Julekspertene uttaler seg om «alt» før jul — fra pynt til jomfru­fødsler og sexlyst

I førjulstiden er media spekket med artikler om julen. Den siste uken før jul har vi blant annet kunne lese om at man kan bli kåt av kanel. Duften av vanlige julekrydder, som for eksempel kanel, kardemomme, nellik og muskatnøtt, kan nemlig føre til både økt følelse av forelskelse og bedre sexlyst.

Det er professor i farmakologi ved Uit Norges arktiske universitet, Aina Westrheim Ravna, som forteller om dette til iTromsø.

— Kanel har blitt brukt som afrodisiakum i Østen. Det påvirker ikke bare belønningssentrene i hjernen, men også blodtilførsel til kjønnsorganene, uttaler Ravna.

Jul og besteforeldre

Hun er langt fra den eneste eksperten som har stilt seg til disposisjon for media i førjulstiden. OsloMet har sendt ut en stor oversikt med en rekke forskere som kan uttale seg om nærmest hva det måtte være som har med jul å gjøre.

Professor i folkloristikk og etnologi, Ingun Grimstad Klepp, kan for eksempel uttale seg om både julefeiringen generelt, julepynt, juleklær, julegardiner, juleritualer og bærekraftig jul.

Aldersforsker Katharina Herlofson kan si mye og mangt om jul og besteforeldre, og lurer man på noe om den store bulkedagen før jul, er universitetslektor ved yrkesfaglærerutdanningen, Kai Andre Fegri, riktig mann å kontakte.

Også Universitetet i Bergen har – tradisjonen tro – sendt ut en oversikt med eksperter på nesten alt man måtte tenke seg som har med jul å gjøre.

juletradisjoner

Rakfisktips fra rektor Stølen

Gavepsykopat?

Forskning.no melder at gave-systemet er egnet for psykopater.

Veldig få mener at julen hadde vært koseligere uten gaver, ifølge en SIFO-rapport om julegavetrender fra 2012. Men i noen tilfeller bør du tenke deg litt om før du gir eller tar imot en gave, står det i artikkelen.

Sosialantropolog og forsker Runar Døving er ikke i tvil om at gaver kan brukes til å kontrollere og manipulere.

– Ja, det er klart det kan det. Det sosiale gavesystemet er jo egnet for psykopater, sier han.

Jomfrufødsel

Til Titan.uio.no forteller professor i biologi, Klaus Høiland, mer om hvordan en jomfrufødsel fungerer.

— Teoretisk sett, om Jesus hadde vært en kvinne, ville det ha vært en hypotetisk mulighet, sier Høiland.

Fenomenet Høiland forteller om, er en form for jomfrufødsel hvor en hunn kan gi opphav til nye hunner. Siden hun bare kan ta av sitt eget arvemateriale, vil alle barna også være hunner.

Men ifølge Høiland er det svært lite sannsynlig at Juleevangeliet var en naturvitenskapelig jomfrufødsel slik det gjerne blir fremstilt.

Tidlig julepynting

Julen kommer litt tidligere for hvert år, og julestria er i gang for ekspertene allerede i november. På Minmote.no kommenterte førsteamanuensis Herleik Baklid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fenomenet tidlig julepynting og hvorfor dette provoserer.

Han tror folk kan kjenne på et slags sinne på grunn av tradisjonsendringer.

– De som er vokst opp med gamle tradisjoner og holder fast ved dem, vil kanskje reagere på endringer. Det er menneskelig. Tradisjoner knyttet til julen er ofte dypt forankret, fastslår han.

Hvorfor er det slik?

En av dem som står på Universitetet i Bergens juleekspertliste, er medieprofessor Jens Elmelund Kjeldsen, som ifølge oversikten kan besvare mediehenvendelser som dreier seg om juletaler og nyttårstaler.

Men det vi lurer på, er hvorfor det er slik at media — når det nærmer seg jul — elsker å kontakte forskere om løst og fast som man gjerne går rundt og tenker på i denne tiden.

— For det første så må jeg si at det er veldig bra at mennesker som har jobbet intenst og forsket på mange ulike temaer, får muligheten til å fortelle om det de har funnet ut i media. Samtidig er det minst like bra at så mange forskere faktisk benytter seg av denne muligheten, sier Kjeldsen.

Folk tenker ekstra mye

Førjulstiden og selve julen er en periode av året som skiller seg ut fra resten av året. Derfor mener Kjeldsen at det er naturlig at folk tenker ekstra mye over hva som egentlig skjer i hverdagen, det være seg hva vi spiser på julaften eller i det hele tatt hvorfor vi feirer jul.

— Og nettopp derfor er det bra at forskere som faktisk har peiling på dette, stiller opp for media. Her må også kommunikasjonsavdelingene få skryt for å formidle kompetansen, og selvsagt også mediene, som faktisk får disse artiklene ut til folket, sier Kjeldsen.

Han forteller at denne måten å bruke forskere på er ganske vanlig her til lands og også i mange andre europeiske land, mens det for eksempel i USA sitter lengre inne å bruke forskere som såkalte eksperter i media.

— Når forskere og professorer stiller opp og deler av sin kunnskap rundt noe som handler om hverdagen, gir det oss gjerne en bedre forståelse av verdien av forskning, sier medieprofessoren ved Universitetet i Bergen.