Forlik til beste for småskoleelever i utkantene

Forlik fremfor vedtak som medfører lærermangel. Like før stortingsvalget ble det fra Arbeiderpartiet antydet at man burde søke å komme fram til et utdanningspolitisk forlik. Det er uklart for meg hva et slikt forlik skulle omfatte. Men den senere utvikling, herunder budsjettforliket mellom KrF og regjeringen, hvor KrF fikk gjennom en lærernorm, aktualiserer spørsmålet om et bredere forlik angående lærerdekning. Til vanlig skyldes lærermangel at flere går ut i pensjon enn det antall som sertifiseres. Nå skyldes lærermangelen fem vedtak, som i sum gir en mangel på 10000 om fire år.

Det er verst i småskolen. Det har lenge versert ulike anslag over lærermangelen. Den synes nå langt på vei å kunne begrenses til grunnskolens lavere trinn; der har det lenge vært slik at lærerutdanningene ikke fylles opp.

​I desember 2017 forelå nye tall for grunnskolen. For grunnskolen samlet har andelen ufaglærte sunket fra 5,9 til 5,6 %, det er en nedgang på 5 %, antallet er ca 3800. For trinn 1-7 har utviklingen ikke vært så positiv: Andelen ufaglærte er som i fjor, 5,8 %, antallet er ca 2600.

Det er i Nord-Norge problemene er størst. Fra i forfjor til i fjor hoppet andelen ufaglærte i Nord-Norge med ca 35 %, størst var forverringen i Troms. Noe slikt hopp har vi heldigvis ikke fått i år. For trinn 1-7 er utviklingen slik: I Finnmark er situasjonen litt bedre enn i fjor, antallet ufaglærte har sunket med 5,2 %. I Troms er det bare en liten økning, på 1 %. I Nordland er utviklingen verst; fylket har gått forbi Finnmark og Troms; andelen ufaglærte i småskolen er 9,3 %. Fra i fjor til i år er forverringen på 6,9 %, det er mye når landet som helhet ligger stabilt. Forverringen over de to siste årene er i Nordland på hele 45 %.

Men, Nord-Norge er ikke en entydig størrelse. Alta er atypisk for Finnmark; Tromsø er ikke Troms osv. Hovedtallet for hele landsdelen er at på trinn 1-7 har hele 20 % av kommunene (17 av 87) mer enn 20 % ufaglærte; sju kommuner har mer enn 30 %.

Utgangspunktet er altså dagens lærermangel på snaue 4000 for grunnskolen som helhet, størst på lavere trinn og i utkantene. Denne lærermangelen er en følge av et vedtak – opptakskravet som ble innført i 2005 (3,5 i snitt; 3 i norsk og matte) medførte at studieplasser ikke er blitt ble fylt opp, gjennom 12 år.

I de kommende år vil følgende skje:

Vedtaket om 4 i matematikk for å bli lærer har så langt medført at ca 500 plasser i lærerutdanningene ikke ble fylt opp i hvert at de to siste årene, de fleste av disse plassene har vært på utdanningene for trinn 1-7. Ifølge tall fra departementet har antallet ledige plasser i årene før 4-kravet ble innført også vært høyt, i så fall har vi gått glipp av ca 400 x 12 år = 4800 lærere i perioden. Dermed kunne vi unngått lærermangelen på 3800 ved å justere opptakskravene fra 2005 litt – snitt på 3,3 i stedet for 3,5. Med 4-kravet vil mangelen ikke avhjelpes.

Vedtaket om en lærernorm innebærer at det opprettes 3000 nye stillinger, som man ikke har lærere til å fylle, dermed øker lærermangelen. Siden stillingene primært opprettes i sentrale strøk, og en del lærere fra utkanter vil søke seg dit, vil lærerdekningen i utkantene forverres.

Vedtaket om mastergrad for lærere innebærer at det i 2021 ikke utdannes ca 3000 lærere. I tillegg vil gjennomføringen synke, anslagsvis fra drøye 60 til snaue 60 %, som følge av at en del svake studenter ikke makter å skrive masteroppgave; de svakeste studentene er på utdanningene for trinn 1-7.

Vedtaket om den såkalte avskiltingen av lærere, kravet om at mange lærere må ta etterutdanning innen 2025, vil nok medføre at flere pensjonerer seg før de ellers ville gjort; her foreligger det ikke tall eller anslag.

Sammenfattende: I sum vil man få en lærermangel på ca 10000 i 2022, som følge av vedtak, de fleste fra de siste årene. Hver for seg er kanskje ikke vedtakene dramatiske. Men samlet gir de dramatiske konsekvenser. Svært mange elever, særlig i utkant-Norge, vil måtte ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen. Det er viktig å være klar over at mangelen på 10000 ikke fremkommer som resultatet av en prognose, men som summen i et addisjonsstykke: Dagens mangel på snaue 4000, ytterligere 3000 som følge av lærernormen, og 3000 som følge av innføring av master.

Alle de store partiene har ansvar for situasjonen: Clemet i Bondevik II hvor også Venstre satt, innførte opptakskravene i 2005 – som SV i regjering med Ap og Sp ikke justerte. Nå har altså H og Frp innført 4-kravet i matte, som vel også støttes av andre. Lærernormen er ikke bare KrFs sak, den har også Ap ønsket, om enn i noe annen form. Master høres tilforlatelig ut, og har bred støtte. Avskiltingen er mer omstridt, her også andre enn KrF argumentert mot.

I denne situasjonen burde partiene sette seg ned og spørre seg selv og hverandre: Hvilke vedtak kan vi gjøre om, for å hindre den lærermangelen vi ikke ønsker, men som våre samlede vedtak vil medføre? Mitt skjønn ville være at man omgjør alle disse fem vedtakene, også det fra 2005 – gjennomsnittskarakteren fra videregående bør settes ned til 3,3 i hvert fall for utdanningene for trinn 1-7, da får man fylt alle plassene.

Innlegget ble først publisert i Klassekampen.