Krav om begrunnelse møter motstand

De fire fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) registrerte i alt 3806 krav om begrunnelse for eksamenskarakter i 2013.

Til sammenligning var det 31.060 eksamenskandidater på tradisjonelle skoleeksamener ved HiOA i 2012. I tillegg kom 55.886 kandidater til andre typer eksamener, som innleveringer og muntlige eller praktiske eksamener. Tallene for 2013 blir først klare i mars.

Nå har Studentparlamentet gått ut og oppfordret alle studenter, uansett karakter, til å be om begrunnelse, og jobber også for å få innført automatisk begrunnelse for alle eksamener.

Det ville i så fall bety at høgskolens  lærere kan måtte  gi begrunnelser for karakterer på over 86.000 eksamener, hvis man tar med alle typer eksamener.

Møter motstand

Dette er det stor motstand mot blant de ansatte ved HiOA.

—  Jeg klarer ikke å se at det er gjennomførbart. Det vil i så fall gå ut over andre oppgaver, som forskning og undervisning eller at vi må få nye, standardiserte eksamensformer, sier instituttleder Trine Ellekjær ved Institutt for økonomi og administrasjon.

Også Grethe Syvertsen ved eksamensteamet på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) mener at det ikke vil være mulig å gjennomføre automatiske begrunnelser.

— Det ville være enormt tidkrevende, og jeg tror ikke det ville være et godt pedagogisk virkemiddel. Da er det bedre løsning at studentene får en sensorveiledning eller løsningsforslag tilgjengelig etter eksamen, mener hun.

Det finnes ingen sentral oversikt over antall begrunnelser som gis på eksamenskarakter på HiOA, men Khrono har innhentet tall fra hvert av de fire fakultetene. I alt er 3806 krav registrert i Felles studentsystem (FS), men i tillegg kommer begrunnelser som blir etterspurt og gitt muntlig. Det hender også at skriftlige krav ikke blir registrert i FS, slik at tallet ikke blir nøyaktig.

På Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) var det bare 306 krav om begrunnelser i fjor, men seksjonsleder Tove Jorid Hatlen understreker at det gis en del begrunnelser som ikke fanges opp av FS. I alt hadde fakultetet 11.406 kandidater som skulle ha vurdering.

— De fleste lærerne ved teknologi-instituttene legger også ut løsningsforslag på Fronter etter avholdt eksamen, noe som gir en god indikasjon til studentene på karakter, skriver hun i en epost.

Peker på kostnader

På Fakultet for samfunnsfag, der Institutt for økonomi og administrasjon er et av instituttene, ble det registrert 1063 krav om begrunnelse. I tillegg  kommer ca 200 som fakultetet regner med ikke er blitt registrert.

Instituttleder Trine Ellekjær viser til et eksempel fra sitt institutt. På bachelor-utdanningen i økonomi og administrasjon er det cirka 250 studenter første år. Disse har fire eksamener hvert semester, slik at antall begrunnelser på ett semester bare for dette kullet ville blitt 1000.

— Hvis vi tar med alle kull og hele året, blir det mange tusener med begrunnelser som må gis. Jeg håper studentene tenker gjennom hva det vil gå på bekostning av hvis vi skal gi begrunnelser til alle, sier hun.

Ifølge Ellekjær er det mye jobb å skrive begrunnelsene.

— Foreleserne lager riktignok notater til seg selv som de tar med i møtet med ekstern sensor, men det må jobbes en del med disse for at de skal få en form som gir studentene noe læringsutbytte, sier hun.

Hun sier at spørsmålet om begrunnelser for eksamenskarakterer har vært diskutert blant de ansatte på instituttet i det siste, og holdningen er at man heller ønsker å fortsette å gi gode tilbakemeldinger underveis.

Har testet automatikk

Fakultet for helsefag registrerte 1404 krav om begrunnelser i 2013, men fakultetet har ingen oversikt over begrunnelser som er gitt muntlig fra sensor til student. Antallet var noe lavere i 2012 og bare 724 i 2011.

I 2011 ble det gjennomført et pilotprosjekt for å teste ut automatisk begrunnelse for karaktersetting ved et av fakultetets institutter. Ifølge seksjonsleder Else Moe var studentene fornøyde, men lærerne og spesielt administrasjonen fikk en del merarbeid. Ved et annet institutt er det blitt gjennomført automatisk begrunnelse for strykkarakter.

— En utdanning har invitert studentene til gjennomgåelse av gjennomført eksamen, der forventning til besvarelse og tilhørende vurdering ble gjennomgått. Antall etterspørsler etter begrunnelse i etterkant sank da påtakelig, skriver  hun i en epost.

Mange misfornøyde

En stor andel av studentene ved HiOA er ikke fornøyd med oppfølgingen og tilbakemeldingene de får fra lærerne ved høgskolen. Når Studentparlamentet oppfordrer alle studenter til å kreve begrunnelse, er en del av arbeidet for å gjøre dette bedre.

Ifølge Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUTs) studiebarometer er 41 prosent av studentene ved høgskolen ikke tilfreds med individuell oppfølging og 26 prosent er ikke fornøyd med kvaliteten på tilbakemelding på eget arbeid.

Fagpolitisk ansvarlig, Suzanne Nordgård, sier at den viktigste grunnen til å be om begrunnelse er nettopp læringsutbyttet.

— Noen setninger om hva som var bra og hva som var dårlig i besvarelsen vil være nyttig og gi et godt læringsutbytte for de fleste studenter, uansett om de har gjort det godt eller dårlig, sa hun til Khrono nylig.

NOKUT-refs

Da studiebarometeret ble lagt fram nylig la NOKUT-direktør Terje Mørland spesielt vekt på manglende oppfølging og tilbakemelding.

— Når det gjelder individuell oppfølging og tilbakemeldinger til studentene har institusjonene i sektoren en jobb å gjøre. Tettere oppfølging og bedre tilbakemeldinger var ett av hovedmålene i hele kvalitetsreformen, og da er ikke dette resultatet godt nok, sa  han. 

Det er Lov om universiteter og høgskoler som regulerer adgangen til å klage på karakterer. Der står det at kandidatene har rett til å få en begrunnelse, men at det er opp til sensor om den skal gis muntlig eller skriftlig. Vanligvis er fristen for å be om begrunnelse en uke etter at karakteren er meddelt, mens sensor deretter har to uker på seg til å komme med den.