjekke medieomtale gjennom avisomtaler, Twitter, Facebook og Instagram. En sjekk av ansatte kan føre deg til noen bekjente som du kan kontakte for å få førstehåndsinformasjon om det du gjerne vil vite.

Oppsummert: Vær oppsøkende, nysgjerrig og spørrende gjerne om bedriftsinterne forhold som kultur, samarbeid, trivsel, utviklingsmuligheter og faglige utfordringer. Bruk gjerne din egen studietid som referanseramme for spørsmål. Da er eller var det faglige og sosiale/relasjonelle nærmest like viktig.

På LinkedIn kan du også se hvor mange som tidligere har hatt stillingen du søker. Om det er mange, bør det kanskje lyse en varsellampe. Her kan det være smart å få kjennskap til hvorfor det er stor gjennomtrekk i stillingen. Det kan henge sammen med omorganiseringer, men det kan også skyldes relasjonelle forhold. I tillegg kan en kontakt til tidligere ansatte gi deg rask og nyttig informasjon både om ledelse og andre aktuelle arbeidsforhold.

Om vi gjør bruk av google kan vi ifølge Donna Svei i Elizabeth Garones kronikk, gjøre følgende: Søk så lenge det er treff. Ikke stopp på første side, siden «det skumle stoffet ofte er godt skjult.» Følg lenkene og du vil kanskje oppdage noe som du gjerne vil finne mer ut av.

Facebook kan gi nyttig informasjon når sjefen har gått ut av den profesjonelle rollen. Her formidles gjerne hva man gjør på fritiden, hva man er engasjert i og ikke minst hvilke meninger og synspunkter man har når det gjelder generelle samfunnsmessige forhold og kanskje også politisk ståsted og meningsytringer om dagsaktuelle saker.

Hvilket inntrykk hadde jeg av studentene før jeg møtte dem som sensor til muntlig eksamen? Jeg hadde ikke googlet dem, men hadde lest deres skriftlige besvarelser. Så mitt inntrykk var utelukkende av faglig karakter. Annerledes er det i et arbeidsforhold. Her skal vi finne ut om bedriften og dens ansatte vil passe sammen med en potensiell ny medarbeider. I et arbeidsforhold skal vi arbeide sammen og relatere til hverandre hyppig og over lengre tid.

Som arbeidsgiver er man ute etter den beste kandidaten, og i en ansettelsesprosess er det derfor viktig å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Regn derfor med at arbeidsgiver googler deg som arbeidssøker. Hvordan ønsker du da at arbeidsgiver skal kunne «lese» deg på sosiale medier? Kan det være at en potensiell arbeidsgiver ikke innkaller deg til intervju på grunn av dine ytringer? Ja, det kan godt være tilfelle. Her kan imidlertid den enkelte av oss hente inspirasjon fra ulike vær varsom-plakater for sosiale medier.

En rekke institusjoner og bedrifter har utarbeidet retningslinjer for bruk av sosiale medier. Selv om disse er utarbeidet for ansatte, er det vel verdt å google ulike vær-varsom- plakater og la seg inspirere og korrigere.

Enten du er student eller sensor, arbeidsgiver eller arbeidstaker, så husk at du er ikke usynlig på sosiale medier. Vær aktiv, nysgjerrig og undersøkende i bruken av dem i en jobbsøkerprosess.

Dine ytringer, meninger og delinger blir værende på nett. De kan spre seg langt utover din og min kontroll.