Rokne vil legge ned dosentløpet

Publisert - Sist oppdatert
Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet mener det bare burde være ett karriereløp for akademikere. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet mener det bare burde være ett karriereløp for akademikere. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Karriereløp. Dosentløpet bør legges ned, mener rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet. Forskerforbundet er uenig.

(Saken er oppdatert 3.mars med korrekt antall professorårsverk på HVL: 86,2).

Det er 173 dosenter ved norske universiteter og høgskoler i dag, viser tall fra Norsk senter for forskningsdata (NSD/DBH).

Til sammenligning er det 3893 professorer.

Rektor Berit Rokne tar til orde for å legge ned dosentløpet.

— Vi burde bare hatt ett karriereløp. Jeg mener dosentløpet og professorløpet er for like hverandre, særlig når pedagogisk merittering skal komme sterkere inn i professorløpet, uttalte hun på et debattmøte om karriereveier og stillingsstruktur i akademia, skriver Forskerforum.

Jeg mener dosentløpet og professorløpet er for like hverandre, særlig når pedagogisk merittering skal komme sterkere inn i professor-løpet.
Berit Rokne
Rektor Høgskulen på Vestlandet

— De som jobber innenfor profesjonsfagene har praksistilknytning som en naturlig del. Vi ser at mange prosjekter som det blir jobbet med innenfor førstelektorløpet mot dosent, like gjerne kunne vært et doktorgradsprosjekt. Og når en dosent ikke kan være hovedveileder for en ph.d.-student, blir det et problem når vi ønsker å utdanne flere med doktorgrad, sa hun.

Rokne kom fra stillingen som professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen da hun ble rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) fra 1. januar 2017.

Ved Høgskulen på Vestlandet var det i 2017 86,2 årsverk professorer, 16 årsverk dosent og 10,6 årsverk professor 2.

Kartlegging fra NIFU

På debattmøtet ble NIFU-rapporten «Academic career structures in Europe» lagt fram. Den er en kartlegging av karriereveier og stillingsstruktur i akademia i seks land, i tillegg til Norge og er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Kartleggingen skal danne kunnskapsgrunnlag for ekspertgruppen Underdal-utvalget, som ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet høsten 2017 for å utrede karrieresystemet ved universiteter og høyskoler i Norge. Blant spørsmålene de vurderer er om det bør innføres praksisprofessorater i Norge, og om man bør opprettholde dagens dosentløp.

Aslestad uenig

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet er uenig med Berit Rokne.

— Man slipper for lett unna ved bare å si «dropp dosentløpet». Dette er en stillingskategori som ikke har blitt pleiet på mange år, men jeg har tro på at det kan blåses liv i stillingen igjen, sa han.

Han ønsker å opprettholde dosentstillingen, men mener det bør være mer fleksibilitet mellom løpene, ifølge Forskerforum.

Fakta

Dosenter i Norge 2017

Universiteter: 88,6

Statlige vitenskapelige høyskoler: 1

Statlige høyskoler :74,4

Kunsthøyskoler: 2,5

Private vitenskapelige høyskoler: 2,6

Private høyskoler: 3,9

Tilsammen: 173

Til sammenligning er det 3893 professorer i Norge.

(tall i årsverk)

Kilde: NSD/DBH

BOTT i boks. Etter at styrene ved Universitetet i Oslo og UiT i dag sa ja til forslaget om nytt felles administrativt it-system, er den såkalte BOTT-avtalen i boks og fire universiteter skal investere 152 millioner.