Gode nyheter om unge forskeres karriereveier

Akademiet for yngre forskere (AYF) viste gjennom undersøkelsen «Når usikkerheten rår» at bare halvparten av unge forskere i dag ville anbefalt andre å ta fatt på en forskerkarriere. Akademia risikerer dermed at unge talenter ikke ønsker å bli forskere, og AYF har påpekt at styrking av unge forskeres karriereveier er et sentralt tiltak for å styrke kvaliteten i norsk forskning. Det er derfor gode nyheter at Forskningsrådet nå iverksetter flere tiltak som er myntet på å styrke unge forskeres karriereveier og mulighet til internasjonalisering.

Doktorgradsutdanningen er en formalisert ordning med et utdanningsløp som samtidig er forbundet med klare insentiver for vertsinstitusjonen. I motsetning er postdoktorstillinger ved norske universitets- og høgskoleinstitusjoner preget av få forpliktelser for institusjonen og få eller ingen formaliserte ordninger for karriereutvikling. I mange tilfeller representerer en postdoktorstilling en viktig, men uforpliktende, arbeidskraft i store forskningsprosjekter. Mens postdoktorstillingen opprinnelig er tenkt som en rekrutteringsstilling til senere professorat, så er det i virkeligheten slik at kun 1 av 4 har fast vitenskapelig stilling i akademia fem-seks år etter stillingen (NIFU 2015).

AYF synes derfor det er gledelig at Forskningsrådet har innført krav om at postdoktorer som er finansiert av forskningsrådet skal ha en formalisert utviklingsplan, med siktepunkt på å gjøre forskerkarrierer mer attraktive og med mål om vitenskapelig toppstilling på internasjonalt nivå. Akademiet for yngre forskere har tidligere også tatt til orde for et utviklingsprogram for postdoktorer hvor kandidatene tilegner seg erfaring i blant annet prosjektledelse, kommunikasjon og undervisning, som både kan styrke postdoktorenes mulighet til å kvalifisere seg til vitenskapelige toppstillinger, og bidra til å gjøre unge forskere mer attraktive for ikke-akademiske stillinger.

Innføring av formaliserte utviklingsplaner som det Forskningsrådet nå har innført er et viktig ledd for å styrke stillingen som postdoktor. Vi oppfordrer med dette også andre offentlige og private institusjoner som bevilger forskningsmidler, som for eksempel helseregionene, til å innføre krav om tilsvarende utviklingsplaner for postdoktorer.

NFR har i tillegg innført både ekstra utenlandsstipend og forlengelse av postdoktorstillinger ved utenlandsopphold for å gi unge forskere internasjonal erfaring og mulighet til å utvikle nettverk. AYF har nylig tatt til orde for økt bruk av heterogene karriereveier som tiltak for å styrke kvaliteten i norsk forskning. Denne modellen baseres at en forskningsleder på høyt internasjonalt nivå leder et miljø bestående av både postdoktorer i utviklingsstillinger og tekniske ansatte, i motsetning til homogene karriereveier der et stort antall postdoktorer konkurrerer om et lite antall vitenskapelige toppstillinger.

Forskningsrådets innføring av utviklingsplaner og finansiering av mobilitet er et godt tiltak for å bygge opp neste generasjons forskningsledere til et internasjonalt nivå som er nødvendig for å styrke kvaliteten i norsk forskning. Samtidig er mange store forskningsprosjekter i dag helt avhengige av arbeidskraft med høy teknisk kompetanse, som postdoktorene i mange tilfeller representerer i dag. Akademiet oppfordrer derfor Forskningsrådet om samtidig å bevilge prosjektstøtte som miljøene kan bruke til teknisk ansatte, som i mange miljøer representerer kontinuitet og kvalitetskultur som er nødvendig for å oppnå robuste og pålitelige forskningsresultater.

Attraktive og forutsigbare karriereveier for unge forskere er et viktig tiltak for å øke kvaliteten i norsk forskning. Forskningsrådets innføring av utviklingsplaner og økt finansiering av internasjonalisering for yngre forskere er en god vei å gå.