Khronos journalistikk og universitetenes taushetsplikt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

7. juni publiserte Khrono en artikkel der en tidligere student ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) forteller at han har mistet studieplassen på grunn av en siktelse for vold mot en offentlig tjenestemann. Det påstås at USN har fratatt studenten studieplassen på en høyst uformell måte, uten korrekt saksgang og uten å følge forskrifter og våre egne rutiner. 

Påstander om at USN fratar en student retten til å fullføre utdanningen sin på uriktig grunnlag er alvorlig, og kan svekke tilliten til utdanningsinstitusjonen og akademia generelt. Det er derfor svært viktig at pressen undersøker faktagrunnlaget for slike påstander grundig, før man publiserer.

utestengelse

Politivold-saken på Kongsberg: — Jeg mistet skoleplassen

USN har taushetsplikt i saker som omhandler enkeltstudenter. Khrono har bedt om svar på flere spørsmål, men på grunn av taushetsplikten kan vi ikke svare på alt. Vi har imidlertid beskrevet våre rutiner og regler i tilfeller hvor USN tar avgjørelser som kan være bestemmende for studentens rettigheter, og understreket at hvis en student blir fratatt studieplassen eller nektet å gå ut i praksis, så er det en formell saksgang som leder til denne konklusjonen, med et skriftlig vedtak som dokumenterer grunnlaget for beslutningen.

Vær varsom-plakaten sier at «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Feil og overgrep skjer, og det er svært viktig at pressen fyller denne rollen. Men det står også følgende i Vær varsom-plakaten: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Så langt vi er kjent med, har Khrono kun to kilder for denne artikkelen; studenten og USN. Det er journalistens oppgave å vurdere troverdigheten i påstandene som blir framsatt, og gjøre et grundig arbeid med å finne andre kilder eller dokumentasjon som kan bekrefte påstandene, som for eksempel fremleggelse av skriftlige vedtak. Dette er en vesentlig del av den journalistiske metoden, og vi forutsetter at Khrono har gått grundig inn i oppgaven før saken publiseres.

I vår dialog med Khrono etter at saken ble publisert, har journalister sagt og skrevet at de forutsetter at USN ville gitt opplysninger i en fortrolig samtale dersom vi ikke er enig i at påstandene er korrekte. USN praktiserer ikke «off the record»-samtaler med Khrono eller andre redaksjoner i saker som gjelder personopplysninger, men forsøker etter beste evne å opplyse saken ved å beskrive hvordan vi som utdanningsinstitusjon saksbehandler denne typen saker. 

Det er betenkelig at det pålegges utdanningsinstitusjoner, som er svært opptatt av å behandle taushetsbelagte opplysninger om studentene våre på en korrekt måte, å skulle bryte med prinsippet om taushetsplikt for å avkrefte/bekrefte kildeopplysninger som pressen sitter med. Dette bør ligge til pressen selv, i tråd med Vær varsom-plakaten. Får man opplysninger om en praksis som ikke stemmer med påstandene, gir det grunnlag til ytterligere undersøkelser, og vi ber om at dette blir førende for journalistikken fremover i saker som berører samfunnet og tilliten til akademia.