Fest for 10 fantastiske forelesere

De 10 beste foreleserne i landet måtte vise hva de var gode for foran en nesten fullsatt storsal på Chateau Neuf i Oslo torsdag kveld. Det ble både standup, historiefortelling og demonstrasjon av toner på en pianostreng.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Oslo har suverent flest av de beste foreleserne i landet, ifølge kåringen som Morgenbladet står bak. Fem av de 10 vinnerne kommer nettopp herfra, mens to kommer fra NTNU. De tre andre fra Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Østfold og Høyskolen Kristiania.

Selv om UiO har flest av de beste foreleserne, er det to forelesere ved høgskoler som fikk aller flest stemmer i de innledende rundene. Det er høgskolelektor Mari Kjos Hellum (bildet under) ved Høgskolen i Østfold og førstelektor Ole Petter Hjelle ved Høyskolen Kristiania.

Juryleder Helene Uri kalte de to henholdsvis «dronningen» og «kongen» av kåringen, selv om hun understreket at de 10 vinnerne ikke er rangert.

Får deg til å ringe hjem

Jeg føler meg som en langer som pusher stoff på studentene.

Tone Selbo
Professor i litteraturvitenskap, UiO

Det er historie-fortelling vi lærer mest av - da skjer det noe magisk i hjernen.

Ole Petter Hjelle
Førstelektor og lege, Høyskolen Kristiania

Dette er ikke de 10 objektivt sett beste foreleserne i landet, men vi har funnet fram til 10 verdige vinnere.

Helene Uri
Juryleder

I alt var 389 forelesere nominert, det ble avgitt over 36.000 stemmer, og 39 forelesere kom til finalen før sommeren. Torsdag kveld presenterte juryen de 10 vinnerne som den har plukket ut i samarbeid med Morgenbladets redaksjon.

— Det er foreleserne som gjør at du får lyst til å ringe hjem til mamma og fortelle hva du har lært, sa Uri.

Hun sa at juryen har tatt hensyn til at det skulle være en viss spredning, blant annet geografisk og på type institusjon. Resultatet er at det er seks menn og fire kvinner blant vinnerne, og sju fra universiteter og tre fra høgskoler. Ni av vinnerne kommer fra statlige institusjoner og en fra private Høyskolen Kristiania. Et annet fellestrekk er at de aller fleste er i 40-åra. En yngre og to eldre. 

— Dette er ikke de 10 objektivt sett beste foreleserne i landet, men vi har funnet fram til 10 verdige vinnere, sa Uri.

Se hele forestillingen her: (Opptak og arrangør Morgenbladet)

Holdt mini-foredrag

De 10 foreleserne holdt hver sitt korte foredrag under kåringen.

Statsviter Øivind Bratsberg fra Universitetet i Oslo var førstemann ut. Hans budskap var at universitetene burde bli mer som fritidsklubber.

— Jeg ønsker meg et universitet som er som en fritidsklubb, det vil si at læringen foregår mer uformelt. La læringen flyte fritt, og la oss dele kunnskap på nye måter, enten det er via stunt-seminarer, facebook-grupper eller podcaster. Vi må være tilstede i studentenes liv i de kanaler som finnes , sa han.

Professor Inger Stensaker  (bildet under) ved Norges Handelshøyskole er spesialist på omstillinger, og hun brukte sitt lille foredrag på å understreke at det ikke finnes noen iboende motstand mot endringer hos folk.

— Det er ikke slik at det er naturlig å være mot endringer, men det kommer helt an på hvordan man går fram og om man har tillit til den som står bak endringene, sa hun.

— Det er mye snakk om omstilling i Norge for tiden, og neste ut er oss i universitets- og høgskolesektoren. Vi må forandre oss, men hvor omstillingsdyktige er vi, spurte hun.

Skype og Mindcraft

John McNicol er historiker ved Universitetet i Oslo, men var med via skype fra Sydney. Han viste et par eksempler på hva han mener er god undervisning, blant annet et prosjekt der en gruppe studenter rekonstruerte middelalderbyen Oslo ved hjelp av Mindcraft.

Anne Lie Kveim er samfunnsmedisiner ved Universitetet i Oslo. Hun fortalte om sin egen reise fra å være «mislykket» foreleser til nå å stå på scenen som en av vinnerne. Samtidig har også samfunnsmedisinen fått et mye bedre rykte på seg blant medisinerstudentene.

— Min erfaring er studentene ønsker seg konkrete verktøy, og at de blir engasjert når de skjønner hva de kan bruke kunnskapen til, sa hun.

Bassam Hussein er førsteamanuensis ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU. I 2011 sa en student til ham: «Bassam, du har tørre forelesninger», og det ble en vekker for ham, slik at han nå er svært opptatt av nye undervisningsformer.

— God undervisning handler også om hvordan man pakker inn kunnskapen for studentene. Det gjelder å få studentene til å erkjenne og oppleve at de har behov for ny kunnskap, sa Hussein, som blant annet bruker mye spill i undervisningen.

Raklev hater studenter

Tone Selbo er professor i allmen litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og holdt et lite fordrag under tittelen «Litteraturen, historien og livet».

— Kravet om aktualitet kan gjøre at vi blir blinde for erfaringer som er andre enn våre, sa hun og la til:

— Jeg føler meg som en langer som pusher stoff på studentene.

Kvantefysiker Are Raklev startet med denne brannfakkelen:

— Jeg hater studenter. De er så kravstore, de vil ha studentaktive læringsformer, opp-ned-klasserom og jeg vet ikke hva. De tar mye tid, som kunne vært brukt på - ja, forskning, sa han, men poenget hans var å vise at systemet ved universitetet er altfor lite fleksibelt.

— Alt skal presses inn i 45 minutters bolker og innenfor normalarbeidstiden. Ellers får vi departementet på nakken, sa han.

Johannes Skaar (bildet under) ved NTNU er professor i elektromagnetisme og tok i bruk pianoet i sitt foredrag. Han demonstrerte toner og overtoner på en pianostreng.

Skaar er forøvrig den eneste av de 10 vinnerne som også var på Morgenbladets liste over de mest fremragende forskerne under 40 år for noen år siden.

— Det gjør ham til et slags lite mirakel, sa Uri.

Sett fyr på forelesningen

Førstelektor Ole Petter Hjelle underviser ved Høyskolen Kristiania og er også fastlege. «Sett fyr på forelesningen» var hans tema. Med det mente han at vi trenger mer historiefortelling i forelesningene.

— Det er historiefortelling vi lærer mest av - da skjer det noe magisk i hjernen. Sett fyr på den tradisjonelle, faktabaserte undervisningen og bring leirbålet inn, sa han.

Mari Kjos Hellum ved Høgskolen i Østfold sa at hennes teknikk er å tenke på major Reisman i  filmen «12 fortapte menn» når hun står overfor uinteresserte studenter. Reisman skal trene opp 12 kriminelle til å delta i et raid mot nazister.

— Det er ikke en særlig god film en gang, men budskapet er at det er viktig å ha tillit til truppen. Det er kraft i mordlysten, sa hun

Khrono har tidligere intervjuet Mari Kjos Hellum. Kveldens dronning påsto dengang at hun hadde tøyset seg til finalen.

Les også: Tøyset seg til finaleplass

Hellum ser det som sitt ansvar å lokke fram innesluttede studenter og husker navnet til samtlige av studentene etter første forelesning.

En brist i hjernen

— Det er jo fordi jeg har en brist i hjernen, ler Hellum.

— Men man føler seg sett, og det tror jeg betyr mye, utdyper hun.

Hellum var veldig glad bare for å være nominert og ble stolt som en hane av studentenes faglig gode begrunnelser for hvorfor hun er landets beste formidler. Selv tror hun studentenes begeistring  kommer av at hun snakker til dem og stiller dem spørsmål uten å stille dem til veggs. Oppskriften på en god forelesning tror hun ligger i å ha det morsomt:

— Jeg snakker litt sleivete og tøysete, og da får folk lyst til å si noe. Vi får til en tullete stemning, men holder oss samtidig til saken.

Isaksen til slutt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hørte på alle foredragene og i sitt eget til slutt understreket han at undervisningen skal få større plass i stortingsmeldingen om kvalitet.

— Vi har snakket så lenge om fremragende forskning, men i arbeidet med kvalitetsmeldingen ser vi mer og mer at formidlingens og undervisningens plass ikke er stor nok, sa Isaksen.

Les også: 39 til finalen som beste foreleser