Khrono fristilles fra nyttår 

Kunnskapsdepartementet ga sin tilrådning, Stortinget sa ja, ni universiteter og to høgskoler er omforente om en ny og langsiktig finansierings- og organisasjonsmodell for Khrono. 

Dermed rigges nå alt klart for at Khrono etableres som en selvstendig enhet, fristilt fra de finansierende eierinstitusjonene ved årsskiftet. Det fremgår videre av den inngåtte avtalen at modellen skal sikre «reell uavhengighet for Khrono, mer likeverdighet mellom partene og være åpen og inkluderende for flere aktører». 

— Dette blir veldig bra. Jeg ser fram til å legge en strategi og klargjøre ambisjonene for Khrono sammen med det nye styret. Det ligger mange spennende muligheter og venter på oss nå, sier redaktør Tove Lie, og hun legger til: 

— Det er en pågående mediekrise rundt oss, og det er et stort privilegium å ha solide eiere i ryggen som ønsker en langsiktig satsing på en seriøs, åpen og gratis nisjeavis som Khrono. I tillegg en avis som har som hovedoppdrag å skape debatt og drive kritisk journalist på virksomhetene som disse eierene forvalter og styrer på vegne av fellesskapet. Det er et meningsfullt - og til tider krevende - oppdrag, men mest morsomt, sier Lie.

Første årsmøte

Tirsdag denne uken ble det første årsmøtet i Foreningen kunnskapsavisen Khrono avholdt, og et nytt styre i avisen ble oppnevnt. Khrono er nå organisert etter samme modell som forskning.no og Store Norske Leksikon (SNL). 

Styreleder de neste to årene er Leif Ove Larsen, som er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Larsen erstatter Tore Tungodden, universitetsdirektør ved UiB, som har vært styreleder fram mot den nye organisasjonen som trer i kraft 1. januar 2024.

— Dette er en oppgave jeg ser fram til med glede og spenning. Jeg ser på Khrono som en viktig plattform for nyheter og debatt i utdannings- og forskningssektoren, med en sterk og imponerende journalistisk utvikling som det blir spennende å være med på videre, sier Larsen.

I årsmøtepapirene heter det at kunnskapsavisen Khrono går inn i en ny epoke som en enda mer selvstendig avis, basert på samme formål og visjon som tidligere. 

Med seg inn i den nye foreningen har også avisen en påbegynt utredning om en mulig nordisk satsing som skal videreutvikles de neste årene.

Vekst gjennom alle år

Kunnskapsavisen Khrono ble lansert som lokalavis i 2013, og har straks lagt sitt tiende år bak seg. Avisen nærmer seg slutten på enda et år med vekst, og har rundet  14 millioner sidevisninger, ifølge måleverktøyet Kilkaya. 

Det vil være en økning på rundt 175 prosent fra 2019, da avisen lå på vel fem millioner visninger.

Avisen teller nå seksten årsverk og er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim og Brussel. 

I 2019 gikk ni ulike universiteter og høgkoler inn for sammen å finansiere en nasjonal avissatsing på Khrono. I 2022 var de ni blitt til elleve og da vedtok Khronos eiere at avisen skulle etablere seg som en selvstendig forening med et eget styre, men fortsatt være fullfinansiert av de elleve ulike høyere utdanningsinstitusjonene. 

Arbeidet med en virksomhetsoverdragelse har pågått siden.

Høsten 2023 anbefalte Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet for 2024 følgende fullmakt:

«Fullmakt til å overføre utstyr m.m. Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet kan gi OsloMet — storbyuniversitetet og Universitetet i Bergen fullmakt til å stifte ei foreining for å drive avisa Khrono og utan vederlag overføre til foreininga ressursar som i dag blir brukte til avisa.»

Høsten 2023 opprettet OsloMet og UiB Foreningen kunnskapsavisen Khrono og fra 1. januar 2024 skal avisen drives på selvstendig basis. 

Bakgrunnen

Avisen ble lansert som en lokalavis for daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) i april 2013, men redaksjonelt utviklet avisen seg raskt til å bli mye mer enn det. 29. januar 2019 inngikk åtte universiteter og en høgskole en samarbeidsavtale om å finansiere kunnskapsavisen Khrono som en nasjonal nyhets- og nisjeavis for alle som er interessert i kunnskapssektoren.

Og verdiståstedet til Khrono står fortsatt fast: «Kunnskapsavisen Khrono skal representere en fordomsfri og uavhengig stemme i medielandskapet. Avisen skal kjennetegnes av kritisk, uavhengig og informativ journalistikk, faktabasert kunnskap og debatt, samt etterrettelighet, saklighet og høy etisk bevissthet i all publisering.Avisen skal være nyttig og vesentlig, også modig og gjerne kontroversiell».

Visjon: Khrono skal være hele landets kunnskapsavis og gi ny innsikt – hver dag.  

Ytterligere to institusjoner har kommet til senere, og framover ønsker man nå også flere velkommen inn på eiersiden.

De som nå samarbeider om finansiering av Khrono, er OsloMet, Universitetet i Bergen som de to største bidragsyterne. I tillegg kommer Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet og Norges handelshøyskole. 

I 2024 er Khronos budsjett vel 21 millioner kroner.