UiB og Kina: Vi reflekterer over vårt samarbeid

Kina. Ved Universitetet i Bergen ønsker vi å samarbeide med Kinas solide forskningsmiljøer. Vi firer imidlertid aldri på kravene om akademisk frihet, skriver rektor Dag rune Olsen og viserektor Annelin Eriksen.

Publisert

Kobbeltvedt og Rosland maner til debatt og kritisk refleksjon rundt universitets- og forskningssamarbeid med Kina.

Rektoratet på Universitetet i Bergen (UiB) er helt enig med Kobbeltvedt og Rosland i at vi skal være aktpågivende i våre samarbeider med forskere og institusjoner i Kina, slik vi er i alle våre andre universitets- og forskningssamarbeid uansett hvor de måtte befinne seg. Vi har tydelige krav til akademisk frihet. Vårt poeng er at vi verken kan eller vil hindre våre forskere i å samarbeide med kinesiske kollegaer, når vi ikke opplever eller erfarer at akademisk kjerneverdier og frihet utfordres eller ikke respekteres.

Kina har de siste årene bygget opp solide og svært interessante forskningsmiljø innenfor flere fagfelt. Dette skaper unike muligheter for faglig utvikling. Derfor ønsker vi et økt samarbeid med Kina.

Vi har også, i forbindelse med vår handlingsplan for Kina, nedsatt et eget kompetanseutvalg bestående av svært dyktige forskere med erfaring og kunnskap om samarbeid med kinesiske miljøer. Kompetanseutvalget skal nettopp gi råd og bidra med refleksjon i utviklingen av samarbeidet.

Raftostiftelsen sier seg enig i at akademisk boikott ikke er en farbar vei, og vi håper de også ser at forskningssamarbeid ikke skal følge den politiske vindretningen.
Dag Rune Olsen og Annelin Eriksen
Rektoratet UiB

Flere forskningsmiljø ved UiB har hatt, og vil også i fremtiden, ha et stort utbytte av å samarbeide med kinesiske kollegaer. Vi gjentar gjerne: Dette gjør de på samme måte, og basert på samme akademiske verdier, som gjelder for samarbeid med forskere andre steder. Som universitetsledelse legger vi til rette for at dette er mulig gjennom å opprette avtaler på institusjonsnivå. Derfor reiser vi gjerne også på delegasjonstur til Kina for inngå slike avtaler. UiB hadde stort utbytte av å delta delegasjonsreisen i vår, hvor vi blant annet opprettet et nytt og viktig samarbeid med Ocean University of China. Vi møtte også ledelsen ved etablerte samarbeidsinstitusjoner, for eksempel Nansen-Zhu senteret for klimaforskning. Sistnevnte har gjennom 15 år levert verdensledende klimaforskning i samarbeid med forskere i Bergen.

Raftostiftelsen sier seg enig i at akademisk boikott ikke er en farbar vei, og vi håper de også ser at forskningssamarbeid ikke skal følge den politiske vindretningen.

Kobbeltvedt og Rosland etterlyser videre en tydeligere refleksjon fra UiB i vårt samarbeid med Konfutseinstituttet. Vi er klar over at flere slike institutter er avviklet av ulike årsaker, og flere er kommet til. Imidlertid uttaler vi oss ikke om Konfutseinstitutter generelt, men om vår erfaring, slik vi også understreket i vårt forrige innlegg. Vårt poeng er fremdeles: Vi uttaler oss med utgangspunkt i vår egen ti år lange erfaring og vår egen avtale. Andre universiteter kan ha andre erfaringer og andre samarbeidsavtaler, men for oss har det vært avgjørende at vår egen avtale sikrer UiB suveren faglig autonomi og at Konfutseinstiuttet er underlagt og følger norsk lov.

Dette er viktige debatter som krever ryddige og nyanserte bidrag. UiB vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for økt kunnskap om Kina og forskningssamarbeid med kinesiske miljøer. Refleksjon og kritisk vurdering er sentrale vitenskapelige grunnprinsipper. Slik vi ser det, er det all grunn til å ta disse med seg inn i den videre offentlige samtalen om akademias virksomhet.

Se også: Les alt om Kina​​-saken i Khrono