Jasmine Jestilä (19) er sykepleierstudent på HiOA, og ser praksisen som en viktig og verdifull del av utdanningen. Hun syns kanskje studenter som har så mye ulønna praksis burde fått mer støtte fra Lånekassen. Det er tilnærma umulig å jobbe ved siden av i praksisperiodene som utgjør halve studietiden. Foto: Henriette Bøe Nilsen
Jasmine Jestilä (19) er sykepleierstudent på HiOA, og ser praksisen som en viktig og verdifull del av utdanningen. Hun syns kanskje studenter som har så mye ulønna praksis burde fått mer støtte fra Lånekassen. Det er tilnærma umulig å jobbe ved siden av i praksisperiodene som utgjør halve studietiden. Foto: Henriette Bøe Nilsen

Bare studenter i journalistikk får praksisbetalt

Sykepleierstudentene er ute i ulønna praksis i halvannet år, mens journaliststudentene får betalt 40 prosent av grunnlønna i sine 10 uker med praksis.

Publisert   Sist oppdatert

Praksisopphold er ved mange utdanninger på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) en obligatorisk og viktig del av utdanningsløpet.

På Fakultet for samfunnsfag (SAM) er studenter fra totalt syv utdanninger ute i praksis hvert år. Kun journaliststudentene har krav på lønn. Instituttleder ved institutt for journalistikk og mediefag, Anne Fogt, forklarer at dette er en avtale Norsk Journalistlag (NJ) har forhandlet fram med arbeidsgiversiden for en god del år siden.

— Studentene jobber i praksisperioden som journalister, og NJ ønsker ikke at de skal utgjøre gratis arbeidskraft, sier Fogt.

Instituttlederen legger heller ikke skjul på at praksisperioden er verdifull for studentene.

— Gjennom praksisperioden får de erfaring med hvordan det egentlig er å jobbe som journalist. Selv om vi har en særdeles praksisrettet utdanning, vil vi aldri kunne erstatte det å være i et ekte redaksjonsmiljø, sier Fogt.

Journaliststudentenes lønnsavtale er enestående på HiOA. Resten av praksisstudentene må bytte praktisk erfaring mot gratis arbeidskraft.

Halvparten av studiet er praksis

På Fakultet for helsefag (HF) er det hele 25 utdanninger som har praksis. Dette utgjør ca. 4148 studenter som er ute i praksis hvert år. Lise Melbye, seniorrådgiver ved Institutt for sykepleie, legger vekt på at dette er et tall som varierer.

— Det er vanskelig å si eksakt hvor mange studenter som er ute i praksis hvert år, ettersom studentene gjerne er ute flere ganger i løpet av et studieår, sier hun. Melbye forteller videre at utdanningene er offentlig finansierte høgskoleutdanninger og at de ikke tjener penger under praksisoppholdet ettersom studentene ikke regnes som arbeidskraft.

Jasmine Jestilä (19) går første året på sykepleierstudiet på HiOA. I likhet med lærerutdanningens observasjonspraksis er hun inne i en såkalt «introduksjonspraksis» som er en to uker lang introduksjon til sykepleierfaget. Studentene blir plassert på ulike institusjoner, men kan klage på plasseringen hvis de ikke er fornøyde. Jestilä er utplassert på Lørenskog sykehjem.

— Akkurat nå bare observerer vi hva sykepleierne gjør, også hjelper vi til litt med stell av pasienter, forklarer Jestilä.

Sammen med resten av sykepleierstudentene har hun tre år foran seg med studier, hvorav 50 prosent er praksis. Hun forteller at halvannet år med praksis er lenge og at hun tenker mye på neste praksisperiode som begynner i januar.

— Jeg tenker jo mye på hvordan ting skal gå rundt. Vi jobber syv og en halv time om dagen, fem dager i uka, og gjør akkurat det en utdannet sykepleier gjør, bare gratis. Jeg er helt nødt til å jobbe andre steder i tillegg, sier hun (bildet under).

Hardt å få til både praksis og jobb

19-åringen har hele to deltidsjobber ved siden av praksis og studier. Hun jobber som pleieassistent på Ahus og som kunderådgiver på SATS, og legger ikke skjul på at det er hardt.

— Praksisen er selvfølgelig en viktig og verdifull del av utdanningen, men studenter som har såpass mye praksis i løpet av utdanningen burde kanskje fått mer støtte fra Lånekassen. Det er ikke mye penger igjen å leve for etter at man har betalt husleie, strøm og bilutgifter, sier hun.

Medstudent May Tina Teland (38), som også er i praksis på Lørenskog sykehjem, liker ikke å tenke på pengene.

— Vi får praksisen og veiledningen og de får vår arbeidskraft. Jeg har ikke tenkt så mye på pengene vi går glipp av. Det tør jeg nesten ikke å regne på, sier hun.

Går «glipp av» 208.000

Minstelønn for sykepleiere med høgskoleutdanning er 354.000 kroner i året (tall fra ssb.no). Hadde sykepleierstudentene hatt samme ordning som journaliststudentene hadde de hatt krav på en bruttobetaling på 208.400 kroner. 

— Jeg har heldigvis en mann som tjener penger og det er helt nødvendig. Uten hans inntekt hadde det ikke gått, avslutter Teland.

Ikke mindre slitsomt å være lærer

På Haugen skole er Line Stavnem Hovik (24) i såkalt «observasjonspraksis» i to uker. Etter jul skal hun tilbake i fire uker. Totalt skal hun ha minimum 100 praksisdager i løpet av studiet. Hovik begynte på grunnskolelærerstudiet i høst, hvor hun går utdanningen rettet mot 5.-10. klassetrinn med fordypning i engelsk.

— Det er viktig med praktisk erfaring når man skal bli lærer, men det er klart at det er litt kjedelig å måtte ta fri fra deltidsjobben man vanligvis har for å være i praksis uten lønn, sier Hovik (bildet over).

Får ikke tid til deltidsjobb

Til vanlig jobber hun på aktivitetsskolen på Smestad skole, men med praksis fra 8-16 hver dag har deltidsjobben måtte vike for praksisoppholdet på Haugen skole. Gjennom observasjonspraksisen får hun testet ut om hun har det som trengs for å bli lærer og hun har lagt merke til hva hun skal og ikke skal gjøre når hun selv skal i ilden etter jul.

— Jeg får se ulike læringsmetoder og får testet ut flere fag, noe som kommer godt med når jeg etter jul skal fungere som «ordentlig» lærer, undervise en klasse og lage alt opplegg på egenhånd, forteller hun.

Lærerstudentene skal under praksisoppholdet delta på blant annet teamarbeid, personalmøter, foreldremøter og utviklingssamtaler utenfor tidsrammen som er skissert, også på kveldstid. At journaliststudentene tjener penger under sitt praksisopphold synes Hovik er urettferdig.

— Ja, det gjør jo saken litt annerledes. Jeg synes det er ganske dårlig, for det er ikke noe mindre slitsomt å være lærer. Pengene fra Lånekassen strekker ikke til når man har boutgifter på 5000 kroner i måneden, sier Hovik.