Ulikhet

Kinesisk boksensur får nei fra akademisk rockestjerne

Thomas Pikettys siste bok kommer trolig ikke ut i Kina etter at økonomen avviste krav om å kutte deler av boka i den kinesiske oversettelsen.

— Et klart eksempel på brudd på den akademiske friheten, sier økonom Thomas Piketty om kravene fra det kinesiske forlaget.
— Et klart eksempel på brudd på den akademiske friheten, sier økonom Thomas Piketty om kravene fra det kinesiske forlaget.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — De ville kort sagt fjerne alle referanser til dagens Kina, spesielt til ulikhet og åpenhet i Kina. Jeg har avvist disse kravene og antydet at jeg bare vil akseptere en full oversettelse, uten noen form for kutt.

Slik forklarer den franske økonomen Thomas Piketty, overfor nyhetsbyrådet AFP, hvorfor hans siste bok ikke kommer på kinesisk med det første.

Piketty, professor ved École d'économie de Paris, ble en akademisk superstjerne da han erobret internasjonale bestselgerlister med boka «Kapitalen i det 21. århundre», en murstein på 700 sider der han med data tilbake til 1700-tallet blottlegger rikdom og ulikhet i USA og Europa.

Boka ble omfavnet også i Kina, av blant andre president Xi Jinping. Den er oversatt til kinesisk og er til salgs i kinesiske bokhandler.

For oppfølgeren er historien en annen.

Flere forlag krever kutt

Piketty er tilbake med en ny murstein. I høst kom økonomen med oppfølgeren «Capital et idéologie» — Kapital og ideologi — der han dykker ned i ulikhetens politiske og ideologiske historie.

Denne gangen nøyer ikke Piketty seg med å granske den vestlige kapitalismen, han går bredere til verks i sin fortelling om ulikhetsregimer, i et sveip gjennom tidsepoker og over kontinenter, retter han blant annet et kritisk blikk på Kina.

Overfor flere aviser forteller økonomen at Citic Press, det kinesiske forlaget som ga ut «Kapitalen i det 21. århundre» (2013), skal ha gitt det franske forlaget Editions du Seuil en ti sider lang liste over ting de ønsket å kutte i oversettelsen av Pikettys siste bok. Avisa Le Monde skriver at det kinesiske forlaget skal ha pekt ut 24 avsnitt de krever fjernet.

Også andre kinesiske forlag som har vært i kontakt med det franske forlaget, skal ha sagt at det må kuttes i boka.

Dette blir blankt avvist av Piketty, som til New York Times sier at å godta dette ville være som å bli «compromised with the regime and to accept to be instrumentalized in their propaganda enterprise».

Dette vil de kutte

Ifølge Le Monde opptar Kina 35 av 1198 sider i boka. Det er mye av dette de skal ha bedt om å få kutte, inkludert deler som peker som peker på en ekstremt rask økning i kinesisk ulikhet, til nivåer sammenlignet med det en kan se i USA.

I boka skriver han blant annet at Kina på slutten av 2010-tallet bare er «litt mindre uegalitært enn USA og betydelig mer enn i Europa, mens det på starten av åttitallet var det mest egalitære av de tre regionene». Han skriver senere at en på starten av dette århundre er i en «paradoksal situasjon» der «en asiatisk milliardær som ønsker å arve bort rikdommen sin videre uten skatt har interesse av å etablere seg i det kommunistiske Kina».

Forlaget skal blant annet ha ønsket å kutte en del om mangel på arveavgift i Kina. Andre ting handler blant annet om kritikk av kinesiske myndigheter, inkludert en del der Piketty skriver at den kinesiske regjeringen fortsatt ikke har vist sin overlegenhet over det vestlige demokratiet.

Det handler også om avsnittet som dette: «At postkommunismen (i både sin russiske og kinesiske variant, og til en viss grad i sin østeuropeiske variant, til tross for skiller mellom disse) er blitt hyperkapitalismens beste allierte på starten av det tjueførste århundre, er en direkte konsekvens at de stalinistiske og maoistiske katastrofene.»

Ønsket om å sensurere boka «synes å illustrere den økende nervøsiteten hos det kinesiske regimet og avvisningen deres av en åpen debatt om de ulike økonomiske og politiske systemene», sier Piketty til New York Times.

— Brudd på den akademiske friheten

I et annet intervju, med Times Higher Education, sier økonomen at han er overrasket over reaksjonen, fordi han gjorde sitt beste «for å være rettferdig, konstruktiv og respektfull med hvert land og sivilisasjon».

— Det er et klart eksempel på brudd på den akademiske friheten, og det bidrar til å gi kinesiske studenter et ensidig blikk på verden, noe som er svært trist, sier han og beskriver boka som «et kritisk men konstruktivt perspektiv på ulikhetsregimer og deres hykleri: I Kina, men også USA, Europa, India, Brasil og Midtøsten».

Piketty sier at boka nå kommer ut i Taiwan. I tillegg håper han den kommer ut i Hongkong, der akademikere har uttrykt frykt for den akademiske friheten, blant annet med Kinas nye sikkerhetslov i Hongkong.