Iranske tilstander på UiO

Tidligere har det vært slik at alle kan stille til valg som rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Med universitetsstyrets nye vedtak, blir det nå slik at bare personer med professorkompetanse kan stille.

I 2013 stilte studenten Torkil Vederhus til valg som rektor, og fikk 29 prosent av stemmene.

At en student kunne få såpass mange stemmer, var selvfølgelig flaut for motkandidaten, nåværende rektor Ole Petter Ottersen. Men samtidig var det sunt for universitetsdemokratiet og førte til at det ble et reelt valg, siden det ellers ville vært bare en kandidat (Ottersen). 

Akkurat dette hindrer universitetsstyret effektivt med sitt nye valgreglement.

I Iran er Vokterrådet den øverste myndigheten, blant annet med ansvar for å sile ut kandidater som stiller til presidentembetet. Utrolig nok, er det samme systemet nå innført på UiO.

Vokterrådet kalles på universitetet søkerkomité og skal sile ut kandidater til rektorvalget, slik at man bare har «godkjente» kandidater som stiller til valg.

I begge tilfeller insisterer lederne på at det er demokratisk. Det er det ikke. 

Sammenlikningen kan virke ekstrem, men den er nødvendig for å understreke alvorligheten i det overtrampet mot demokratiet og det akademiske fellesskapet, som universitetsstyret nå har utført.

Det akademiske fellesskapet bygger på medbestemmelse, deltakelse og likeverdighet.

Derfor sitter vitenskapelige ansatte, teknisk-administrativt ansatte og studenter sammen i alle styrer på UiO. De ulike delene av universitetet utfyller hverandre og får frem det beste i hverandre, til det beste for universitetet.

Dette mangler tydeligvis universitetsstyret forståelse og respekt for.

Det er heller ikke første gang universitetsstyret viser mangel på respekt for universitetsdemokratiet, men dette er allikevel det verste eksemplet så langt.

Med ett enkelt vedtak har styret gitt det akademiske fellesskapet et alvorlig slag og økt avstanden mellom professorene og studentene.

Det er en trist utvikling.

Vedtaket er også et alvorlig angrep på likestillingen ved universitetet. Mindre enn 1/3 av professorene er kvinner. Blant førsteamanuensiser og postdoktorer er omtrent halvparten kvinner. Ved å ekskludere førsteamanuensiser og postdoktorer, sier man samtidig at rektoren skal velges fra en gruppe som stort sett består av menn.  

Heldigvis er det ikke for sent å snu. Så, kjære universitetsstyre: Gi avkall på de totalitære tendensene og ta tilbake demokratiet. La alle stille til valg og la den beste kandidaten vinne.