rettssak
Jussprofessorer hardt ut mot dom i erstatningssak
«Hårreisende» og «dyptgripende» skriver professor emeritus Jan Fridthjof Bernt om dommen i Kristoffer Høisæther-saken.
Nylig falt dommen i saken mellom tidligere Universitetet i Bergen-student Kristoffer Tyssøy Høisæther og Kunnskapsdepartementet.
Høisæther hadde saksøkt Kunnskapsdepartementet for tapt arbeidsinntekt etter at den lokale klagenemnden ved Universitetet i Bergen (UiB) mente at han var uskikket for lektoryrket. En avgjørelse som senere ble omgjort i Felles klagenemnd.
Studenten har ment at et intervju han gjorde med nettstedet Resett ble starten på en mobbekampanje mot ham.
Den tidligere studenten fikk ikke medhold i erstatningskravet på nesten 1,5 millioner kroner i Hordaland tingrett.
Det reagerer både jussprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo og professor emeritus Jan Fridthjof Bernt på.
«Upresise kriterier»
Bernt peker på to punkter ved denne saken han mener er problematiske. I et Facebook-innlegg viser han til at Universitetet- og høgskoleloven gir institusjonene altfor mye makt i skikkethetsvurderinger.
«Reglene i Universitets- og høyskoleloven om utelukkelse fra studiet ut fra en skikkethetsvurdering, gir institusjonene altfor mye makt til å treffe vedtak med dyptgripende virkninger for enkeltmenneskers liv og fremtid, ut fra altfor upresise kriterier», skriver Bernt.
— I skikkethetsvurderinger skal man være forsiktig med være for moraliserende i bedømmelsen. Det handler ikke om personen, men deres evne til å utøve yrket, sier Bernt til Khrono, og påpeker at han uttaler seg rent prinsipielt om saken og at han ikke har lest dommen selv.
Han mener det er «hårreisende at den norske stat skal være unntatt fra erstatningsansvar for ulovlige vedtak som påfører borgerne store økonomiske tap og personlige belastninger, fordi feilen var «unnskyldelig»».
Sammenligner med Nav-skandalen
Regjeringsadvokaten argumenterte i retten for at det ikke var et såkalt objektivt erstatningsansvar dersom en statlig institusjon traff et vedtak som senere ble erklært ugyldig. Hun viste til rettspraksis der et slikt ansvar også blir trukket frem som uheldig.
Den vurderingen deles av dommeren i saken.
«Det foreligger dessuten også etter rettens syn forholdsvis sterke samfunnshensyn som tilsier at det må kunne gis rom for å treffe feil og derved ugyldige vedtak, uten objektivt ansvar (...) Det taler også mot ansvar at det er tale om konkret anvendelse av et regelverk hvor nokså sterke innslag av skjønnsmessige kriterier og vurderinger kommer inn», står det skrevet i dommen.
Bernt viser til Nav-skandalen for sammenligning.
«Norske borgere må ellers leve under regelen om at vi alltid må ta ansvaret for våre handlinger, selv om vi trodde de var lovlige. Sammenlign med NAV-skandalen: Borgere som reiste til utlandet mens de mottok trygd, ble ikke hørt da de sa de trodde dette var lovlig, og blir avspist med en nærmest symbolsk erstatning når det viser seg at både NAV-vedtak om tap av trygd og fengselsdommer var ulovlige. Her er det forskjell mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker», skriver Bernt.
Håper på anke
Høisæthers advokat Andreas Møller skriver i en SMS mandag ettermiddag at en endelig beslutning om å anke dommen foreløpig ikke er tatt.
Blant dem som håper Høisæther anker er jussprofessor Olav Torvund. I en Twitter-melding skriver professoren at det kan settes mange spørsmålstegn ved dommen.
Jeg har ikke lest dommen. Men basert på omtalen i @AvisenKhrono kan det settes veldig mange spørsmålstegn ved denne dommen. Jeg håper den blir anket. https://t.co/HixYigGnob
— Olav Torvund (@olavtorvund) May 26, 2022
Etter å ha sett kjapt på dommen, sier Torvund til Khrono at han stusset på skikkethetsvurderingen som er gjort.
— Det virket ikke som om det er gjort en solid vurdering - litt som å stikke fingeren i været, sier Torvund.
Han sier at det er noe grunnleggende problematisk med skikka-vurderinger.
— Det er et relativt spinkelt grunnlag å vedta et yrkesforbud på.